Det er rart hvordan tiden bare går. Hvordan alt som en gang føltes så virkelig bare blir til fjerne minner. Det begynner å bli lenge siden den dagen da tiden sto helt stille, da det føltes som hele livet falt i grus og at ingenting kunne bli det samme igjen. Det er med en stor klump i magen jeg skriver dette innlegget. For minnene er kanskje fjerne, men følelsen jeg fikk den dagen ligger plantet i kroppen min og vil nok aldri til å forsvinne. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi kommer nok aldri til å få vite hva som skjedde den dagen lille T sluttet å puste. Heller aldri få svar på om han hadde klart seg til ambulansen kom dersom vi ikke klarte å hjelpe. Hvor nære vi var å miste ham den dagen er jeg glad for at vi aldri kan finne ut. Men, en ting vet jeg. At jeg der og da, akkurat i de sekundene var sikker på at jeg aldri skulle få se babyen min vokse opp. Jeg blir kvalm av å tenke på det. 

I dagene, ukene og månedene etter at det skjedde var det en setning jeg og kjærligheten sa til hverandre om og om igjen.

“Det gikk bra”  

Og det gjorde jo det, det gikk bra. Alt gikk bra. 

Det skjer aldri meg, tenker man ofte. På den måten kan man beskytte seg selv fra bekymringer, uro og tanker man ikke vil tenke. Men, hva gjør du egentlig når det plutselig skjedde? Når du faktisk vet hvordan det føles å miste dem? Om det så bare var for en liten stund? 

Jo, du går i krigsmodus. Tar på rustningen, bevæpner deg med det du har og gjør absolutt alt du kan for å beskytte dem for at det aldri skal skje dem noe igjen. 

Lille T har blitt et beskyttet barn, kanskje til og med overbeskyttet. Jeg vokter ham med haukeblikk hvert bidige sekund vi er sammen. Er redd for alt. “Er han ikke litt blek?” Er en setning jeg sier alt for ofte og jeg vet at det ikke kan fortsette. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal bryte ned rustningen, senke våpenene og bare la ham være fri. 

Mye av grunnen til at vi har et barn som ikke sover er nok at jeg ikke klarer å la ham finne søvnen selv. Jeg vil bare passe på. Aller helst vil jeg bare ligge inntil ham til han våkner og jeg kan se at han er like hel og klar for en ny dag. For det er alltid kveldene som er verst. Når jeg må sove selv og ikke kan passe på. Terskelen for å ta han med meg i sengen vår når vi legger oss er alt for lav. Det kan være et host, at han er litt varm eller at jeg syns han puster for fort. Aller mest er jeg bare redd for at han skal være alene. Og når han først sover en hel natt i sin egen seng, våkner jeg av at angsten tar meg. Hvorfor har han ikke våknet i løpet av natten? Hvorfor har han ikke kommet inn til oss? Hvorfor har jeg ikke hørt han? Da har jeg bare lyst å løpe inn på rommet hans, rive han opp av senga og forsikre meg om at det ikke har skjedd noe. 

Jeg ser jo selv at det jeg skriver er helt fjernt. Men, jeg er klar over det og jeg jobber med meg selv hver eneste dag. Man kan faktisk bli syk av bekymring og jeg ønsker meg virkelig å bekymre meg mindre. 

Men, hva gjør man egentlig når man vet hvordan det føles? Hvordan det føles å miste det mest dyrebare man har, om det så bare var for en liten stund. 

Jeg håper at jeg aldri trenger å få kjenne på den følelsen igjen.

-M 
 

Det ble visst noen dager pause fra bloggen. Dagene raser av sted og jeg sliter ordentlig med å holde følge. Helgen var over før den i det hele tatt var begynt. Men, for en helg! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg fikk endelig bli med kjærligheten på konsert. Det har liksom blitt litt vanskeligere å få til etter lille T. Det krever litt mer å være barnevakt for en liten spirrevipp en når de blir større og klarer seg bedre selv. Det fine er at man setter litt ekstra pris på det når man først får det til. 

Strålende sol, 30 varmegrader, sykt bra stemning og  god mat. Et aldri så lite avbrekk fra hverdagen. Det ble litt for seint bare og denne kroppen er ikke laget for rangling lenger, haha! Faktisk sitter det litt i enda. Nå høres det sikkert ut som om det ble for mye å drikke. Trist nok er sannheten bare at det ble for lite søvn, sånn har det altså blitt. 

Måtte bare en tur innom her for å si ifra om at jeg lever, hihi! Blogges i morgen søtinger. 

-M

Nå var jeg sååå nærme å skrive god søndag vakre mennesker, haha! Det er kanskje ikke så rart når man har hatt søndagsfølelse hele dagen. Hei helligdager, jeg elsker dere. Sommeren har endelig kommet til Drammen og vi har hatt en helt fantastisk dag. Lille T var klar med skoene i det vi sto opp og vi har nesten ikke vært innom døren. Altsååå, la det vare for alltid.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi har ikke gjort noe fornuftig hele dagen, bare vært sammen med barna. DET er så digg med sånne dager. De trengst virkelig mellom jobb, oppussing og husarbeid. Best av alt er at barna setter skikkelig pris på det også. Lille T startet dagen som surpomp og avsluttet den som en liten gladlaks. Det kan jo ikke bli bedre. 

Jeg har lagt bort alt som heter duppedingser i hele dag, har ikke sminket meg, har ikke vasket som jeg hadde tenkt og har vel egentlig ikke laget middag en gang. Derfor tenkte jeg at jeg kunne avslutte dagen med å svare på spørsmålene fra spørsmålsrunden. Det ble som vanlig ikke så mange, hihi. Men det gjør jo ingenting. Her kommer i det minste svarene på de jeg fikk!

Hvilken blogger leser du? Og har du noen blogger du er daglig innom?

Vel, jeg har egentlig ikke så mye tid til overs til å lese blogger. Før leste jeg en hel haug fast og var avhengig av å være innom dem hver eneste dag. Nå leser jeg sporadisk her og der. Jeg liker veldig godt bloggere som ikke er for overfladiske, eller de som skriver om ting som kanskje er litt tabubelagte. Derfor er jeg veldig ofte innom Pilotfrue sin blogg. Jeg liker at hun skriver om noe de fleste holder for seg selv. Faktisk har jeg veldig stor respekt for at hun vil ta med andre inn i det sårbare temaet ufrivillig barnløshet egentlig er. Jeg tror også at hun hjelper veldig mange andre ved at de ser at de ikke er alene om det. Sååå tommel opp for Pilotfrue. 

Hvor handler du mesteparten av klærne dine? 

Jeg jobber på Bikbok så jeg har vel kanskje blitt en aldri så liten Bikkern patriot, haha! Jeg liker jo å gå med klærne jeg selger og jeg jobber stort sett hver dag så det blir gjerne til at jeg handler det meste der. Det gjør jo aldeles ingenting når jeg finner så mye godsaker. Jeg har aldri vært noen merkefreak. Det byr meg faktisk litt imot å bruke masse penger på ting jeg vet jeg kommer til å bli lei av ganske fort. Så utenom Bikbok er Junkyard og Zara to store favoritter. 

Hvor får du inspirasjon fra, med tanke på klær? 

Jeg blir alltid inspirert av mennesker rundt meg. Nå høres det jo nesten ut som om jeg går rundt og glaner på alle andre, haha! Det gjør jeg ikke altså, men jeg legger veldig fort merke til om andre har på seg noe jeg syns er fint. Så prøver jeg egentlig bare å lage litt min egen vri på det. Jeg har ingen fast stil, jeg hopper litt frem og tilbake. Egentlig går jeg bare i det jeg føler tilsvarer dagsformen. Har jeg en sykt bra dag så gir jeg på litt ekstra og er den skikkelig crap blir det jeans og en hettegenser.

Har du noen gang vært brunette? 

Hihi, det er nesten pinlig å svare på. Jeg er såå ubesluttsom når det kommer til hårfarge at jeg nesten skifter den oftere en andre skifter truser. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har vært brunette. Tror jeg snart har hatt alle farger som går å ha. Men nå skal jeg holde meg lys. Leeeenge verdifall.

Hva tenker du om utroskap og hva hadde du gjort hvis du fant ut at Kent var utro mot deg? 

Først av alt vil jeg si at det egentlig ikke er noe jeg tenker så mye på. Jeg og kjærligheten er veldig trygge på hverandre og har gått gjennom alt for mye sammen til at det skulle være noen grunn for utroskap noen av veiene. Vi har det veldig fint sammen. Om det en gang skulle bli et tema ville jeg nok tatt det derfra. Det er  så mange faktorer som spiller inn. Hadde det vært snakk om at han ville være  sammen med noen andre, hadde jeg latt han dra. Man kan aldri tvinge noen til å elske seg. Hadde derimot ikke vært noen følelser inn i bildet, ville jeg nok tatt meg god tid og tenkt nøye gjennom hva som ville være det beste for meg og barna. 

Ser du for deg å flytte tilbake til hjemstedet ditt noen gang?

Det var faktisk et veldig bra spørsmål. Jeg skulle veldig gjerne svart JAAA. Dessverre tror jeg nok aldri at det kommer til å skje. Vi skaper oss et liv her i Drammen, både vi og barna en fin omgangskrets her og vi trives svært godt. Kjærligheten sin jobb gjør jo også at vi er litt fastlåst her nede. I tillegg har familien min også flyttet derfra, så vi hadde ikke hatt noe nettverk å flytte hjem til. 

Hvor mange barn ønsker dere? 

Vi er veldig enige om at vi ønsker en liten en til i fremtiden. En eller annen gang. Vi har to søsken begge to og det tror jeg gjør at man ser for seg en søskenflokk på 3. Det blir nok lenge til, men jeg gleder meg. Kjærligheten er en helt fantastisk pappa og jeg elsker tanken på å få enda et lite troll sammen med ham.

Hadde vært gøy å se en “house your” på youtubekanalen snart. Kunne du tenke deg å lage det? 

Så klart kan jeg det! Det hadde vært skikkelig gøy! Skal prøve å få det til når snuppeliten sitt rom er mer på plass. Akkurat nå er andre etasje et kaos uten sidestykke, haha! Jeg har nesten helt glemt youtubekanalen, der burde jeg virkelig bli flinkere <3 

Tusen takk for spørsmål fininger! 

-M

Hver eneste dag er jeg så heldig å få dele med mange fantastiske jenter. Noen av dem kjenner jeg godt, andre møter jeg bare noen minutter av gangen. Felles for dem alle er at de ikke vet selv hvor bra de er. Mennesker fascinerer meg, jenter aller mest. Kanskje fordi jeg lettere kan relatere til dem, eller rett og slett fordi vi er så ulike. Så forskjellige men likevel så mange fellesnevnere.

Jeg vet at mange kan relatere når jeg snakker om presset. Det man føler når man gransker seg selv i speilet. Når man finner feilene i stedet for å se de fine tingene ved seg selv. Det man føler når man ikke har prestert slik det var forventet av en, eller slik man selv ønsket. Presset man føler i sosiale settinger, når alle andre er så store og man selv føler seg bitteliten. Når man scroller gjennom sosiale medier og ser alt man ikke er. Når man er alt man klarer men likevel ikke føler at det er nok.

Mange av oss setter så store krav til seg selv at det faktisk er fysisk umulig å tilfredstille dem. Vi ender i en evig sirkel. I midten av den sirkelen står det med stor skrift – “JEG ER IKKE BRA NOK”.

For vi tenker ofte slik, gjør vi ikke det?

“JEG ER IKKE TYNN NOK”

“JEG ER IKKE PEN NOK”

“JEG HAR DET IKKE FINT NOK HJEMME”

“JEG ER IKKE EN GOD NOK MAMMA”

“JEG ER EN DÅRLIG KJÆRESTE”

“JEG ER IKKE EN BRA NOK VENNINDE”

“JEG TRENER IKKE NOK”

“JEG ER RETT OG SLETT IKKE BRA NOK”

BRA NOK FOR HVA? FOR HVEM?

Hvem er det egentlig vi prøver å imponere?

Hver eneste dag er jeg så heldig å få dele med mange fantastiske jenter. Ikke EN gang har jeg tenkt at noen av dem ikke er bra nok. Faktisk tenker jeg at alle er bedre en meg.

Da ser man plutselig veldig klart hvor problemet ligger. Det er ved kravene man setter til seg selv. For hvor ofte tenker du egentlig over hva andre gjør, hvordan de ser ut, hva de har på seg eller hvordan de har det hjemme når det ikke er frontet på sosiale medier? Nesten aldri?

Akkurat!

For alle er bra nok! DU er bra nok! 

Så senk skuldrene og drit litt mer i alt <3

–m

God kveld vakre skapninger. Her har uka startet med et brak. Mandager er alltid kaos i “Casa del Sundberg” og denne var virkelig ikke noe untak. Vi står alltid opp en smule for seint, jeg jobber som regel alltd kveld og hele huset står på hodet. Sånn er det bare og jeg tar det med knusende ro. Altså, vi kommer alltid i mål. Alle rekker det de skal, har mat i magen og får det de trenger. Så får mandager bare være en slik dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men over til hvorfor jeg er så hoppende glad! Nå vet jeg ikke om det er mange som leser bloggen min fast, men jeg skrev i allefall tidligere at snuppeliten mistet en sølje på 17. Mai. Både hun og jeg syns det var skikkelig kjipt og hadde egentlig forberedt oss på at vi aldri kom til å se den igjen. Men, facebook er en finurelig ting. Altså, etter en aldri så liten etterlysning og noen uendelig snille delinger dukket den plutselig opp igjen. Noen søte barneskolebarn hadde funnet den på bakken og gitt den til læreren sin som igjen ble tagget i innlegget mitt på facebook. Hurramegrundt jeg gråter inni meg. SÅ glad er jeg.

Med andre ord kan mandag bare være kaos, for i dag er en skikkelig bra dag. Alt har bare gått min vei for en gangs skyld og jeg digger det.

-M

Kjærleik. Mitt absolutte favoritt ord. Det er jo akkurat det det er. Kjær leik. I allefall store deler av tiden. De siste årene har jeg vært så heldig å få dele med “den ene”. Han som lager sommerfugler, får meg til å le. Han som alltid tar meg imot når jeg stuper. 

Vi har store utfordringer som par. Yin & Yang, Svart & Hvit, Natt & Dag, Malin & Kjærligheten. Så utrolig ulike, men likevel så uendelig samstemte. Han er den rolige, tolmodige, empatiske, avslappede, tilbakelente moromannen. Jeg er den hysteriske, stressede, effektive, hissige, energiske perfeksjonisten. Det byr på problemer innimellom. Vi krangler nesten aldri, stort sett er det bare jeg som blir sur og han som blir innesluttet. Helt til det bare løser seg igjen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er mye arbeid å legge ned i et godt forhold. Man må gi alt man har og ta der man føler at det trengs. 

Vi har lagt ned mye arbeid. Lært oss å kjenne de ulike siden ved hverandre. Innsett at man ikke kan forandre hverandre, men heller lære seg å akseptere at man er ulike. At man elsker noen som er helt annerledes en seg selv, og at det faktisk kanskje var akkurat derfor man startet å elske hverandre. Fordi vi er ulike, fordi vi utfyller hverandre og har mye å lære. Kanskje har vi til og med forstått at det å være ulike kan gi oss bedre forutsetninger som en familie. 

Utfordringer. Man glemmer de så fort når man hele tiden legger merke til de små tingene som gjør at man ordentlig kjenner på hvor heldig man er. De små tingene som får en til å smile. Som når kjærligheten alltid roper “hei familie” når han kommer hjem fra jobb, eller at han alltid nynner på en sang når han vasker hendene. At han hver eneste dag når han leser avisen sier “Shit, nå har de funnet en hest som kan fly da”.  

Kjær leik. 

Jeg tror det viktigste er at man har det gøy sammen. Vi har det gøy sammen. I huset hos oss er det allsang, busemenner, gåter og leker. Det er bråk, latter og musikk. Hele dagen lang. Vi danser samba, konkurrerer om alt og samarbeider om det meste. 

Jeg har troen på livet ut. Sammen med kjærligheten, barna, familien. Og det er en sykt bra følelse. Jeg ser jo selv at jeg rosemaler det hele. Bak alt det her er det jo selvfølgelig uenigheter, både mellom barna og oss. Vi har selvfølgelig regler, struktur og konsekvenser. Men det er mest gøy og vi har det skikkelig fint akkurat nå. 

Og akkurat i dag føler jeg meg skikkelig, skikkelig heldig. 

-M

Ahh, de Lørdagene. Minst mulig sminke, chille klær, lange rusleturer sammen med den lille familien min og fryktelig mange kopper kaffi. Jeg blogger alltid om helg når jeg har fri, haha! Jeg blir liksom like overrasket hver gang over hvor uendelig deilig det er. Bare det å våkne opp sammen med de små trollene mine uten at det er noe som haster er gull verdt. Vi ligger alltid lenge i senga sammen, ser Fantorangen på iPaden og bare koser. Før vi står opp og spiser frokost lenge. Lenge, lenge, lenge. Så lenge at kaffen blir kald og magen alt for mett. Jeg elsker det! 

Denne helgen er snuppeliten på speiderleir så vi er en i manko. Det er rart hvor lite som skal til før rutinene er endret. Jeg går rundt med følelsen av å ha glemt noe hele tiden. Mest av alt kanskje fordi snuppeliten snakker på inn og utpust hele dagene. Det er veldig stille her. Alt for stille. Heldigvis kommer hun hjem i morgen og får litt tid sammen med oss før vi igjen skal ta fatt på en ny uke. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sommerværet lar vente på seg i Drammen i år. Jeg vil faktisk tørre å påstå at vi har vestlandsvær light. Det blåser og herjer, regner og skurer. Og jeg som bare vil ha sol og varme. 

Jeg skal svare på spørsmålsrunden snart, ikke at det ble så mange spørsmål men, det bruker det aldri å bli haha! Svarene kommer i alle fall i løpet av noen dager. 

-M

Nå snakker jeg ikke til deg som er i et forhold der gresset er like nedsvidd som på Gran Canaria i høysesongen. Men deg som er usikker på om gresset er grønt nok. Jeg er ingen ekspert, livserfaringen min går bare 27 år tilbake i tid og jeg tar meg veldig til rette når jeg uttaler meg om dette.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det som er tingen er at jeg har lært noe stort de siste årene, noe jeg selv tror er nøkkelen til “livet ut”. Vi lever i et samfunn der toleransen blir mindre og mindre. Forhold, ekteskap og familier tar slutt på brøkdelen av et sekund. Ofte uten grunn, eller med så spakt grunnlag at det skulle vært revurdert hundre ganger til før en satt spikeren i kista.

Det jeg har lært er at vi må legge bort frasen “Grønnere på den andre siden”. Det vi glemmer er at det ikke er hvor grønt gresset er som betyr noe. Alle forhold har sine utfordringer. Sånn er det bare. Vi har vaner og uvaner, meninger, holdninger og forventninger. Det skal mye til for at alle disse skal stemme overens når to mennesker skal bo under samme tak og dele livets gleder og sorger sammen. Man vil alltid støte på  bumper i veien, eller skjær i sjøen om du vil. Alltid ha gode dager og dager som ikke er så bra. Det man må huske på er at det er det som er livet.

Da jeg og kjærligheten ble sammen var alt spennende og nytt. Etterhvert innhenter hverdagen en og man begynner å se sider av hverandre man kanskje ikke helt så komme. Kjærligheten mener nok at jeg er ekstremt klagete, samtidig som jeg mener at han alltid har feil. Haha! Tingen er at jeg elsker ham uavhengig. Kjærligheten er den personen jeg vil irritere meg over når han ikke klarer å legge klærne sine i skittentøyskurven eller kommer for sent hjem til middag. Han er den jeg vil diskutere uenigheter med, den jeg vil klage på for å være for lite romantisk og den jeg vil bli ertet av. Jeg har ikke noe ønske om å finne ut om gresset er grønnere på en annen side. For jeg ELSKER DETTE GRESSET.

Så til deg som er usikker på om det er grønt nok hos deg. Det er ikke sikker du får noe grønnere gress et annet sted. Fokuser mer på om du elsker gresset ditt nok. Det er alt som betyr noe!

-M

Jeg tror jeg snakker for hele gjengen når jeg sier at det er litt dagen derpå stemning hjemme hos oss i dag. 17. Mai ble en hektisk men utrolig koselig dag. Vi hadde fullt program fra morgen til kveld så det ble rett og slett ikke tid til bloggen. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg syns det var såå koselig å endelig kunne gå i bunaden min igjen og ikke minst kle opp de små søte minimenneskene mine. Jeg elsker arvegods. I alle fall når mormoren min har strikket og brodert det. Bunaden som lille T hadde på seg brukte broren min når han var liten. Om lille T får en sønn en gang håper jeg at han skal bruke den han også. Tradisjoner altså! 

Det var bare en ting som gjorde at dagen ikke ble helt slik den skulle. Snuppeliten var så uheldig å miste en av søljene hun hadde på bunaden sin. Den var min fra jeg var liten og jeg gråter en skvett innvendig av tanken på at den nok er borte for alltid. Jeg har etterlyst den overalt uten å få napp. Jeg hadde skikkelig håpet at noen hadde sett den og plukket den opp. Altså, jeg har ikke gitt opp men jeg innser jo at den nok er borte. 

Likevel, om noen i Drammens området har funnet en sølje et sted hadde jeg blitt veldig glad! 

-M

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er dagen før dagen. 17. Mai altså. Jeg er ikke klar, faktisk er alt bare kaos akkurat nå. Heldigvis vet jeg med meg selv at jeg alltid kommer i mål og at det ikke er noen krise. Vi skal være på farten hele dagen siden klassen til snuppeliten har ansvaret for opplegget på skolen hennes. Derfor kommer jeg ikke til å pynte noe særlig hjemme denne gangen. Det skal bakes, klærne skal i orden og klokken kommer til å ringe alt for tidlig. But hey! Det er jo dagen for is, pølser og moro! Snuppeliten gleder seg skikkelig, og man gleder seg jo gjennom barna. 

Jeg har vært så heldig å plukke ut den fineste kjolen jeg noen gang har hatt hos bubbleroom denne uken. Samtidig får jeg også dele ut et gavekort på 1000 kroner. Om du vil bli med så finner du konkurransen HER!

​

Jeg er såå forelsket i denne kjolen og gleder meg mye til å få en anledning til å bruke den. I morgen er det bunaden som skal til pers. Mitt absolutte favorittplate. Jeg føler meg alltid så fin i bunad. Faktisk tror jeg nesten det blir litt det samme som en skoleuniform. Man slipper liksom presset. Så mange bunader, så mange mennesker og alle bærer den så flott. Det er noe spesielt med hele greia. Underskjørtene, søljene, den hvite skjorta. Og at den alltid bare blir brukt ved spesielle anledninger. 

Nå må jeg faktisk hive meg rundt å gjøre noe av alt jeg skal rekke så jeg ikke havner helt bakpå!

Håper alle gleder seg like mye til i morgen som meg <3

-M