En dårlig julemamma!

 

Er det noe jeg har lært den siste tiden så er det at det finnes ganske mange faktorer som avgjør hvordan jeg er som mamma. Vi er alle bare mennesker og begrepet “supermamma” er kanskje ikke så heldig. Det finnes ingen superkrefter. Det som derimot finnes er betingelsesløs kjærlighet, mot og viljestyrke. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Jeg tror hundre prosent på at de aller fleste mødre hele tiden gjør det de mener er best for barna sine. Hva som er riktig og galt vil det aldri finnes noen fasit for. Og så lenge det ikke skader barna burde man heller aldri legge seg opp i hva andre gjør, tenker eller mener. 

Jeg har altså lært meg den siste tiden at det er uendelig mange faktorer som avgjør hvordan jeg er som mamma. Som resultat har jeg også pekt ut to gjengangere som gjør meg til en litt dårligere versjon av den mammaen jeg egentlig er.

Jeg har altså kommet frem til at jeg er en dårligere mamma når jeg:

1. Er sliten.

2. Er stresset.

 Jeg føler utrolig nok at jeg stort sett har mammahodet over vann. Derfor blir jeg alltid ekstra overrasket over meg selv når jeg ut fra de to faktorene plutselig drukner litt. 

Da tenker jeg igjen at jeg kan jo ikke være alene? Dette må jo være to ganske avgjørende følelser for mange. 

I går leste jeg en kommentar under et blogginnlegg som fikk meg til å tenke på akkurat dette. Blogginnlegget handlet nok en gang om at barna ikke trenger noen pakkekalender. Under var det en som hadde skrevet “Men, jeg koser meg med det. Det koster meg lite penger fordi jeg bruker lang tid på det og barna mine blir kjempeglad.” 

Plutselig gikk det opp for meg at dette er ekstra viktig nå i julen. Jeg syns det er fint at man tar opp presset på pakkekalender, men det er jo så mange ting man egentlig ikke trenger. Man trenger jo ikke å bake sju slag heller, eller vaske hver krok i hele huset. Man trenger ikke å sette i gang et heidundrade juleverksted eller invitere hele familien på julegrøt. Og det at man skal føle seg presset til det bare fordi andre gjør det er jo et problem som ligger hos en selv.

Man MÅ aldri gjøre noe. Faktisk er vi så heldig at vi av egen fri vilje kan velge å gjøre de tingene som gir oss glede og energi. 

Noen koser seg med baking, andre med pakkekalendere. Noen elsker å ha gjester, andre liker å lage pynt. 

Altså, man kan si så mye man vil om presset rundt julekalendere, men JEG for eksempel kjenner ekstra på presset rundt rampenissen. For meg er det ti ganger mer utfordrende akkurat nå å skulle bruke fantasien min på det en å lage en pakkekalender som jeg har gjort så mange ganger før. 

Og er det en ting jeg vet er det at barna mine kommer til å ha en mye finere jul foran en julefilm med en overskuddsmamma i sofaen, en med en hesblesende stresset bakemamma. 

Så du? Drit i hva alle andre sier, drit i forventningene og drit i presset! Gjør det du liker å gjøre og dropp resten. Også bruker du heller den tiden sammen med barna dine. Du kommer ikke til å angre. 

 

Klem M

 

Strikkeoppskrift – Mellowgenser med boblete ermer!

 

Hadde nok egentlig aldri trodd at jeg kom til å dele en strikkeoppskrift på denne bloggen. Men, siden så mange spurte om den på instagram tenkte jeg at det var like greit å legge den ut her. Jeg er ingen strikkeoppskrift kreatør (heter det det? haha) men jeg prøver så godt jeg kan. Så her kjør vi:

 

Genseren er strikket i Drops Eskimo – rundpinner nr 8. Jeg brukte ca 10 nøster i lysegrå. Oppskriften er størrelse XS men jeg vil tro at man kan legge på noen ekstra masker både på forstykke/bakstykke samt ermene for å få den litt større uten at proporsjonene forsvinner.

Forstykke

Forstykket og bakstykket strikkes frem og tilbake hver for seg. Legg opp 60 masker. Strikk vrangbord (2 rette og 2 vrange) i ca 5 cm. Fortsett så med glattstrikk til arbeidet måler ca 40 cm. Dette er en ganske kort variant, ønsker du den lenger strikker du bare så lang du vil ha den. 

Bakstykke

Strikk som forstykke. 

 

Sy så forstykket til bakstykket. Ca 16 cm inn på hver skulder. I sidene syr man inn ca 20 cm dersom lengden på genseren er 40 cm, har du strikket den lenger legger du bare til de ekstra cm du har strikket. For ermene skal du ha en åpning på ca 22 cm fremme og bak (omkrets 44 cm til sammen i hullet der armen skal sitte).

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Ermer

 

Legg opp 22 masker. Ermet skal også strikkes frem og tilbake på pinnen. Strikk vrangbord ca 5 cm. Strikk  1 omgang glattstrikk hvor du øker til 46 masker. Nå skal vi starte på boblene. Hvordan du gjør det finner du på denne videoen:

Hvordan strikke bobler.

 

​Følg bolleoppskriften til ermet måler ca 40 cm. Sy sammen ermet under før du monterer det til bolen. Da er det enklere å feste ermene riktig. Husk å starte i armhulen med der hvor du endte når du sydde sammen ermet. Da får du sykanten under. (Proff oppskrift skriving her si, haha).

 

Hals

 

Ta opp alle maskene rundt halsen med en liten rundpinne. Strikk rundt (altså ikke frem og tilbake) vrangbord til halsen måler ca 12 cm. Her lønner det seg å strikke løst samt felle løst av. Halsen kan du brette ned eller bruke på høykant!

 

Håper oppskriften ble forståelig, hihi!

Send meg supergjerne bilder eller tag meg på instagram om du skulle bruke den, da hadde jeg blitt glad!

 

Klem M

 

 

 

 

 

Og der røyk vi på julesmellen!

 

Processed with VSCO with a5 preset

Først av alt vil jeg bare avklare et par ting etter gårsdagens innlegg. Det var ikke et rop om hjelp. Heller ikke en kodet versjon av psyken min. Jeg har det skikkelig bra!! Jeg tenker bare veldig mye på de som ikke har det så bra om dagen og vet at de går en hard tid i møte nå. Jeg har ikke slitt meg psyken min siden jeg hadde angst som tenåring. Men, jeg klarer å sette meg inn i hvordan det må være når jeg som ikke har tunge tanker til vanlig kan være litt ekstra nede i perioder. Derfor skrev jeg innlegget. Rett og slett fordi jeg skulle ønske at toleransen for å søke hjelp generelt var litt lavere.

 

Når det er sagt må jeg innrømme at vi gikk på en skikkelig smell i dag. En skikkelig julesmell. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Vi har pyntet hver krik og krok i huset. Eller det var litt jug, for til å være en skikkelig julete familie har vi overraskende lite julepynt. Nå har vi i alle fall røsket frem alt vi har. 

Processed with VSCO with a5 preset

Ta en sykt julete fyr…

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

…sett ham sammen med en syk julete jente. Få dem til å lage noen barn og vips der har du oppskriften på en kvalmt julete familie. 

Jeg blir like glad hver gang vi drar frem juletreet vårt. Det kjøpte vi på impuls et eller annet sted jeg ikke husker for to år siden. Når vi pakker det ned glemmer jeg hvordan det ser ut og tenker at det sikkert er helt forferdelig, men så kommer jeg på at det faktisk er ganske fint. Nå gleder jeg meg skikkelig til noen dager med julemusikk, kakebaking og gavepakning. 

For meg er dette virkelig den fineste tiden på året. 

Har du pyntet enda?

Klem M

Kanskje burde vi være mer forberedt på livet!

 

Livet er ikke for pyser. 

Ikke i det hele tatt. Faktisk tror jeg de aller fleste en eller annen gang har måttet brette opp ermene, skyte frem brystet og stålsatt seg for ikke å gi opp alt. 

Livet er ikke for pyser. 

Det er oppturer høye som fjell og nedturer så dype at det kan føles som om man aldri skal klare å komme seg opp igjen. Også vet vi liksom at de kommer, både oppturene og nedturene. Vi vet bare aldri når, eller hvordan, eller hva. 

Jeg er kanskje i overkant glad i å planlegge, men noen ganger skulle jeg ønske at man var mer rustet for alt livet har å by på. Man bruker minimum 10 år på skolebenken. År hvor man lærer å skrive, regne, peke ut land på kartet. Man lærer livssyn, religioner og har et lite snev seksualundervisning. Før det hele avsluttes med at man skal finne ut hva man vil bli i livet. Men, hvor mye lærer vi egentlig om den vi er? 

Når vi mennesker møter på hindringer i livet oppsøker vi ofte hjelp. Mennesker som kan hjelpe oss å sette ting i perspektiv. Psykologer, mentale trenere eller kanskje bare venner med gode ører. Jeg er jo ingen ekspert. Men noen ganger lurer jeg på hvordan det hadde vært om man fikk snakke med noen før det hadde gått galt? Det blir jo nesten som å lese bruksanvisningen etter at man har skrudd alt sammen ferdig feil. Man får jo rettet det opp, men det hadde kanskje vært deilig å sluppet å gjøre det to ganger. 

Jeg vet jo at man aldri kan forberede seg på nedturene. At man aldri kan være forberedt på at noen man er glad i dør, at forholdet ens ryker eller at man mister jobben. Men, jeg tror likevel at man kan ha lært seg teknikker for å takle det bedre. For selv om vi er mer åpne en noen gang, og vet mer om hverandre en noen gang tidligere har vi også mye høyere forventninger til livet. Jeg vil tørre å påstå at vi har høyere oppturer og dypere nedturer. At hele samfunnet vårt nesten er litt manisk depressivt. Fordi samtidig som vi ser mer og mer av hverandres hverdag, setter vi også større krav til hvordan vår egen skal være. 

Jeg vet at jeg snakker for meg selv og mitt eget lille planleggingsego, men det er virkelig fryktelig mange ting jeg skulle ønske jeg kunne lært av andre gjennom tiden. Som teknikker for positive tanker, hvordan jeg kan legge bort litt av de høye forventningene jeg har til meg selv eller hvor viktig det er å elske seg selv for å kunne elske andre. Jeg skulle ønske at noen kunne gitt meg noen verktøy jeg kunne brukt i konflikter, fortalt meg at døden er naturlig selv om den er vond og mest av alt gitt meg følelsen av at alt kommer til å ordne seg uansett. 

Jeg skjønner jo at det er vanskelig å forberede alle på alt, men det hadde vært fint med noen få stikk her og der. Psykisk helse er et stort tema om dagen og jeg har bare så sykt troa på føre var prinsippet. 

Kjenner du på noe? Ta tak i det! 

Lurer du på noe? Søk det opp!

Tenker du på noe? Luft det ut! 

Har du det vanskelig? Tenk at du kan få det bedre! 

Livet er virkelig ikke for pyser, men det vet vi jo alle. Så kanskje vi alle skal ta i et tak, spre om oss med åpenhet og nestekjærlighet. Passe på at ingen av oss trenger å være pyser i det hele tatt!

 

Klem M

Små gleder!

 

Dagene frem til Desember raser av gårde. Jeg er helt sikker på at det ikke gikk like raskt i fjor. Nå skal det sies at det ikke akkurat hjelper at vi reiser av gårde til Spania like før julaften. Jeg går jo dermed glipp av de dagene jeg og veldig mange menn løper rundt i panikk for å ordne gaver. Nå må jeg liksom tenke langt frem i tid. Mange gaver skal av gårde til vestlandet og vi må tenke praktisk i forhold til pakking. 

Jeg er med andre ord faktisk ganske stressa i år. Om mulig enda mer en jeg bruker å være. Det setter heldigvis ikke noen demper på stemningen. Det er fortsatt bare November men jeg har julestemning helt ut til fingertuppene. Det skal den lille herremannen på bildet få mye av takken for. Han er helt i ekstase i år. Jeg vil jo kanskje si at det er den første julen han virkelig forstår greia. Det smitter skikkelig. 

Jeg tror på ingen måte at man trenger barn for å finne julegleden. Den tror jeg man bare har inni seg. Men, jeg tror at det er litt enklere å lete den frem når man kan dele den med små forventningsfulle mennesker. Det er noe med å vente på nissen, bake litt skakke julekaker og lage snål julepynt. Noe ekstra fint med å ha masse kuler tett i tett nederst på treet, glitter på de rareste steder og noen som kniper litt på pakkene. 

Nå gleder jeg meg skikkelig til Desember er her. Til kakebaking, juletrepynting og alt. 

 

Julen ass!

 

klem M

En gamingfrues bekjennelser!

 

 

Det er mange fruer jeg hadde sett for meg å bli i livet. Og selv om jeg ikke helt er så gira på frue stempelet, så er man jo en gang frua til den man er sammen med uansett om man definerer seg som det eller ikke. Nå skal det også sies at jeg har en del valg når det kommer til fruetittel siden min kjære samboer er en mann av ambisjoner. Dette fører igjen til en hel drøss av både hobbyer, jobber og jobbyer som vi kaller det. 

Helt ærlig bytter det jo av seg selv hvilken rolle jeg egentlig har. De siste dagene vil jeg si jeg har vært sjakkfrue, noe som for så vidt har vært fryktelig kjedelig. 

Men, denne helgen inntar jeg en fruetittel jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd jeg skulle ha. 

Denne helgen er jeg GAMINGFRUE. 

 

ALTSÅ HÆ?

 

For 5 år siden ble jeg sammen med en fyr som ikke en gang hadde playstation, nå delvis livnærer han seg av å spille dataspill. Forstår jeg det? nei ikke i det hele tatt. Syns jeg det er litt morsomt? ja litt. 

 

Jeg har alltid syns det er gøy å spille selv. Altså jeg er ikke helt der at jeg setter meg ned alene hjemme og spiller dataspill. Men, jeg tar gjerne en playstationkveld med kjærligheten eller en runde Minecraft med snuppeliten. Det jeg ikke klarer å forstå er at man kan gjøre det til en jobb.

 

Så nå er jeg altså frua til en som gjør akkurat det, uten at jeg forstår det. Og i helgen skal de ha et gamingevent som jeg skal være med på. Det blir koselig på mange måter. Koselig fordi jeg får et innblikk i hva det egentlig går ut på og fordi vi får en kveld barnefri for første gang på veldig lenge. 

 

Så gjenstår det bare, hva skal egentlig denne gamingfruen ha på seg i morgen? 

 

God helg da søtinger!!

HJELP! Hva er det egentlig jeg holder på med nå?!

 

Det finnes sikkert tusen ord for å beskrive alle følelsene jeg går gjennom akkurat nå. 

Men jeg tenker det får holde med lettelse, nysgjerrighet og total angst. 

Jeg har åpnet et kapittel i livet jeg trodde jeg hadde lukket for lengst. Men noen ganger snur ting så fort at man bare må kaste seg på skal man klare å holde følge. 

I Januar blir jeg student. HJELP! 

Den siste tiden har jeg skrevet uendelig mange innlegg om det å gjøre som man selv vil. Kanskje har jeg også litt prøvd å fortelle meg selv at jeg må satse på det jeg ønsker meg. Og jeg vil jo jobbe med sosiale medier. Eller medier generelt egentlig. Og akkurat nå føles det veldig riktig å skulle studere digital markedsføring. Selv om magen min danser samba og hodet mitt roper at det også finnes grunner til at dette ikke nødvendigvis er tidenes beste ide. 

Shitt au. 

Nå er det gjort. Eller bestemt rettere sagt. 

En gang for noe som føles ut som hundre år siden sa jeg at jeg ville jobbe med reklame når jeg ble stor. Et sted på veien må jeg ha mistet drømmen, eller kanskje bare dømmekraften. Jeg har prøvd og feilet, men nå føler jeg virkelig at jeg er på riktig sted og DET føles skikkelig bra. 

Kanskje var det det som var meningen med at jeg ble syk. At jeg rett og slett skulle få muligheten til å se at jeg fortsatt kunne oppfylle drømmen min. Kanskje var det den lille dytten i baken. 

Nå er i alle fall første steg tatt. 

 

Hjelp, hjelp, hjelp men jippi!

 

Klem M

Mine topp 10 “moments” i livet!

Jøss, det er når man skal skrive ned slike ting som det her man innser hvor A4 livet ens egentlig har vært, haha! 

På min liste over topp 10 moments eller på godt norsk hendelser i livet finner du verken fallskjermhopp eller gjeve priser, men gosh for en liste likevel. Jeg setter så uendelig stor pris på alle de fine tingene som har skjedd i livet mitt hittil. Sleng på et aldri så lite giftemål, muligens enda en baby og drømmejobben så er lista komplett. Det er mange fordeler med å blogge, en av de er at du ofte får muligheten til å sette ting i perspektiv. 

Derfor vil jeg gi alle en liten utfordring. Det høres kanskje teit ut, men jeg lover deg at du kommer til å bli overrasket. Skriv ned de 10 mest minnerike opplevelsene du har hatt i livet ditt. Også leser du dem for deg selv etterpå. Å få ting svart på hvitt er et undervurdert verktøy i hverdagen. Tar du utfordringen? 

Her er i alle fall mine beste øyeblikk i livet:

 

 BARNA MINE!!

 

 

 

Klart de kommer på første plass. Det aller største som har skjedd meg noen gang er å bli mamma. Rart å tenke på at jeg en gang sa at jeg muligens trodde jeg ikke ville ha barn. Nå ler jeg meg ihjel av det. Altså jeg vet at det er skikkelig klisje, men jeg skjønner ikke hva livet mitt hadde vært uten barna mine.

 

KJÆRLIGHETEN

 

 

Noen ganger er det slik at kjærlighet ikke er alt som skal til for å få ting til å fungere. Det var liksom aldri noen selvfølge at det skulle bli oss to uansett hvor mye vi elsket hverandre. Derfor setter jeg uendelig stor pris på at det ble oss og at vi kan dele hverdagen sammen. For selv om han syns jeg er et ordentlig “kjerring gnag” noen ganger og jeg syns at han er en deltidsdust er det ingen andre i hele verden jeg heller vil være “kjerring gnag” for. 

 

 

 Å BLI STORESØSTER

 

 

 

Det er litt vanskelig å sette de opp etter størrelse disse hendelsene siden alt betyr ulikt, haha! Jeg hadde først nummerert, men så tok jeg det bort siden det ble helt feil. Men altså, neste på lista (som ikke står i kronologisk rekkefølge) er å bli storesøster. Herregud så sinna jeg har vært på de to små brødrene mine opp gjennom tidene, men åh så kjedelig barndomsminnene mine hadde vært uten dem. Jeg husker forresten at jeg gråt en skvett når jeg innså at eldste broren min ikke ble en jente og at jeg seriøst trodde mamma tullet med meg når jeg fikk vite at jeg skulle få enda en bror. Nå er jeg bare glad for å ha vært omringet av mye testosteron i barndommen og tror det har gjort meg godt (bill.mrk dramaqueen). 

 

 LAPPEN

 

For en sykt kjip ting å ha på lista tenker du kanskje, for de fleste voksne mennesker har jo lappen. Men jeg er ikke som de fleste voksne mennesker, faktisk føler jeg meg ofte mer som en hjelpesløs åtteåring uten fotfeste i livet. Å ta lappen utsatte jeg til jeg ble 21 år og fryktelig konsekvensbevisst. Jeg var blå på leppene av mangel på oksygen når jeg parkerte bilen etter oppkjøring og kunne ikke tenke meg at et eneste voksent menneske med vettet i behold ville gi meg tillatelse til å håndtere en maskin på flere hundre kilo. At jeg besto med glans uten en eneste anmerkning er derfor et av mine fineste øyeblikk i livet. 

 

 Å BLI TANTE

 

Å bli tante er en ganske fin bonus i livet. Sånne barn man kan låne litt men så levere tilbake når alvoret som bleier, mat eller oppdragelse setter inn. Jeg kommer til å bli en stykk sykt happy bestemor. 

 

 Å FLYTTE FRA VESTLANDET

 

Det høres kanskje rart ut for mange av dere som følger bloggen min fast. For jeg skriver jo ofte at jeg savner vestlandet og gleder meg til å reise dit. Men en av de beste tingene som har skjedd meg er faktisk å få muligheten til å flytte derfra. Jeg skal skrive mer om det i et innlegg senere. Men raskt forklart handler det litt om det å få muligheten til faktisk å savne de tingene man liker med noe, men plukke bort det man hater. 

 

 Å KJØPE HUS

 

​Den ene gangen i livet jeg virkelig føler at jeg casha inn en hel drøss av voksenpoeng. Fader heller, man blir ikke mer voksen en når man sitter i banken, skriver under på å bli gjeldsslave og plutselig eier et helt hus. “Bittersweet” har aldri vært et mer riktig ord en for akkurat det jeg føler rundt huskjøp. Det er liksom helt villt gøy og spennende men skikkelig skummelt på samme tid. Det aller værste var når lånesummen plutselig viste seg i nettbanken min, altså må de virkelig det? Din saldo: – millioner. HJELPES!

 

 Å REISE PÅ KJÆRESTETUR

 

Kanskje en litt snodig ting å sette inn mellom alle de livsavgjørende greiene jeg har rablet ned her. Men, jeg har vært mamma så lenge jeg kan huske. Jeg har faktisk vært mamma siden før jeg i det hele tatt hadde muligheten til å reise utenlands aleine. Og når jeg og kjærligheten ble sammen, ble vi liksom en familie med en gang. Å reise uten barn har alltid vært veldig uaktuelt for meg, men når muligheten til å reise en uke til spania aleine sammen med kjærligheten bydde seg, grep vi den raskt. Dette er altså tilbake på den tiden vi ikke bodde sammen og hadde uhorvelig behov for tid. Selv om det var veldig rart å være borte fra snuppeliten, var det også en tur og minner vi kommer til å ha med oss for alltid. Det fineste i livet er noen ganger å ha fine ting å se tilbake på når det stormer som verst. 

 

 VÅR FØRSTE JUL I EGET HUS

 

Denne dukka nok opp på lista fordi jeg er helt i ekstase av julestemning om dagen. Tingen er bare at mamma alltid har snakka om sin første jul i eget hus så det har på en måte blitt en greie jeg har gledet meg skikkelig til. Nå ble det hele egentlig en kjempestor fiasko der ingenting gikk som planlagt. Jeg havna på sykehus og kom ikke hjem før sent lille julaften, huset sto på hodet og jeg var fortsatt i en rus av alt mulig. Men, det ble liksom minner likevel. På sin egen måte.

 

 Å MØTE KONGEN

 

Neida, jeg har aldri møtt kongen. Jeg har bare levd et såpass tamt liv at det faktisk ble litt vanskelig å komme på den siste. Så da tenkte jeg lage et aldri så lite overraskelsesmoment her da. Kunne jo ha skrevet ironisk “å bli fridd til” men da tror alle kanskje at jeg prøver å fremprovosere et frieri her og det ville jeg jo aldri ha gjort, kremt. Neida. 

 

Så det var mine topp ti, eller ti av mine er vel rettere sagt fordi det er nok mange ting som har skjedd som ikke kom ut av hodet i dag. Det er derfor det er så fint å skrive ned. Plutselig kommer man på ting man rett og slett har glemt litt. 

 

klem M

Du e ikke som de andre, du e ikke som de andre. Æ treng ei sånn som dæ!

 

Musikk er en viktig del av livet  mitt, kanskje ikke så rart egentlig. 

Noe av det fineste med musikk er hvordan en og samme låt kan bety helt forskjellige ting fra person til person. 

En låt som minner noen på kjærlighet kan minne andre på sorg. 

En låt som gjør noen triste kan gjøre andre glad. 

Jeg har for eksempel hele livet mitt trodd at den låta fra Depeche mode som går sånn “All I ever wanted, all I ever needed Is here in my arms” handlet om kjærlighet til en jente. Hadde jeg visst at den handlet om kjærlighet til narkotika hadde jeg nok følt den annerledes. 

Akkurat sånn er det også med den nye låta til Sondre Justad. For samstundes med at mange nok drømmer seg bort i en koselig kjærlighetshistorie med fullt fokus på henne, den søte jenta. Sitter jeg igjen med panikk for ordene “de andre”. 

Panikk var kanskje å ta litt hardt i. Men et underlig lite snev av angst kan man vel kalle det. 

“De andre”, er det ikke egentlig det vi er i ferd med å bli alle sammen? Eller i det minste mange av oss? 

Er det egentlig så lenge igjen før alle linjer mellom inspirasjon og kopiering er helt visket bort? 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg vil gjerne være den som ikke er som de andre. Hun som følger egne veier, tar valg basert på egne meninger inspirert av den vakre og opplyste verden vi lever i. For selv om verden blir mindre og mindre er det fortsatt plass til at alle kan være slik de ønsker å være. 

Det snakkes så mye om presset vi føler. Det er mye av det, press altså. Fra alle kanter hele tiden. Spesielt preger det kanskje den yngre generasjonen. 

Vi må bare slutte å fokusere så mye på det, ta tilbake sjefsrollen i eget liv og slutte å skylde på andre en oss selv. 

Vet du hva jeg tror? Jeg tror heller ikke at du som leser dette ønsker å være som de andre. Og vet du hvor du skal starte? Ved å bare være deg selv. La deg inspirere til gode valg. Inspirere til å male stua, løpe en tur i skogen, lage en god middag. Men gjør det fordi du ønsker det, IKKE fordi du føler at du må. 

Det fører meg videre til enda en Sondre Justad låt (har jeg sagt at jeg er fan? haha) hvor teksten egentlig er fryktelig relevant for alle. 

“Hvis æ visste at æ sku dø snart
Hadde æ da vært fornøyd
Med måten æ lev på?”

Om svaret er ja, hurra for deg! Om svaret er nei, så er det bare et menneske som kan endre det. Og det er deg selv. 

Drit i hva alle andre tenker, ikke vær som de andre, gjør akkurat det du vil og lev livet slik du ønsker. Du lever det jo tross alt bare en gang! 

 

Klem M

 

6 Yoga øvelser for nybegynnere man kan gjøre hjemme!

Du vet når man blir så oppslukt i noe at man ikke kan skjønne at ikke alle mennesker i hele verden elsker det? Som når man finner en helt sykt god sjokolade eller en film du kan se en million ganger om dagen. Også skjønner du liksom ikke helt hvorfor den sjokoladen ikke konstant er utsolgt eller hvorfor ikke alle snakker om den filmen. Akkurat sånn har jeg hatt det med yoga den siste tiden. Det er så godt for kroppen på så mange måter. Det styrker kjernemuskulatur, får meg til å slappe av og så blir man jo myk av det også. Vinn, vinn, vinn. 

Jeg har prøvd yoga så mange ganger tidligere uten å klare å ta det seriøst. Og tar med det ikke seriøst funker det heller ikke. Når man fjaser, mister man fokuset på pustingen som igjen gjør at det meste er ganske bortkastet både mentalt og kroppslig. Mye av grunnen til at jeg har fjaset det bort faktisk at jeg har gjort øvelsene i timer på treningssenter. JEG KLARER BARE IKKE DEN PUSTINGEN. Det blir bare helt feil for meg å stå i et rom sammen med 30 andre mennesker å puste høyt og gjøre solhilsen. Det hjalp med andre ord mye å begynne hjemme i stedet. Jeg ser fortsatt ut som en kråke, men jeg gjør det i alle fall innenfor husets fire vegger, haha! Om man søker opp Boho Beautiful på YouTube forresten så finner du en kanal med skikkelig bra økter. 

Nå vil jeg også på forhånd advare mot at jeg på ingen måte er noen yoga instruktør, at jeg med andre ord ikke er profesjonell og dermed ikke serverer dere et fullt treningsopplegg. Jeg bare tipser om noen øvelser som jeg har blitt veldig glad i og som jeg gjør flere ganger i uka. Jeg er fortsatt ganske nybegynner, men øvelse gjør mester sies det og jeg tror nok jeg kommer til å gjøre yoga for alltid. 

 

Sier nok en gang at jeg på ingen måte er noen ekspert men her er et knippe av øvelsene jeg bruker å gjøre:

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

PLANK POSE

Enkelt og greit planken. Jeg har alltid vært glad i planken da jeg føler den aktiviserer mange muskelgrupper, spesielt magemusklene. Viktig å huske på at det er mange fallgruver på denne øvelsen, om du aldri har gjort det før anbefaler jeg å få hjelp til å utføre den riktig så det ikke skader kroppen. Prøv å puste og finne roen i øvelsen, men husk å holde kroppen strak. Hold så lenge det føles komfortabelt.

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

TREE POSE

Jeg elsker denne for balanse. Etter at jeg hadde krystallsyken for noen år tilbake har balansen min aldri blitt den samme. Det hjelper heldigvis å trene den opp igjen. Jeg bruker å holde denne i 8-10 pust før jeg bytter bein. 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

LOW LUNGE

Så deilig for både ryggen, beina og hoftene. Om man vil kan man fint ha hendene i bakken. Ved å ta hendene opp gir den ekstra push på balansen, noe jeg som sagt trenger mye av. 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

FORWARD BEND

Her kan du også bare ta tak i anklene, men det gir så god strekk til skuldrene om man griper hendene sammen i front. 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

WARRIOR 3 

Også en helt syk øvelse for balansen! 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

BRIDGE POSE

Denne strekker så godt i ryggen og jobber godt i magen! 

 

Det var alle favorittene, jeg varierer klart mye mer, men dette er de jeg gjør om jeg bare skal ha en lett økt. 

Vil nok en gang informere om at dette ikke er noe jeg kan og at man gjør øvelsene på eget ansvar. Vil også anbefale dere å finne filmer på YouTube før dere setter i gang. Så dere vet at dere gjør det riktig. Jeg vil jo egentlig bare tipse om øvelser jeg syns funker sykt bra!

 

 

 

Nå brøt jeg kanskje 70 jantelov regler i dette innlegget også, men håper det kan være til inspirasjon <3

 

Klem M