Riktig god Lørdag chikas og chikolettos eller noe i den duren. Håper alle har hatt en skikkelig fin dag. Her har den vært lang men moro og i skrivende stund venter jeg på at kjærligheten skal kommer hjem med mat fra mækkern. Skulle egentlig lage skikkelig middag, men noen ganger svikter motivasjonen og i dag lot jeg det bare skje.
Vi hadde en skikkelig seig morgen i dag tidlig, sov lenge og spiste deilig frokost sammen uten noe stress. Tror litt det er derfor den dagen her føles ekstra fin, den startet liksom så bra. I tillegg hadde jeg et skikkelig “moment” i dag tidlig. Jeg har noen ganger det. Der jeg på en måte får livet slengt i trynet, på både godt og vondt. I dag var det på godt. Det er alltid så små ting som skal til for å fremprovosere disse. I dag handlet det fullt og helt om takknemlighet. Det veltet liksom over meg hvor heldig jeg er og hvor uendelig stor pris jeg setter på familien min. Oss fire her hjemme, men også resten av min familie og kjærlighetens. Vi har så mange fine folk i livene våre som vil oss godt! Og det har jeg følt på litt ekstra i dag.
Så var det den overskriften da, jeg er jo ikke noe ekspert på Clickbait. Så den har jo klart hold i virkeligheten. For en stund tilbake fikk jeg nok et innfall om å farge håret mitt mørkere igjen. SÅ jeg spurte på instagram om hva følgerne mine syns. Jeg er jo veldig glad i følgerne mine og de kommer alltid med så bra tips om ting når jeg spør. Men, så er jo ofte faren at man ikke får det svaret man ønsker seg, haha! Så da svarte jo sånn 90% at de ikke ville farget håret da og jeg feiget jo selvfølgelig ut.
Nå har det gått noen uker og jeg har sittet noen timer i frisørstolen i dag. Bildet øverst her er førbilde av det stakkars håret mitt tidligere i dag. Tror dere jeg farget det mørkt likevel?
Vel, jeg har jo såå lyst å vise dere siden det ble så fint. Men, jeg har tatt meg bryet med å filme hele greia så resultatet dukker opp på YouTube-kanalen min i morgen!
Den stakkars bloggen min har virkelig fått lide den siste tiden. 2019 startet med et pang og jeg skjønner ikke hvor alle dagene har tatt veien.
Jeg har jo ikke skrevet et kvekk om julefeiringen vår i spania eller noe. Nå har jeg jo delt en vlogg på YouTube så helt hemmelig har det jo ikke vært. Legger forresten til den nederst her om du ikke har sett den!
Jeg var såå skeptisk til å skulle feire jul noe annet sted en hjemme. Julen har liksom vært ganske hellig for meg etter at jeg fikk barn og jeg har alltid tenkt at det finnes 364 andre dager i året man kan være borte hjemme fra. Men, så endte det jo opp med at vi bare kastet oss i det. Altså det kunne jo ikke skje noe.
Dagen før vi dro spurte jeg følgerne mine om de kunne feiret jul noe annet sted en Norge, tror 90% svarte nei, haha! Så da ble jeg jo enda mer skeptisk.
MEN ALTSÅ HALLO!
Noen ganger bør man virkelig ta et skritt utenfor sin egen komfortsone. Vi hadde den beste julefeiringen noen gang. 2 uker sammen med barna i varmen. God mat, familie, late dager. Det var kanskje ikke jul, jul, men det var jul likevel.
Dagen etter nyttårsaften suste vi hjem og tiden etterpå har vært så fin!
Jeg bruker alltid å ha det litt tungt i Januar, det virker nesten som om mørket flytter litt inn i hodet mitt også. Men, ikke i år. Jeg har så mye giv og det har allerede skjedd så mye bra. Nå vet jeg at jeg er veldig flink på å jinxe ting, men jeg er sikker på at karmaen min er ganske god om dagen.
Jeg har møtt så mange fine folk, har åpnet nye dører og kvittet meg med mye dritt jeg ikke trengte.
Jeg er skikkelig på bærtur om dagen og har kastet med ut i den store skumle YouTube verden! Dette er noe jeg har hatt lyst til såå lenge men aldri turt. Nå er jeg i litt sånn YOLO modus om dagen så da tenkte jeg hvorfor ikke. JEG SYNS DET ER SÅÅ MORO!
Det er kanskje ikke et halvt århundre siden jeg selv var ungdom og usikker på hvem jeg egentlig var. Noen ganger føles det likevel slik. For som generasjon ungdom anno 2000 har det skjedd enorme omveltninger i samfunnet parallelt med min reise fra ungdom til voksen. Kanskje vet jeg fortsatt ikke helt hvem jeg er og kanskje har de store omveltningene også satt sine spor i meg. Men jeg føler at jeg befinner meg midt i den aldersgruppen hvor vi har en fot innenfor overalt. Den gruppen som vokste opp uten internett og dermed fikk bli med fra den humpete starten frem til dit vi er i dag. Derfor drister jeg meg til å si det jeg skal si nå. Det er min mening og jeg mener det bare godt.
Dette høres kanskje brutalt og vanskelig ut, men nå er det virkelig på tide å brette opp ermene og slutte med jakten på syndebukken!!
Det er ett menneske som har ansvar for ens egne handlinger og det er en selv.
Jeg vet ikke om jeg virker helt som typen, men jeg leser faktisk ganske mye nyheter. At det baserer seg på at det ofte dukker opp som linker på sosiale medier har ingenting å si. Jeg får det likevel med meg og det interesserer meg. De siste sakene jeg har kastet blikket over er diskusjoner hvor vidt bransjen har skyld i kroppspress, at Erna Solberg oppfordrer oss til å få flere barn og flere titalls forskjellige informasjonstekster om hvorfor det er bra eller ikke bra å spise kjøtt. “Djiiis fuckins louise”!
For det første, jeg er på ingen måte for reklame av botox, slankeoperasjoner eller rumpeløft. Men, å skulle skylde hele problemet på bransjen går aldri bra. Hva gjør vi da? Vi oppdrar barn som skjønner at de kan skylde alle valg de tar på dem som har fristet dem til det. JA, bransjen er kanskje skruppelløs, men herregud så feil vei vi skyter om vi skal skylde alt på dem. La oss heller lære våre unge at man må stå for alt man gjør og at veien tilbake fra valgene man tar ofte er en frytelig utfordring. La oss lære dem at det finnes uendelig mange valg. At det er forskjell på inspirasjon og påvirkning. At særpreg i det lange løp vinner over kopier og at livet ikke alltid er for pyser.
Så over til Erna som sier at vi bør få flere barn og alle som roper tilbake at det må vi aldeles ikke. Vel hallo? Erna er kanskje statsminister, hun sier kanskje hva hun mener er best for Norge, men hun bestemmer ikke over enkeltpersoner. Ingen grunn til å hisse seg opp. Ønsker du å få barn, gjør det. Ønsker du ikke å få barn, dropp det. Ønsker du det 8 barn så får du det til å funke. Ønsker du deg bare et så stopper du der. Samtidig finner jeg det også rart at jeg midt oppe i denne diskusjonen finner uhorvelig mange som sier at det ikke går å få barn i Norge i dag. Jeg er enig i mye av det de skriver. Det ER vanskelig å være både mamma og arbeidstaker i dag. Det forventes at man skal jobbe lange dager samtidig som barna ikke skal være for lenge i barnehagen. Det er vanskelig å finne faste jobber, økonomisk blir det kanskje mer og mer hardt. Men hallo?! Hvordan kan vi i et av verdens rikeste land sitte å forvente at alt skal legges til rette for oss i alle sammenhenger? Ja det er kanskje både økonomisk og tidsmessig vanskelig å få barn i Norge i dag. Men at det er de eneste problemene skal vi faktisk være lykkelige for. Barna våre blir født inn i trygghet, både medisinsk og samfunnsmessig. I mine øyne blir de fleste barn her født med både ski på beina og en gullbillett i hånden.
Og med det samme vi er i gang la oss gå raskt innom hvor mye folk krangler om hva man skal spise om dagen. La oss spise akkurat det vi vil! Du trenger ikke å bli påvirket av alle hele tiden. Om naboen din er veggis, trenger ikke du å bli det. Man må bare godta at mennesker tenker forskjellig om ting. Du blir kanskje påvirket av hva alle sier? Ikke bli det. Bli gjerne inspirert. Men aldri påvirket til å gjøre noe du selv ikke kan nok om. Jeg er ganske sikker på at alt for mange unge i dag har et kosthold de vet alt for lite om og dermed er skadelig for helsen deres. Dette på bakgrunn av at de har sett noen andre spise slik.
Jeg sier det bare igjen VI MÅ BEGYNNE Å SKJØNNE AT DEN ENESTE SOM HAR ANSVAR FOR EGNE HANDLINGER ER EN SELV.
Det hjelper ikke å henge med geipen over hva alle andre mener at man burde gjøre, eller klage over presset eller si at man føler at man må. Det som hjelper er å lete etter svaret i seg selv.
Hva ville jeg gjort om internett ikke fantes?
Det finnes ikke noen syndebukk og all den informasjonen du får klistret opp i ansiktet hver eneste dag er kommer for å bli. Så bruk den vel, bli inspirert til å ta gode valg men velg selv. For når alt kommer til alt er det bare du som kan rette opp den dagen du trør feil!
Og vet du hva? De kuleste menneskene er faktisk de som er 100% seg selv.
Plutselig var 2019 her. 2018 avsluttet jeg med å være…vel rett og slett demotivert. Derfor ble det meste av sosiale medier lagt bort, bloggen glemt og telefonen holdt batteritiden sin litt mer en et døgn av gangen. DET HAR VÆRT SÅÅÅ DEILIG! Når alt blir mer stress, forventing og irritasjon en kos er det bare en ting å gjøre, vente til det blir bare kos igjen.
14 fine dager i Spania sammen med familien min er nå over og jeg går inn i 2019 med mange rare følelser. For selv om jeg i bunnen føler på aldri så lite frykt rundt det faktumet at 2019 er et år utenfor min kontroll, har jeg aldri gått inn i et år med så god følelse før. Noe sier meg at dette er MITT år, til tross for at jeg egentlig ikke liker oddetall. Det siste året har bydd på mange skuffelser, jeg måtte si fra meg jobben min og engasjementet rundt det jeg driver med på sosiale medier har dalt drastisk sammen med motivasjonen min. Drømmen om å kunne leve av hobbyen min har føltes mer og mer uoppnåelig og helsa mi har rett og slett vært dritt. Kanskje er det derfor 2019 gir meg good vibes. Når man har nådd bunnen kan det jo bare gå en vei? Haha. Neida, så ille føles det ikke altså, men jeg har virkelig troa på året.
Om bare noen dager er jeg plutselig student, jeg har massevis av skisser til YouTube videoer liggende og jeg har mange planer sammen med menneskene mine. Jeg har laget meg større drømmer en jeg noen gang har hatt (dere som har fulgt meg en stund vet at jeg er mer en realist en en drømmer) og når alt kommer til alt føler jeg at jeg har kommet ut av alt i den andre enden som en nye og bedre utgave av meg selv.
I 2019 skal jeg:
Fokusere på studiene
Melde meg som frivillig
Huske å puste
Gjøre ting som gjør meg glad
Sette pris på det jeg har før jeg ser på hva jeg ønsker
Her kommer endelig oppskriften jeg har jobbet med den siste uka. Altså, denne er superenkel og lages glatt på en liten ettermiddag. Greia er bare at Desember virkelig har satt et hugg i meg og at jeg aller helt skulle hatt åtte armer. Men, nå er den i alle fall her og jeg hadde syns det var skikkelig koselig om noen av dere ville prøve å lage den. Jeg har lenge lett etter en slik lue, både i butikkene og i forhold til strikkeoppskrifter, men har feilet på å finne akkurat slik jeg vil ha. Derfor var det jo bare å brette opp armene og lage en selv. Jeg er ganske så fornøyd med resultatet selv, hihi. Av en eller annen merkelig grunn blir bildene så fryktelig uklare i det jeg laster dem opp på bloggen, om du vil se bedre bilde ligger det også på Instagramen min. Den finner du HER!
Hadde også blitt superglad om flere ville like siden min på Facebook, der oppdaterer jeg når bloggen er oppdatert <3
Lua er strikket i Sandnesgarn Modig. Garnet er supermykt og veldig deilig, MEN jeg har allerede bestilt litt forskjellig annet garn som jeg skal prøve å strikke den i. Kommer til å oppdatere når jeg har fått prøvd meg frem. Grunnen til det er at jeg for det første er sikker på at jeg kan finne noe billigere, samt at garnet har svært begrenset valg av farger.
Det du trenger er altså 2 nøster Sandnesgarn Modig, skrikkes frem og tilbake på rundpinne str. 15.
Barn (voksen)
Legg opp 32 (36) masker. Strikk ca. 7 cm med vrangbord, 2 rette og 2 vrange. Dette skal bli oppbretten på lua. Om du vil ha den kortere må du gjerne det. Deretter fortsetter du med å strikke vrang over de rette, og rett over de vrange slik at mønsteret blir likt når oppbretten kommer på. Strikk slik til arbeidet måler 16 (20) cm. Nå skal vi starte fellingen. På neste omgang strikker du to og to sammen i alle de vrange feltene. Strikk så tre pinner før du strikker to og to sammen i alle de rette feltene. Dra tråden gjennom de resterende maskene og fest den. SÅ raskt og SÅ enkelt, hihi.
Sy sammen ryggen og brett opp bretten. Jeg har sydd fast bretten med en liten tråd for å få den til å sitte, men det behøves egentlig ikke.
Så kommer det som alltid får meg tilbake til håndtverkstimene på barneskolen. Nå skal det lages dusk på gamlemåten. Til den store dusken har jeg klippet ut to pappringer med 16 cm i diameter i ytter ringen og 10 cm i inner ringen. Den lille har 12 cm i ytter ringen og 7 cm innerst. Om du aldri har laget dusk før kan du ta en titt på denne instruksjonsvideoen HER!
Pass på at du ikke lager dusken for tett. Den er ofte penest når den får litt pusterom og dette garnet er veldig tykt.
Fest dusken på toppen av lua og svosj er du både varm på ørene og pen på hodet vinteren lang <3
For første gang på veldig mange år, eller egentlig siden jeg var liten ble jeg overrasket med pakkekalender i år! Har egentlig vurdert litt frem og tilbake om jeg i det hele tatt kunne dele at jeg har fått siden verden tydelig er såre urettferdig om dagen og janteloven godt brukt. Nå føler jeg at jeg kan unnskylde det med at jeg på ingen måte er bortskjemt med slike ting. Selv om kjæresten min er fryktelig snill var det veldig uventet å få kalender. Han hadde gjerne hadde gitt meg alle stjernene på himmelen om han kunne, men er alltid den som rusler stresset til butikken på ettermiddagen på bursdagen min og gjerne ringer på veien for å spørre hva han skal kjøpe. Derfor ble seg like ekstra overrasket når det plutselig sto 24 pakker å ventet på meg i stua. “Happy wife, happy life” sies det og jeg tror han syns livet er ganske fint om dagen.
Nå skal ikke dette bli et sånn innlegg som “se hva jeg fikk i pakkekalenderen min i dag”. Den grensa kryssa jeg når jeg viste kjøleskapet mitt i housetouren på YouTube og det skjer ikke igjen for å si det sånn. Men, i går fikk jeg den søteste varmeflaska jeg noen gang har sett. En liten søt kanin man kan sette i mikroen. I hovedsak syns jeg gaven var så fin fordi han har tenkt på hvor mye jeg fryser. Men så kom jeg til å tenke på for en fin gave det egentlig er i seg selv.
Når jeg kommer over smarte ting eller får gode tips syns jeg der er koselig å dele de videre med følgerene mine på Instagram. Altså gode tips er jo gratis og kan være til god hjelp for de som mottar dem. Så da delte jeg altså link til denne søte lille saken. Et gavetips som er søtt, prisgunstig og praktisk. Det kan jo ikke bli bedre!
I dag startet jeg på julehandelen og det gikk dermed opp for meg at jeg kanskje burde bruke mitt eget tips. Den lille tassen er nemlig en perfekt gave til et par stykker på lista mi. Klikka meg inn for å kjøpe og hva skjer? DEN ER UTSOLGT. Hahaha. Sånn kan det altså gå når kjærligheten først slår på stortromma.
Må vel bare konkludere med at han har vært skikkelig flink, hihi!
Jeg prøver å se det positive i de fleste situasjoner. Egentlig skulle jeg ønske at jeg var enda flinkere på det, men samtidig syns jeg ikke at jeg er så verst heller, hihi. Jeg blåser av meg de negative tankene og legger de bak meg. Ut og bort, fort gjort. Nå ble det liksom litt ekstra teit å skrive akkurat dette nå siden jeg nettopp har hatt en real utblåsning på hvor kjedelig jeg syns det er at algoritmer ødelegger for drømmen min om å kunne leve av sosiale medier. Samtidig er det jo relevant i forhold til hva jeg ønsker å ha som jobb, så la oss si at jeg prøver å se det positive i de fleste situasjoner utenom i dag.
Når jeg ble syk for en stund tilbake gikk hele meg litt i oppløsning en liten stund. Jeg er langt fra en person som liker å ta ting på sparket. Derfor var det å skulle innse at alle planer man hadde lagt og alle tanker man hadde for fremtiden måtte vike for en stund og kanskje for alltid veldig hardt. Heldigvis har jeg en Kent i livet mitt. En sånn Kent som bare tar livet med knusende ro, tar alt på sparket og lever akkurat nå. Han puslet meg sammen igjen på en, to, tre og la hele verden for mine føtter. Altså bare tenk alt jeg kunne starte på når jeg ble frisk. Jeg kunne jo bli akkurat det jeg ville. Proff gamer, ballettdanser eller kanskje jeg skulle starte noe for meg selv? Mine tanker gikk kanskje i en litt annen retning en hans, men jeg skjønte fort greia.
Plutselig innså jeg hvor mange muligheter jeg hadde, men også at noen av dem hadde sine begrensninger.
Nå har jeg jo endelig fått fingeren ut av rumpa (jeg tror jeg skriver ganske mange ting på bloggen om dagen som egentlig ikke er lov å si) og skal endelig starte studiene mine. Digital markedsføring er nok virkelig veien for meg. Jeg elsker det jeg driver med og gleder meg stort til litt faglig input.
Men, skal jeg være helt ærlig er det faktisk et annet yrke som står helt helt øverst på ønskelisten.
Hadde jeg hatt fem år og masse penger til rådighet hadde jeg så gjerne villet bli psykolog.
Dessverre har det toget gått for lenge siden. Så jeg får holde meg til å lese bøker, google meg ihjel og jobbe med mitt eget hode, haha! Den siste tiden har jeg tenkt mye på hvordan jeg kan jobbe med mennesker uavhengig av yrket mitt. Og i går satte jeg meg et nyttårsforsett jeg håper mange andre vil bli med på. Fra Januar skal jeg minimum en gang i måneden gjøre noe frivillig.
Er det en ting vi alle har til rådighet, uansett hvordan ståa er, bare man prioriterer riktig så er det tid. Og det er faktisk en uendelig viktig resurs. Kanskje har du en time i uka, i måneden eller i året. Akkurat den timen vil ha noe viktig å si til den du gir den til uansett om du har gitt mange eller bare en.
I min søken på nyttårsforsettet mitt kom jeg i går over en side for frivillig arbeid. Siden jeg selv skulle ønske at jeg visste om den før, deler jeg den med dere.
https://frivillig.no
På denne siden kan du skrive inn hvor du ønsker å bidra også kommer det opp ulike ting folk trenger hjelp til. Alt fra å bake en kake, til å hjelpe eldre mennesker med å teste ut VR-briller.
Det er kanskje superklisje, men jeg tror virkelig på at den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad.
Hei hurra nå er Desember her virkelig for fullt. Jeg klarer ikke en gang å forklare hvor mye jeg elsker jul, men tenker kanskje at de som følger bloggen min fast har skjønt greia. Nå har vi akkurat kommet hjem fra middag hos Svigermor. Pinnekjøtt middag 1. søndag i advent er ihuga tradisjon og det er jeg uendelig glad for. I en verden av svineribbe er det godt for en vestlandsjente å få pinnekjøtt på tallerken.
Egentlig har hele helgen gått med til juleforberedelser. Vi har sett ørtenogsøtti julefilmer, baket pepperkaker, ordnet julegaver, pyntet og før vi dro i dag baket vi kaker som har vært tradisjon for meg alltid. Nemlig julemenner. Jeg har skjønt at man på østlandet kaller det kakemenner og at det på ingen måte er vanlig å lage de hjemme. Jeg skjønner det ikke, for meg er det ingenting som slår lukten av hornsalt på en søndagsformiddag i Desember. Kjærligheten var ganske bastant på at han ikke likte disse når vi ble sammen. Og det skjønner jeg jo kjempegodt for de tørre greiene man får kjøpt på butikken kan ta seg en bolle i forhold til de luftige godsakene her. De er kanskje ikke så pene, men de er skikkelig god. Og om mulig enda bedre når det er lagt litt barnekjærlighet i utformingen, hihi.
Jeg har delt denne oppskriften på bloggen min hvert år i mange år, så nå kan jeg jo ikke gjøre noe unntak. Her kommer den:
100 gram smør
1/2 kilo farin
1/2 liter vann
2 teskjeer hornsalt
Hvetemel
Ha vannet og smøret i en kjele på svak varme til smøret har smeltet. Tilsett sukkeret litt etter litt. Varm opp igjen og rør til sukkeret har løst seg opp. Avkjøl til blandingen er fingervarm og tilsett hornsaltet. Rør så inn hvetemel til en tykk men kleberig masse. Dryss litt hvetemel på toppen og sett i kjøleskapet over natten.
Kjevle så ut til en ca halv cm tykk leiv og trykk ut søte figurer. Stek på 200 grader til de har fått en fin gyllenbrun farge under og er hvite, luftige og fine oppå!
Spis til du ikke orker mer og legg resten i en kakeboks!
Altså jeg lover at dette blir en slager hos de fleste små. De kan males med konditorfarge i mange morsomme varianter. Vil du spare tid kan de også males før de stekes, men det er jo litt kos å gjøre det etterpå også da!
Håper alle har hatt en skikkelig fin første søndag i advent!
Egentlig sier jeg veldig mye “huff nå begynner jeg å bli gammel”. Siden begrepet “gammel” kan være så mangt og jeg vet at jeg hadde fått kommentarer på det velger jeg i stedet å skrive voksen. For det er jeg jo. Jeg skjønner jo selvfølgelig at både jeg og datteren min på 10 syns at jeg er uhorvelig gammel, men at oldemor på over 90 tenker at jeg bare er en liten fjert. Voksen derimot kan vi vel alle være enige i at jeg begynner å bli når jeg styggfort raser mot de O`så store 30. Mange vil nok muligens le litt av at jeg sier begynner å bli, men altså ordet voksen er som en ryggsekk. En ryggsekk lesset med ansvar, forpliktelser, trygghet og ro. Og den sekken er jeg neimen ikke sterk nok til å bære enda, MEN nå skjer det saker og ting her.
Så her har du mine 6 sikre jeg på at jeg BEGYNNER å bli voksen:
1. Kaffekjerring
Jeg har lenge lurt på hvordan i alle dager folk kan drikke ørtenogførti kopper kaffe om dagen. For meg har den svarte, varme, energiprutten av en drikk vært forbeholdt søvnløse småbarnsnetter, hektiske eksamenstider og muligens avskaffelsen av litt mårragruff. NÅ derimot kunne jeg tatt den intravenøst. Altså det er like før jeg endrer navnet på denne bloggen til kaffekjerringa. Våge seg den som hadde tatt fra meg det svarte gullet! Når dette skjedde? Jeg aner ikke. Men, jeg har altså blitt ei ordentlig kaffekjerring. Hjelpes.
2. Å vi lo!
Man må muligens ha sett parterapi av Kevin Vågenes for å skjønne hva jeg mener. Eller kanskje må man bare være noe oppdatert på sosiale medier. Uansett, vi syns jo alle det er litt vittig med mammaen som syns barnet sitt på sju år er sååå morsom. Vel hei! Jeg kjenner meg alt for godt igjen. Utenom jobb, husarbeid og plikter er faktisk barna mine en av de få tingene som skjer i livet mitt. De stundene hvor jeg og kjærligheten før snakket oss bort i hvor mange stjerner det fantes på himmelen eller hvor sykt det var at det ble oss to har nå blitt til at VI LO! Om du nå tenker at jeg har blitt verdens kjipeste menneske så slapp helt av. Jeg syns bare barna mine er skikkelig gøy. Når jeg har blitt gammel på ordentlig og de har blitt voksne skal jeg bli ordentlig kul igjen. Da skal jeg drikke massevis av vin og fundere på hvor liten del av universet vi egentlig er.
3. Jeg synger med på tv-programmer
Det har blitt en slags skam. Når vi sitter der i kveldinga, allsang på grensen ruller på Tv`n og begge stemmer i. “Å si meg har du det bra, jo takk skal du ha. Jeg har det bedre en de fleste her til stede”. Også, møtes blikkene våre. Øyne store som tinntallerkener. Vi sier aldri noe, men jeg tror begge tenker inne i seg at “sånn har det altså blitt”. Adjø raveparty og techno, hei Katrine Moholt og norsktoppen. Alle disse dagene som kommer og går, har dette virkelig blitt livet?
4. Reklamemani
Du vet disse bladene som dukker opp i tide og utide? De som alltid har gått rett i søpla? Nå har jeg jommenmeg begynt å lese de. Takke seg til at et godt tilbud skulle gå meg hus forbi. Er det egentlig sånn at jo eldre du blir og jo tryggere økonomien blir, jo mer gjerrig blir du? Eller kanskje det bare er meg, jeg er jo tross alt datter av sunnmøringer.
5. Prioriteringer
Å bli voksen er fint på ganske mange måter, men noen ting suger rett og slett balle (det er nok ikke lov å si suger balle, men det sa jeg viss nettopp så vi kan jo diskutere hvor voksen jeg egentlig er). En av de tingene jeg virkelig ikke liker med å bli voksen er at det kreves prioriteringer som du aldri hadde sett komme. Typ “Åja, nei jeg kan ikke gå til frisøren akkurat nå for jeg bygger platting skjønner du.” Eller “Nei vi kan dessverre ikke bli med på kino fordi vi sparer til peisinnsats”. Jaiks. Nå skal det sies at noen prioriteringer er mye bedre en andre og at de selvfølgelig er best på lang sikt.
6. Lydene
Jeg og kjærligheten har vært sammen i fem år. Det kan jo diskuteres hvilke lyder som tidligere var gjenganger i dette huset men akkurat nå er det i alle fall “stønn”, “årh”, “usj”, “hmmm” og så videre. Du tenker kanskje at dette fortsatt kunne høres litt shady ut? Vel dette er lydene som kommer når en av oss skal reise seg. Nei, vi er ikke 80 år. Faktisk er vi ikke 80 år til sammen en gang, men herremin så støl man plutselig blir. Og der gikk det opp for meg at herremin også er en greie jeg har startet med i det siste, dette går virkelig bare en vei.
7. Jeg gjør ting jeg aldri visste at folk gjorde
Eller rettere sagt ting jeg aldri har tenkt over at folk gjør. Som å vaske ytterdøren, rense vaskemaskinen eller huske å avbestille feieren. Voksenlivet er nok til å fylle hodet til randen. Faktisk er jeg ganske stolt over at jeg ikke har gått helt på tryne enda. Jeg har verken putta zalo i oppvaskmaskinen, låst meg ute av bilen eller…haha nå kom jeg på at jeg har falt ned kjellertrappen tre ganger, røyklagt huset, låst meg ute og at alle planter som bor her dør. Skikkelig dårlig av meg å prøve meg på ei litta rosemaling av meg selv. Men vi lever da, alle sammen.
8. Jeg er trygg
Dette er nok det fineste tegnet på at jeg begynner å bli voksen. Det er lite drama, lite usikkerhet og lite action. Det er kanskje kjedelig men akk så godt også.
