Hei fine mennesker! Ca klokken 4 i natt fikk jeg et akutt behov for å ta opp igjen bloggen. Det er liksom så trist at denne typen platform sakte men sikkert blir borte. For i en verden av scrollesyken og sveip meg hit og dit så tror jeg egentlig de fleste hadde hatt godt av å lese litt. For ikke snakke om at det sitter mange flinke skribenter der ute som nok kunne ha laget mer nyttig innhold en det mange av avisene spytter ut om dagen. Nå snakker jeg IKKE om meg selv, haha – jeg er så konfliktsky at det blir på grensen til rosablogg. Selv om jeg selv ikke er rosa i det hele tatt, bare fryktelig redd for å få kjeft.
Anyhow, nok om at jeg skulle ønske at blogging fortsatt var greia. Eller egentlig litt mer om det, for for meg handler det helt og holdent om egoisme. Jeg savner skikkelig denne måten å kommunisere på og jeg skulle ønske det ble greia igjen. Men NÅ er det nok om det. Tilbake til søvnen. Jeg har for første gang fått prøve meg litt på hvordan det blir med bebis og våken netter igjen. For en var våken nesten hele natten med voksesmerter og den andre danset samba i magen fra jeg la meg til klokken 5 i dag tidlig. Det teiteste er kanskje at det gikk helt strålende – haha. Vi snakkes når jeg er på natt 20 med vræling.
Og apropo vræling. Det har jo skjedd mye i kulissene dette svangerskapet. Jeg er jo klar over at graviditet ikke er noe alle syns er like moro. Og jeg vet sjæl at det ofte føles som om folk som deler litt vel mye av det har vært gravid i over et århundre før de endelig får poppa den ungen. Så jeg prøver å være litt forsiktig.
Men denne gangen har jeg fått så fin oppfølging. De to andre har hatt lyst til å komme et godt stykke før tiden og ting har vært veldig stress. Derfor har de passet litt ekstra på denne gangen. Og det har vært SÅ sjukt betryggende. Det virket først som om morkaken lå bak denne gangen noe som gjorde at jeg startet svangerskapet med lite uro. Men så viste det seg at den for tredje gang lå foran og da ble jeg med et litt mer urolig. I tillegg lå den foran åpningen. Ekstra wohooo! Jeg hater jo å gå gravid, hadde vært skikkelig kjipt om jeg ikke skulle få gjøre den ENE gøye tingen – nemlig fødsel. Heldigvis har den flyttet seg opp, jeg er all good to go og ingen tegn til at denne bebisen er utålmodig.
Så da senket jeg skuldrene og skulle bare til en siste kontroll. Som fortsatt viste at ting var rolig, men bebis hadde avvik på vekst. Så da var det inn igjen da gitt! Man skal liksom aldri bli helt kvitt bekymringene skal man vel?
Utenom det er alt fint. Jeg syns ting er fryktelig tungt for kroppen denne gangen. Men heldigvis er hodet i behold denne gangen også – og det føles veldig fint. Tar det virkelig ikke som en selvfølge når jeg ser hvor mange rundt meg som sliter.
Håper dere tar vare på hverandre og holder dere friske folkens – regner med vi er en hel haug som gjerne skulle sett koronaen et visst sted nå!
Klem M