Joggisen, bustete hår og massevis av kos. Akkurat det den siste uken har bestått av. Men nå er plutselig ferieuka snart over og hverdagen starter igjen på Mandag. Det gikk skikkelig fort. Men vi har kost oss veldig. Vi har lekt, trillet turer, spist laaaange lunsjer og bare hatt det fint. Jeg savner selvfølgelig snuppeliten noe helt grusomt, men jeg vet at hun koser seg der hun er og det gjør det mye enklere. Jeg tenker at det innimellom er fint for barna også, å være bare en. Så senere når muligheten byr seg skal jeg og snuppeliten finne på noe lurt så vi kan være sammen en uke vi også. 

På mandag er det tilbake til barnehagen. Lille T har hatt hele fire uker ferie. Det føles nesten som å starte helt på nytt igjen og jeg kjenner nok en gang klumpen i magen. Altså, han går i verdens beste barnehage, med de fineste ansatte man kunne tenke seg. Det bare føles så rart å skulle levere han fra seg igjen, hver eneste dag. Man går jo glipp av så mye. Og det ser man ekstra godt når man har ferie og virkelig har tid til å høre etter, se på og være rundt dem på ordentlig. Plutselig forstår jeg ord han sier som jeg ikke har klart å plassere før og skjønner bedre hva han egentlig vil når han blir sint. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men, det hadde uansett ikke vært så deilig med ferie om hverdagen ikke hadde eksistert. Så det blir nok bra å komme inn i rutiner igjen. Og heldigvis er det ikke lenge før lille rusk kommer hjem også. Da er alt tilbake til normalen. 

I dag tok jeg faktisk meg selv i å glede meg pittelitt til høsten. Nå kommer jeg garantert til å bli helt dårlig av meg selv for at jeg faktisk skrev dette når høsten plutselig er her. Jeg er egentlig tidenes sommermenneske og skulle helst sett at man kunne være ute i solen hele året. Men, så er det liksom noe med å kunne tenne lys, gullrekka på freddan og kos under pleddet når det regner på ruta. 

Jeg er så spent på hva høsten har å by på. 

For jeg har på følelsen at den kommer til å bli skikkelig bra!

-M

De få feriedagene mine går unna. Dagene er fyllt med lek, vann, sand, bøker og lange samtaler med lille herremann. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er når jeg virkelig har tid til å føle litt ekstra på det jeg faktisk innser hvor heldig jeg egentlig er som får lov til å være mamma. Å være DEN personen for noen. Tryggheten, læringen, opplevelsene, kosen. Alt det som hører med. 

Det er ikke en selvfølge å få lov til å ha tittelen. “Mamma”. Ordet som ljomer mellom veggene våre minst tusen ganger om dagen. I latter, i sinne, i gråt. Og jeg tror innimellom at det er alt for lett å glemme det. Glemme at man har skapt sine egne små mennesker. 

Det forsvinner liksom litt. I våkenetter, bleier, lekser, mas, mat, klær og hverdag. For selv om jeg tenker over det hver eneste dag. Hvor ufattelig mye jeg setter pris på dem, viser jeg det kanskje ikke alltid nok. 

For det er noe av det beste i livet, å kunne krype oppi en sprinkelseng, knuge seg inntil en varm liten kropp som roper etter mamma. Finne en liten hånd og kose et lite bollekinn helt til det blir stille og lyden av et lite sovemonster titter frem. Eller å stå inntil på Marcus & Martinus konsert og være glad, sånn ordentlig glad bare fordi det lille mennesket ditt er det. 

Og nå når snuppeliten er på ferie er det vondt men godt å kjenne på savnet. Vondt fordi man helst vil være der hele tiden, men også godt fordi man er heldig som kan være så glad i noen at å savne dem er vondt. 

Og noen dager synker jeg sammen i sofaen, etter en lang dag. Sliten fordi barn kan være slitsomt. Men likevel tenker jeg at jeg skulle ønske de var små for alltid. 

Jeg elsker å være mamma. 

-M

Lille T har vært en tolmodig liten herremann. Han har faktisk vært sent ute med det meste av utvikling. Men nå! Nå kommer ordene som perler på en snor. De bare raser ut hver eneste dag og det kommer mange rare setninger. Det er såå koselig. 

I tillegg letter det dagene våre mye og jeg føler vi er inne i en ny epoke hvor gråten er byttet ut med kommunikasjon. Han sier i fra når det er noe og skjønner bedre hva vi sier. Det er så deilig å endelig kunne si at han må vente litt, at det snart er middag eller at det han gjør kan være farlig. 

Jeg hadde faktisk glemt hvor koselig denne perioden er. Hvor gøy det er å følge med på utviklingen akkurat i det de blir til små store mennesker. Jeg blir så varm i hjertet når han kaller meg “Malin min” selv om jeg egentlig har lyst til å hete mamma. 

Jeg tror egentlig at utvikling og søvn har mye til felles. Alt har liksom løsnet etter at han endelig begynte å sovne på kveldene. Vi har endelig funnet gode rutiner og jeg gleder meg skikkelig til snuppeliten kommer hjem fra ferie så vi kan få litt tid sammen alene uten at lillebror lager drama på kveldene. 

Det er så rart hvordan de små mangler helt begrepet om tid. Jeg trodde virkelig han kom til å være helt fortapt uten snuppeliten. De to er såå nære og hun har aldri vært så lenge borte fra ham. Nå har hun vært borte i over en uke og han har ikke gjort tegn til at han skjønner at hun ikke er her. Han som egentlig roper navnet hennes hundre ganger for dag og får panikk bare hun er i andre etasje. Jeg gleder meg helt villt til hun kommer hjem. Han kommer til å bli helt sprø når han ser henne igjen. 

Det er så rart å ikke ha henne her, selv om jeg skjønner at man må dele. Lille T er heldigvis høyt og lavt hele dagene så jeg rekker ikke å tenke så mye på det. Men, når kvelden kommer og han sover er det skikkelig kjipt. Man har heldigvis godt av å savne hverandre innimellom. Da ser man jo bare ekstra godt hvor mye man skal sette pris på å ha hverandre. 

-M

God kveld i stua vakre mennesker.Beklager mitt lange fravær. Jeg trodde virkelig at ting skulle roe seg nå, i stedet har vi hatt det mer hektisk en noen sinne. Både jeg og kjærligheten har jobbet mye, Snuppeliten sitt rom skal bli ferdig og vi har tusen ting å gjøre. Dagene rekker nesten ikke å starte før de er over og det skjer skikkelig mye spennende på alle fronter. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har alltid vært så fascinert over alle som har så mye rot i bilen at man må dytte plass for å kunne sette seg inn. Altså, jeg har alltid kjørt lite bil og derfor klart å holde den ryddig. Har liksom aldri klart å skjønne hvordan hele livet kan ende opp i bilen. For jeg har dyttet bort mye rart når jeg har sittet på med folk. Alt fra kjøkkenutstyr til kostymer. Og nå! Nå har vi blitt sånn vi også. Bilen vår flyter over av redningsvester, sko, flasker, leker, treningsutstyr. You name it, I GOT it in my CAR. 

Det tristeste er at det ikke bare er bilen. Vi har mistet helt kontrollen. Alt er nesten ferdig, eller nesten ryddig. Det er ikke et sted i hele huset som er helt tipp topp. Og nå føler jeg at jeg har druknet. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Heldigvis er det bare en uke igjen før jeg har noen dager ferie. Da skal jeg og lille T ta et skikkelig røsk. Vi skal jo selvfølgelig gjøre andre ting også, koselige ting. 

Vi har nemlig ikke ferie sammen i år. Jeg og kjærligheten. SOmmerferien endte opp med å bli et puslespill, men det gikk helsigvis bra til slutt. Snuppeliten har reist til pappaen sin så da blir det jeg og lille T. Så om dere har noen tips til aktiviteter for en toåring og en litt frynsete mamma så er det bare å rope ut, hihi!

Håper dere har hatt en fin sommer så langt!

-M