Den aller beste pizzaen lager du selv!!

Vi har blitt helt opphengt i hjemmelaget Italiensk pizza i det siste! Så godt og skikkelig enkelt. 

Om man er litt ekstra glad i pizza anbefaler jeg virkelig å investere i en god pizzastein til å ha i ovnen eller på grillen. Vi var så heldig å få en til jul og den funker virkelig som ei kule. Perfekt sprø bunn gjør liksom det lille ekstra. 

Processed with VSCO with a4 preset

 

Her kommer oppskrift på perfekt lørdagskos: 

 

BUNN: 

 

25 g gjær

3 dl vann

0.5 dl olje

400 g hvetemel eller pizzamel 

0.5 ts salt

 

TOPPING: 

1 boks hakkede tomater (syns mutti er best)

1 hvitløk 

1 ss olje

Revet ost

Revet motzerella 

Skinke

 

Slik gjør du:

 

Bland sammen gjær og lunket vann. Tilsett olje og salt. Bland sammen med mel litt etter litt til du får en smidig men fast deig. Legg til side og la heve. Gjerne et par timer. 

Sett ovnen på 250 grader. 

Elt deigen på nytt og del den i fire like deler. La leivene etterheve i ca 30 minutter.

Finhakk hvitløk og fres i litt olje. Skru ned varmen og rør inn tomatene. Vær forsiktig så oljen ikke er for varm, jeg brant nesten ned kjøkkenet første gangen haha! La det stå og putre på svak varme en stund. 

Det aller beste er å droppe kjevle når man skal flate ut pizzabunnene. Da blir de skikkelig luftige og gode! Trykk derfor ut de fire bunnene med hendene på hvert sitt bakepapir. Eller bruk kjevle visst du syns det blir helt krise. 

Fordel tomatsaus utover, dryss på massevis av ost og topp med skinke. Her kan du også slenge på litt sopp, ananas, pepperoni eller det du måtte like. 

Stek en og en pizza i ca 10-12 minutter. 

Det syns jeg er så koselig for da sitter vi lenge til bords og venter på neste. 

Server med ruccula og Aioli <3

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

Lover at dere kommer til å digge det!

 

-M

Fordel tomat

 

Du vet det er Fredag når…

Så var det fredag igjen da gitt. Og jeg har grublet ut en liten greie som kommer på bloggen fremover. 10T – eller 10 ting. Det kommer til å være en liste på 10 ting av alt mulig. Som for eksempel 10 grunner til at…10 ting om meg…10 ting du bare må ha i kjøleskapet osv. Ja du skjønner greia. 

Jeg starter hele denne baletten med 10 sikre tegn på at det er fredag. Det er vel egentlig ikke mer å si om den saken så da kjør vi: 

 

1. Alle sier at det er fredag. 

Jeg har en ganske lei tendens til å mixe opp dagene. Jeg tror alltid at det er Mandag på Onsdager og Tirsdag på Torsdager. Det skal sies at jeg ytterst sjelden tar feil av Fredager da de fleste som kjenner meg vet at det er min absolutte favorittdag, men om det først skulle skje hadde det nok ikke vart lenge. Folk elsker nemlig å si at nå er det jammenmeg Fredag. Et av de folkene er meg. Jeg tror kanskje jeg har brukt året FREDAG som instagramcaption hver Fredag de siste 102 ukene. 

 

2. Hele Norge lukter Taco.

Jeg har bare kommet til punkt nr. 2 og jeg innser allerede at overskriften på dette blogginnlegget burde vært JEG vet det er Fredag når. For hele Norge lukter nok ikke taco, men det er nesten krisesituasjon om det ikke gjør det hjemme hos meg. Så lenge jeg får Taco må naboen gjerne kjøre kjøttpudding for alt jeg bryr meg om. Men så tror jeg nok frasen Fredagstaco kommer fra et sted og at det dermed lukter taco i ganske mange stuer akkurat nå. 

3. Alle er så sabla glad. 

De ER det! Jeg er helt sikker på at 78% av Norges befolkning er litt ekstra glede på Fredager. De siste 22% er garanter generelt sure eller misfornøyde med å jobbe helg. Hvordan kan man egentlig ikke bli litt ekstra glad når det er Fredag?!

4. Klærne.

Hverdagsklær er ut. Nå splittes folket. En del kaster seg rett i de slitte koseklærne og popper en pose potetgull. Den andre delen kjører full glamsquad og popper champagnen. 

5. Alt er plutselig lov. 

Drit i fisk til middag og brus er dårlig for tennene. Nå er det Fredag og ingen regler gjelder. Godteri, brus, øl, popcorn, pizza, dipp, woooop!!

6. Tv. 

Man kan streame det meste. Trenger ikke akkurat å se Grace Anatomy når det går, slenger det bare opp på tv2 sumo seinere. MEN GULLREKKA STREAMER MAN FADER MEG IKKE. Klokken 20 sharp er det sofatid for da kjør vi. Idol, enda mer Idol, Skavlan, Senkveld. 

7. Dårlig tid. 

Man gjør seg fort ferdig på jobb, krisemaksimerer når man sitter i kø på vei hjem og handler i superspeed! Skal jo hjem å gjøre absolutt ingenting et par dager, best å skynde seg litt. 

8. Leggetid.

Finnes ikke lenger. Det er fredag, man kan være oppe så lenge man vil. Glemmer greit fort at man har kids som ikke skjønner forskjell på dagene og at Lørdag for dem IKKE er en dag å sove ut på. 

9. Du feilberegner tid.

Følelsen av fri. At man skal ha fri lenge. Varer sånn ca frem til Lørdagsmorgen når man innser at det allerede straks er Søndag som igjen gjør at det ikke er Mandag om så veldig lenge. 

10. KOS

Treåringen min sier typ hver fredag “nå koser vi vårs”. Det er jo sant da. Det ultimate tegnet på at det er Fredag tror jeg er kos!

 

Så kos dere masse vakre mennesker og skikkelig god Fredag <3

 

-M

Omgitt av idioter!

Processed with VSCO with a4 preset

Om jeg skulle valgt en “superpower” ville jeg valgt å kunne forstå alle mennesker. Forstå hvorfor de tar de valgene de tar, har de meningene de har og hvorfor de handler som de gjør. Altså hadde jeg kunne velge en “superpower” hadde jeg valgt å fly, men å forstå mennesker hadde vært sykt kult og praktisk. 

 

Jeg blir alltid veldig fascinert av mennesker jeg møter. Så rart at vi kan være bygget så likt men likevel være så uendelig ulike. At vi krangler fordi vi ikke er enige og diskuterer for å få andre til å mene det samme som oss selv. Hvorfor er det egentlig så viktig for oss? Hvorfor sliter vi sånn med å bare akseptere at vi er ulike? 

 

Den siste tiden har jeg vært helt oppslukt i en bok. “Omgitt av idioter” heter den og handler mye om akkurat det å forstå andre mennesker. 

 

Boken deler menneskers personlighetstrekk opp i fire farger. Rød, blå, grønn og gul. Det høres jo helt sykt enkelt og teit ut. Men etterhvert som man leser seg utover i boken begynner man plutselig å lære mye om både seg selv og andre. Nå lurer sikkert mange på om jeg har blitt sponset, haha. Men, nei – jeg er bare veldig opphengt i boka! 

Jeg har hittil ledd, vært på gråten, blitt overrasket og følt meg beskyldt. Ikke en gang halvveis i boka. Det er på ingen måte sånn at jeg tror den kan gjøre underverker, redde verden eller gjøre alle til et bedre menneske. Jeg tror bare de fleste hadde hatt godt av å lese den. 

Noe av det viktigste vi har i livet er gode relasjoner til menneskene rundt oss. 

Nå ble det visst ei aldri så litta bokanbefaling i dag, haha! Det skulle man ikke trodd. 

 

Fin mandag søtinger <3

 

M

Hvordan jeg redigerer bildene mine!

//Inneholder adlink

 

Jeg har egentlig lovet dette innlegget ganske lenge, men siden det tar litt tid har det blitt satt på vent. Den som venter på noe godt og så videre…høhø. Vel her er det i alle fall! Håper det kan være til hjelp. 

Det viktigste er jo først og fremst et godt bilde. Jeg kan redigere meg ihjel på dårlige bilder og likevel droppe å dele det. Bra lys er egentlig nøkkelen, sånn jeg ser det. Et bilde tatt i ordentlig bra lys med mobilen blir bedre en et tatt i dårlig lys med kamera, syns jeg. Så nå er det jo bare å grue seg til mørketiden, haha. 

Når vi først snakker om kameraer, så er det mange som lurer på hvilket jeg bruker. Sannheten er at jeg bytter i hytt og pine. Jeg har et Fujifilm XT-1, det beste kameraet jeg noen gang har hatt, men sykt vanskelig å finne fokus med da den er manuell. Det bruker jeg kanskje aller mest. Så har jeg også et Olympus pen kamera som ofte er med på tur. Det er sykt enkelt å finne fokus med og er praktisk å ta med seg siden det er veldig lite. Og til slutt har jeg min kjæreste iPhone som blir knipset med i nøden her og der. 

Så vet dere det. Og daaa kan vi jo sette i gang. 

Processed with MOLDIV

FØR & ETTER

 

Altså, Instagram er jo bare juks, det vet vi vel allesammen? Redigering er som kunst. Man lager vakre bilder, som ikke akkurat tar plass i familiealbumet. Jeg tror det er viktig å finne en gylden middelvei. Her har jeg lagt på alt mulig for å vise, haha! Så ta for guds skyld ikke helt av. 

 

Her ser dere altså utgangspunktet. Et bilde tatt i dagslys. 

Jeansen er forresten fra Lindex og finnes HER for den som måtte lure på det (Tror den er utsolgt i akkurat denne fargen, men skikkelig fin passform på den).

Tar redigeringen i steg for å gjøre det enklest mulig:

 

 

1. Åpne bildet i lightroom. Denne appen er helt super. Jeg trooor den er gratis, men er ikke helt sikker. 

 

 

 

2. Endre lysstyrke, kontraster osv. Lightroom gjør dette veldig nøyaktig. Her kan du gjøre bildet lysere eller mørkere, fjerne skygger og forsterke farger. Dette gjør jeg ulikt hver gang, da man må ta utgangspunkt i bildet. Noen ganger trengs det ikke i det hele tatt. 

 

 

3. Etterpå åpner jeg bildet i effekter. Man kan også graine bildene her, men jeg liker best å gjøre det i den andre appen senere. 

 

 

4. Inne på effekter tar jeg alltid opp klarheten i bildene. Det gjør at alle detaljer blir mer klare og jeg syns det gir en veldig fin effekt på hår. Dehaze er også en fin greie, prøv deg frem og se hva som blir fint. 

 

 

5. Så er det color som står for tur. 

 

 

6. Her gjør jeg alltid bildene varmere. Det passer veldig fint sammen med filteret vi skal legge på senere. 

 

 

7. Her redigerer jeg noen ganger også fargene i bildet. Mye grønt for eksempel er ikke så pent i min feed. Når man trykker på Mix kan man gjøre alle farger i bildet svakere, mørkere eller annerledes. Veldig vanskelig å vise akkurat hvordan jeg gjør det da jeg ikke alltid bruker den og må gjøre det annerledes fra bilde til bilde. Her må man også bare prøve seg frem. 

 

 

8. Så til min favoritt redigeringsapp VSCO. Denne appen har desidert de fineste filterene. Også så mange! Jeg har byttet mye opp gjennom tidene men den siste tiden har jeg lagt min store kjærlighet på et filter som jeg bruker på absolutt alle bildene mine. 

 

 

9. Mitt kjære A4. Vet ikke helt hvorfor jeg liker det filteret så godt, men jeg har fortsatt til gode å legge det på et bilde det ikke passer til. 

 

 

10. Jeg tar alltid ned styrken på filteret. For mye av det gode er aldri bra. Sånn midt på bruker å være tipptopp. 

 

 

11. Når filteret har kommet på bruker jeg alltid å redigere lys og kontrast igjen. Jeg har funnet ut at det oftes blir fint om man tar ned lysstyrken litt og kontrasten litt opp. Det gjør liksom noe ekstra med filteret. 

 

 

12. Så kommer effektene. Jeg grainer ALLE bildene mine. Fordi jeg ofte syns at for klare bilder blir litt for “reklame” aktig. Jeg liker at ting ikke er helt strigla og grain gir veldig den effekten. 

 

 

13. Også fader jeg. Det gjør bildene mye mykere. Veldig fint!

 

 

14. Også over til det mange lurer på. Hvordan bildene mine blir sånn “støvete”. Det er superduperenkelt og gjøres i appen Afterlight. 

 

 

 

15. Støveffektene finner du her!

 

 

16. Og her!

 

 

 

17. Jeg  bruker som regel alltid en av de fire siste, men det skjer at jeg bruker av de andre også. Alltid lurt å ta styrken på de litt ned siden de ofte er ganske skarpe. 

 

 

18. Og noen ganger, bare noen ganger slenger jeg på ei litta lysglimt også. Jeg hadde nok ikke gjort det på dette bildet, men hey skal man vise så skal man vise. 

 

 

19. Tar også det ganske mye ned. Det skal jo tross alt se LITT naturlig ut haha!

 

 

Også, har man gått fra dette!

 

 

Til dette! 

 

Og er klar for å dele på instagram!

 

Håper det var til hjelp <3 

 

Malin

Jeg stenger kommentarfeltet!

Processed with VSCO with a4 preset

 

Når jeg har funnet ut hvordan jeg gjør det, haha! 
Det har ikke skjedd noe akkurat nå som gjør det, det er rett og slett jeg som feiger ut. 

 

For noen år siden forsvant hele gleden med bloggen min da en anonym valgte å legge igjen en haug med usannheter i kommentarfeltet. Personen ville på ingen måte stå frem eller sende meg en melding med sitt egentlige navn. Altså var hun rett og slett ute etter å ødelegge. Ødelegge for meg og familien min. Noe jeg syns var skikkelig vondt og tøfft. Det har skjedd før også, så alt for mange ganger. Men det var vel kanskje akkurat den hendelsen som fikk det til å bikke over. 

Jeg trodde jo aldri på det, men det er aldri hyggelig lesing likevel. Derfor får jeg helt nerva hver gang jeg deler et innlegg på bloggen. Jeg er alltid redd for at det skal komme noe anonym dritt som trenger seg inn under huden. Og den gleden vil jeg ikke gi noen. 

Derfor blir kommentarfeltet stengt. Jeg er IKKE redd for diskusjoner eller uenigheter og jeg virkelig elsker de gode ordene folk har lagt igjen her inne opp gjennom. Men, det finnes så mange andre arenaer å kontakte meg på hvor man ikke kan gjemme seg bak anonym og jeg tror at det blir den beste løsningen for meg. 

 

Så vet dere det. 

 

I morgen kommer et innlegg om hvordan jeg redigerer bildene mine på Instagram, hurray!! 

 

God søndag fininger <3 

 

-M

Jeg trodde aldri jeg skulle tørre men…

//Sponset innlegg

 

Jeg trodde aldri jeg kom til å tørre, men i dag tatoverte jeg øyenbrynene mine hos Puro i Drammen. 

La oss først gå 13 år tilbake i tid. Jeg er 16 år, har magetopp og helt ny veske med en svær krone på. Bukselivet mitt er så lavt at cameltoe var det minste av mine mange bekymringer og øyenbrynene mine er egenproduserte versjoner av fyrstikker. 

Nå, mange år senere er toppene lengre, buksene høyere, jeg driter i vesker og velger glatt sekk av praktiske årsaker. Men øyenbrynene, de er fortsatt et katastrofeområde. Jeg vil gå så langt som å si at jeg har prøvd nesten alle triksene i boka, men det som kommer ut er mindre en de første dunene på et stolt guttekinn. 

Et av de få triksene jeg har hatt lyst til å prøve har vært permanent makeup. Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg har skjult disse lekre tynne hårstråene bak massevis av sminke i mange år, SÅ MYE JOBB! Bryn skal ikke være tvillinger, men søstre sies det. Ekstra kjipt når mine i 90% av tilfellene ender opp som søskenbarn. Men uansett, å kunne sminke de permanent har vært en drøm i mange år. Og den eneste grunnen til at jeg ikke har gjort det før er fordi jeg er en kjempestor pingle. Altså, jeg er ikke redd for verken smerte eller nåler. Jeg har rett og slett vært redd for å bli misfornøyd og dermed gå rundt med sykt rare bryn i en årrekke. 

Men så kontakter Maryam på Puro meg. Legger forresten til facebooksiden deres om dere vil sjekke ut (de er skikkelig flinke alle sammen) så trykk gjerne HER! Maryam har jeg vært hos før, hun er verdens søteste dame og gjør alt hun tar i til gull! Og skulle jeg først gjøre noe så drastisk som å tatovere meg i pannen, måtte det bli hos henne.

Altså se på resultatet da dere:

 

Processed with MOLDIV

 

Beklager for en liten smule fargeforskjell på bildene. Det ene ble tatt i dagslys og det andre under lampa på benken. Oooog beklager for edderkoppvipper, haha! Hadde skikkelig rennende øyne i dag gitt.

Men man ser jo mesterverket likevel. Nå skal det sies at det kommer til å blekne rundt 60% de neste to ukene, så jeg skal ikke gå rundt med bryn ala mørk mørkesen.

Jeg er så fornøyd med resultatet at jeg ikke klarer å slutte å se meg selv i speilet, haha. Og det eneste jeg tenker på er hvorfor i alle dager jeg ikke har gjort dette før?!

Behandlingen tok ca 1,5 time. Vi startet med å snakke litt om hvordan jeg ville ha det, hvordan jeg skulle vedlikeholde i ettertid og litt generell informasjon. Etter det målte Maryam opp hvordan brynene skulle formes for så å tegne de opp så jeg fikk se. Jeg følte meg skikkelig ivaretatt hele veien og man blir liksom litt ekstra trygg når man merker hvor profesjonelt alt foregår. Etter at vi hadde bestemt oss for at det så bra ut satte Maryam i gang med tryllingen. Skal ikke lyve å si at man ikke kjenner noen ting, for det gjør man. Det gjør vondt i starten før man får på bedøvelseskrem og litt på slutten når den begynner å bli litt dvass. Men virkelig ikke så mye at det skulle være noe å grue seg for. Ca. like vondt som å nappe brynene vil jeg si. 

Og så var vi ferdige da, og det er lov å se på det førbildet en ekstra gang. Jeg holdt det opp nedsiden av meg i speilet etterpå og må jo bare le. Tenk at jeg en gang for så mange år siden hadde skikkelig fine og fyldige bryn, prøvde å bli moteløve og endte opp med nødhjelp. Flask for meg at PMU finnes, og ikke minst at Maryam finnes! 

 

Jeg anbefaler henne på det varmeste, både som PMU artist og som frisør. 

Vil faktisk si at jeg kan love deg at du blir fornøyd. 

 

-M

 

Oppskrift på superdigg tacopai

Det er ikke mye jeg liker bedre en Taco, men jeg er også skikkelig glad i Pai. 

Så hvorfor ikke Tacopai? 

Jeg har faktisk delt oppskriften på denne en gang tidligere, men jeg er sikker på at den ikke kan deles for mye. Den har faktisk vært en skikkelig innertier hos alle jeg har servert den til, er klaber for kidsa og er superenkel å lage. Dessuten smaker den enda bedre når den er varmet opp og kan derfor lages på forhånd om man skal ha gjester og har dårlig tid. 

Den er så enkel at jeg har den i hodet, høhø. Så here it goes:

Processed with VSCO with a4 preset

BUNN:

50 g smør 

4 dl hvetemel

1 ts bakepulver

1,5 dl melk

 

PAIFYLL:

400 g karbonadedeig

1 gul løk

1 pk Old El Paso tacokryddermix

1 boks lett creme fraiche 

Revet ost

 

SLIK GJØR DU:

Sett ovnen på 200 grader over og undervarme.

Smuldre smøret og melet sammen i en bakebolle. Smuldre til alle smørklumper er borte. Tilsett bakepulveret og melken før du knar det hele sammen til en smidig deig. Kjevle deigen til en passelig leiv og legg den i en paiform med 24-26 cm omkrets. Trykk deigen videre godt opp mot kantene av formen og prikke bunnen med en gaffel. 

Stek karbonadedeigen, tilsett grovhakket løk mot slutten av steketiden. Ta stekepannen av platen og tilsett pakken med kryddermix og en boks creme fraiche. Rør godt sammen. Hell blandingen over i paiformen og dryss godt med ost på toppen. 

Stek midt i ovnen i ca 30 minutter. (se litt an fargen på både osten og paideigen ) 

 

Server med tacochips og gjerne en frisk grønn salat! 

Skikkelig enkelt og SYKT digg!

 

-M

 

Jeg vil heller være Frank Løke en ekstrem feminist!

(Starter dette innlegget med et sykt random bilde av meg selv)

 

Altså jeg vil jo ikke det. Løke sin humor appelerer på ingen måte til meg. Jeg vet ikke om det var all tacoen jeg hadde spist like før eller det at jeg motvillig måtte se hele Løkes prakt trykket opp i ansiktet mitt en lørdagskveld som gjorde meg litt kvalm. Men kvalm ble jeg i alle fall. Jeg vet jo egentlig at jeg kunne snudd meg bort, men jeg er bare en sånn person som ikke klarer det. En gang vi var på klassetur i Frankrike hadde en syklist falt stygt og brukket armen slik at beinet stakk ut. Det var helt jævlig, men jeg måtte bare se. Litt sånn var det nå også. 

Så tenker du kanskje “Hvem er hun som kan sitte der å si at hun blir kvalm av å se noens kropp?”. Vel, nå fikk man jo på ingen måte se noe de fleste ikke har sett før. Ingen BIG NEWS der for å si det sånn. I tillegg ska det sies at jeg gang på gang syns mange av damene som danser i showet har særs lite klær på seg de også. Det har jo til tider vært muligheter der for å se “rett hjem”. Det jeg derimot ble dårlig av var å se hvordan dansepartneren hans reagerte på situasjonen. Det tydelige ubehaget. Jeg synes oppriktig synd i henne. Og skjønner godt at hun har reagert med både sinne og frustrasjon i ettertid. 

 

Men…for det kommer et men. 

Like etter kommer folkets reaksjoner på banen. Og det hele blir stemplet som seksuell trakassering. 

Er ikke det egentlig opp til personen som har blitt utsatt for hendelsen og avgjøre hva vi skal stemple den som? For det var ikke Norge som ble seksuelt trakassert. Vi har jo neimen både sett den nakne stumpen til både Løke, Jon Brungot og Petter Pilgaard hundre ganger før uten at noen har ropt så høyt om det. Nei, de har kanskje ikke gnukket den opp mot et annet menneske i en situasjon det er vanskelig å komme fra. Men det er like helt ikke vår business. 

Jeg forsvarer på ingen måte Løke sin oppførsel med “løken”, men jeg ser også situasjonen litt fra en annen vinkel. Jeg har gjennom hele livet hatt mange kompiser og lite venninner. Humoren til gutter er ikke alltid like lett å forstå. Jeg har sett flere “løker” jeg helst skulle hatt usett, både fordi noen i kampens hete en sen natt har valgt å “kjøre helikopter” og fordi det en periode var fryktelig trendy å holde på med “punging”. Jeg kommer aldri til å forstå den humoren, men jeg prøver å forstå at det er morsomt for dem og at de på ingen måte ser på det som ubehagelig for meg fordi de rett og slett ikke skjønner greia. 

På samme måte tror jeg tanken bak stuntet til Løke rett og slett var humor. At han på ingen måte koblet at det kunne bli tatt som seksuell trakassering. Det var både usmakelig, lite gjennomtenkt og kleint. Men det er virkelig opp til hun som opplevde situasjonen å si hvilken følelse det gav henne. Følte hun seg trakassert eller lurt? Ble hun skuffet over at han valgte å gjøre dette mot hennes vilje eller var ubehaget størst av å måtte danse tett inn mot hans nesten nakne kropp? 

Skrikekoret som har kommet i ettertid har allerede lagt de ordene i munnen hennes før hun i det hele tatt selv har fått oppgjort en mening. 

 

DETTE ER GARANTERT SEKSUELL TRAKASSERING! 

 

Men hvor var så hele dette skrikekoret bare uker tidligere når seks nakne jenter presset seg opp i en seng med en mann som i starten klart sa i fra at han ikke ville? Ble ordene seksuell trakassering noen gang brukt i den sammenhengen? Jeg leste det i alle fall ikke noe sted. Åhnei det stemmer, han er jo mann så da gjør det ikke noe. Dessuten ble han jo med til slutt?  Vel, like mye som jeg har erfart at mange menn syns det er fryktelig gøy å være nakne, har jeg også skjønt at det andre hodet noen ganger kan ta over for det som sitter på toppen. Også endte det hele med å bli en uhorvelig sjokkerende situasjon. 

Greit, jeg ble småkvalm av den greia Løke hadde for seg på Lørdag, men vet du, den greia på “Ex on the beach”  har satt seg fast som et sjokkmoment langt inn i sjelen min. Jeg kommer ikke over det, det var rett og slett for sykt! 

Så kommer det “O´så store” spørsmålet i hele denne greia! 

Hva hadde skjedd om en dame gjorde det Løke gjorde (okei, det hadde kanskje ikke skjedd, but still) og det var seks menn som prøvde å lure seg til å ha sex med en jente på TV? 

Jeg tror nemlig med tungt hjerte at utfallet hadde vært totalt annerledes i begge situasjoner. 

 

Jeg kommer til å kjempe for jenters rettigheter til den dagen jeg dør. Likestilling er fortsatt et alt for fremmed ord i store deler av verden. Jeg vil kjempe for at vi har samme rettigheter, muligheter og utgangspunkt i livet. Men, skal vi være likestilte må vi være nettopp det. Da må vi kunne ta noen situasjoner med en klype salt. Og klare å engasjere oss når også menn blir behandlet urett.

Det er så viktig for å holde propagandaen vår reell. “MeToo” mister effekten om vi bruker det for ofte. Stemmen vår blir spak om vi roper om alt.

Klart skal vi kalle en spade for en spade, men vi må lære oss å roe stumpen litt før vi angriper og velge våre kamper!

 

-M

 

 

 

Jeg lover!

Processed with VSCO with a4 preset

 

Først av alt tusen, tusen takk for alle de søte tilbakemeldingene etter i går. Bloggverden er egentlig et ganske koselig sted å være, stort sett. Noen har kanskje lagt merke til at jeg har byttet tilbake til blogg.no nok en gang. Jeg liker meg egentlig best her, men det er også her jeg har fått mest dritt. Kommentarer om utroskap har ikke akkurat vært mangelvare på denne plattformen. Det virker som om det er lettere å gjemme seg bak anonymitet her og det vet folk å benytte seg av. Nå har jeg likevel bestemt meg for å stå i det og heller stenge kommentarfeltet om folk skulle begynne å oppføre seg helt apekatt igjen. 

Jeg skrev jo for et par dager siden at det var lenge siden jeg hadde skrevet noe og det er jo egentlig ikke helt sant. For jeg har vært innom den andre bloggen og luftet tankene mine litt noen ganger. Men bare typ samfunnsrelatert og veldig lite personlig. Grunnen er jo rett og slett at den perioden hvor jeg var syk gjorde meg til et menneske med ekstremt negativ synsvinkel på livet. Jeg følte at alt jeg skrev bare ble klaging og at det ikke gagnet noen å lese. Nå lover jeg at det kommer masse positivitet fra denne frøkena fremover og at bloggen atter en gang skal få litt godstemning. 

Om det er noe dere vil lese om må dere gjerne skrive det i kommentarfeltet. Jeg tenker jeg skal prøve å få til både oppskrifter og litt bilder av huset etterhvert. Også har jeg jo selvfølgelig fortsatt ti tusen ting jeg engasjerer meg for som nok kommer til å poppe opp her og der. 

 

Avslutter med nok en gang å si tusen tusen takk for alle søte meldinger i går! Det er så fint å se at verden egentlig består av veldig mange sykt bra mennesker!

 

-M

Et helt jævlig år!

 

“Alle småbarnsmødre er vel ganske slitne” tenkte jeg. Fulltidsstilling, to barn, en som aldri sover, totalrenovering av hus og alt for få timer i døgnet – det kan ta knekken på selv den beste. Helt normalt å føle seg litt på felgen da. Derfor avfeiet jeg det kroppen min prøvde å fortelle meg. Jeg pushet hardere og hardere før det plutselig bare sa STOPP. 

Kroppen var lei av å si ifra, lei av å ikke bli hørt og NÅ var det nok. På bare noen timer gikk jeg fra å føle at jeg hadde stålkontroll til å trenge fryktelig mye hjelp. Jeg ruslet inn og ut dørene på sykehuset mer på en uke, en jeg har gjort sammenlagt hele livet. Vi lette i alle krinkler å kroker for å finne ut hva som feilte kroppen min. Vi lette faktisk så lenge at jeg til slutt nesten ble skuffet over negativt svar. Ikke fordi man egentlig ville ha de ulike sykdommene, bare fordi man ville ha en diagnose man kunne jobbe med. Man ville ha noe konkret. Et navn på det man jobbet mot. 

Til slutt gjorde kroppen endelig et utslag. På Epstein Barr viruset – også kalt kyssesyken. 

Om man ikke tar det med ro når man får kyssesyken kan ettervirkningene være mange. Flinke meg som aldri lyttet til kroppen, har gitt full pupp hele veien og måtte nå betale prisen for det. 

Det er liksom rart det der, man klarer ikke å sette seg inn i hvordan det er å ha en autoimmun sykdom før man er der. Jeg har heldigvis hatt en ekstremt lett utgave men shoot for en respekt jeg har fått for de menneskene som lever med det i årevis. 

Når vi på sykehuset lette etter hva som feilte meg, uten å finne noe merket jeg at legene begynte å tenke at det kanskje kunne være psykisk. Skal jeg være helt ærlig begynte jeg nesten å lure på om det var psykisk selv. Noe jeg egentlig syns var litt rart siden jeg ikke følte meg verken trist, deprimert, angstfull eller noe. Men når kroppen ikke virker uten at noen ting ser ut til å feile den begynner man til slutt å tenke at man kanskje gjør det med vilje. 

Når legene til og med betviler slike situasjoner skjønner jeg at mannen i gata vil gjøre akkurat det samme. De på sykehuset får i det minste se de dårlige dagene også. Det gjør ikke allmennheten. De ser de dagene man har klart å dra seg opp av sengen, stable seg selv sammen til å se anstendig ut og ofrer fire dager med ettervirkning for å være med på en bursdag. Eller den ene bra dagen man tar en tur i skogen for å gi kroppen frisk luft. Eller det bildet man legger ut på sosiale medier som egentlig var tatt for tre uker siden på en bra dag. 

For sånn føltes det for meg. Alt ble plutselig veldig vanskelig. “Hvordan går det på jobb om dagen da?” er et spørsmål jeg aldri har tenkt over før. Nå føltes det ut som om alle spurte det. Og jeg ville ikke svare. For nei jeg har ikke brukket beinet, jeg har ikke kreft, jeg er ikke deprimert, jeg er bare hjemme fordi kroppen min ikke vil det hodet mitt vil. Jeg fant det vanskelig å forklare meg. Og på Instagram så jo alt bare fint og flott ut. Det er ikke lett for andre å forstå at man i slike situasjoner må holde på de tingene man liker å drive med for ikke å bli helt fjern. For noen er det å bruke de dagene man har overskudd på baking, trening, venninner eller håndarbeid. For meg var det å kunne fortsette å ta bilder. Så de dagene jeg hadde ork til det tok jeg flere forskjellige settinger og delte de utover flere dager. Til folk sin store fortvilelse. For jeg var jo syk! 

Også er det jo så rart at man ikke kan jobbe litt når man kan gjøre alle andre ting litt? 

Jeg tror jeg snakker for de fleste i en slik situasjon når jeg sier at man hadde jublet av glede dersom noen kunne tilby en en jobb man kan gjøre når man klarer. En jobb hvor man kan møte opp på de bra dagene, de bra timene eller de bra minuttene. Hvor det er helt greit at du legger inn to dager den ene uka, ingen den neste. Det finnes ikke en slik jobb gjør det vel? For saken er at de færreste vil falle utenfor samfunnet, og det gjør man litt når man ikke har jobb. Det sosiale, samholdet, utfordringene, følelsen av å se resultater, muligheten til å yte noe for andre. Det er vondt å gå glipp av. 

Til slutt stenger man seg inne blant husets fire vegger. Det er jo der man bruker mesteparten av tiden uansett. Under dyna fordi kroppen ikke vil. Der er det fryktelig trygt og godt. Men også veldig deprimerende. 

Når man har vært for mye i eget selskap kommer tankene. De vonde tankene som sakte men sikkert kveler deg. “Kommer dette til å vare for alltid?” – “Blir jeg aldri meg selv igjen?” – “Hvordan skal jeg klare å komme meg ut i arbeidslivet igjen etter så lang tid hjemme?” – “Hvor lenge orker kjæresten min dette?” – “Hva tenker de andre foreldrene om meg som aldri er med på noe av det sosiale og kan ta imot fryktelig lite besøk?” – “Kan det egentlig fortsatt bare være psykisk?” 

Jeg har grått så mye dette året. Og de som kjenner meg vet at jeg egentlig ikke er en som gråter noe særlig. Det virker nesten som at jo mer utmattet man blir av både kroppen og situasjonen, jo mer frynsete blir nervene. Jeg har heller aldri vært så redd for hva andre har tenkt om meg, så selvkritisk eller så generelt redd som jeg har vært nå. Det har rett og slett vært et helt jævlig år. 

 

Men nå! Er jeg endelig friskmeldt. All møkka er ute av kroppen. Jeg kan trene igjen, har overskudd, gleder meg over hverdagen og har så mange ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg vet at jeg ikke kan bite over alt på en gang. Jeg kjenner også på at det tar tid å bryte ut av rutinene man har bygget seg opp, men hey livet her er jeg! La oss jobbe, reise, klatre fjelltopper, løpe med barna, være fri. Gjøre alle de tingene man har lyst til hele tiden. 

Det er bare en ting igjen som bekymrer meg. Det er jobb. Dette året har tvunget meg til å legge jobben min på hylla for godt. Noe som igjen åpner nye dører og gir meg muligheten til å gjøre noe helt annet. Men så må man jo også være realistisk nok til å skjønne at man kanskje ikke ligger høyest i bunken. Et år ute av drift, to barn og en overfladisk Instagram virker å jobbe litt imot en CV helt uten hull. Det er så trist! For jeg har så mye å gi! 

Men det ordner seg for snille jenter er det noe som heter og akkurat nå føler jeg at jeg har hele verden foran meg! 

Så hey! Det ordner seg til slutt <3 

 

-M