Lille T har vært en tolmodig liten herremann. Han har faktisk vært sent ute med det meste av utvikling. Men nå! Nå kommer ordene som perler på en snor. De bare raser ut hver eneste dag og det kommer mange rare setninger. Det er såå koselig. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I tillegg letter det dagene våre mye og jeg føler vi er inne i en ny epoke hvor gråten er byttet ut med kommunikasjon. Han sier i fra når det er noe og skjønner bedre hva vi sier. Det er så deilig å endelig kunne si at han må vente litt, at det snart er middag eller at det han gjør kan være farlig. 

Jeg hadde faktisk glemt hvor koselig denne perioden er. Hvor gøy det er å følge med på utviklingen akkurat i det de blir til små store mennesker. Jeg blir så varm i hjertet når han kaller meg “Malin min” selv om jeg egentlig har lyst til å hete mamma. 

Jeg tror egentlig at utvikling og søvn har mye til felles. Alt har liksom løsnet etter at han endelig begynte å sovne på kveldene. Vi har endelig funnet gode rutiner og jeg gleder meg skikkelig til snuppeliten kommer hjem fra ferie så vi kan få litt tid sammen alene uten at lillebror lager drama på kveldene. 

Det er så rart hvordan de små mangler helt begrepet om tid. Jeg trodde virkelig han kom til å være helt fortapt uten snuppeliten. De to er såå nære og hun har aldri vært så lenge borte fra ham. Nå har hun vært borte i over en uke og han har ikke gjort tegn til at han skjønner at hun ikke er her. Han som egentlig roper navnet hennes hundre ganger for dag og får panikk bare hun er i andre etasje. Jeg gleder meg helt villt til hun kommer hjem. Han kommer til å bli helt sprø når han ser henne igjen. 

Det er så rart å ikke ha henne her, selv om jeg skjønner at man må dele. Lille T er heldigvis høyt og lavt hele dagene så jeg rekker ikke å tenke så mye på det. Men, når kvelden kommer og han sover er det skikkelig kjipt. Man har heldigvis godt av å savne hverandre innimellom. Da ser man jo bare ekstra godt hvor mye man skal sette pris på å ha hverandre. 

-M