8 enkle tips for å gjøre noen andre glad!

 

Torsdag allerede igjen jo! De ukene her virkelig raser av gårde. Sånn føler jeg at det er hver høst! Det er så mye som skjer, så mange ting å henge fingrene i og det virker som om alle har fryktelig mye dårlig tid den perioden her frem mot jul. Er det en ting som er viktig når ting tar av som mest, er det å huske på å sette pris på hverandre. Det trenger ikke å være så mye, det trenger heller ikke koste noe. Bare at man innimellom stopper opp, tenker over og gjør noe lite for å gjøre andre glad. 

Her kommer fem tips fra meg! 

 

1. Gi en blomst!

Mitt første tips er også det eneste som koster penger. Jeg er en evig forkjemper for blomster. Det å kunne gi bort en liten bunt “natur” er det fineste jeg vet om. Det er bare ingenting som slår ferske, deilige, godluktene, fargerike blomster.  Jeg har virkelig troen på at nesten hvem som helst blir litt glad av å få en blomsterbukett. Når jeg tenker meg om trenger det jo egentlig heller ikke koste penger. I går fikk jeg nemlig en selvplukket bukett fra en liten skitten hånd når lille pode kom hjem fra barnehagen. Det gjorde rett og slett dagen min. 

2. Spør om du kan gjøre noe for noen!

Det er ikke alltid man trenger at det gjennomføres, innimellom holder det bare at noen spør. “Er det noe jeg kan gjøre for å gjøre dagen din bedre?”. Hvem vet, kanskje er det bare en klem som skal til?

3. Gjør en tjeneste!

Ofte er det de små tingene som gjør en ekstra glad. Som å måke naboens innkjørsel når du først er i gang, eller slippe noen foran deg i køen. 

4. Vær et medmenneske!

Dette er et punkt jeg føler Nordmenn generelt er alt for dårlige på. Mange av oss liker best å holde oss for oss selv. Noe som igjen gjør at jeg tror mange føler seg ekstra ensom. Ta deg sammen litt, løft blikket og se deg rundt. Legg på den greisen som deler opp varene på båndet i dagligvarebutikken, hjelp den eldre damen over gata, si hei til en som føler seg ensom, del et smil. Det er så lite som skal til ofte. 

5. Gi bort en kopp kaffi! 

Okei, så sa jeg kanskje at det første punktet var det eneste som kostet penger. Det ble jo litt feil. Heldigvis er dette bare tips til ting du KAN gjøre. Og en kaffi trenger heller ikke være så veldig dyrt om man vet hvor man skal gå, haha! Uansett. Å gi bort en kopp varm drikke syns jeg er skikkelig undervurdert. Ta med en ekstra kopp til frisøren din, eller gi til en som sitter på gata. Kanskje ta med favoritten når du skal treffe en venninne, eller overrask kjæresten på jobb. Jeg lover, en kopp kaffi slår ALDRI feil (utenom når du gir den til noen som ikke liker det, haha). 

6. Gi et komplement! 

Det føler jeg også er en greie i Norge. Vi er skikkelig dårlige på både å gi og ta i mot komplementer. Hva skjer med det egentlig? Jeg syns det er SÅ hyggelig når man påpeker positive ting hos andre. Det er så løftende. Det finnes ikke bedre selvtillitsboost en å høre fra andre at man er pen på håret, har gjort en bra jobb, har stilige klær, er morsom…ja du skjønner greia. I 2016 bodde jeg i USA i fire uker. Man kan si mye rart om amerikanere, men de er helt rå på komplementer. Det syns jeg vi også skulle bli. 

7. Si det du tenker!

Nå mener jeg ikke at du skal si alt du tenker, for det kunne blitt krise. Jeg er kanskje i overkant flink til å gjøre akkurat det hjemme. Uavhengig om det jeg tenker er hyggelig eller ikke. Heldigvis har jeg litt mer filter ute blant folk. Så får kanskje samboeren min høre noen ganger at klærne hans er helt på trynet, men han vet også hvor mye jeg setter pris på han. For det er liksom greia. Vi tenker så mye, men har ofte et litt for tett filter i forhold til hva som kommer ut. Si til vennene dine, foreldrene dine, kjæresten din, barna dine eller kollegane dine at du setter pris på de og alt de er for deg. Ingen kan vel la være å blir glad av det. 

 

8. Vær en god lytter!

Jeg vet ikke med alle andre, men jeg selv blir alltid veldig glad når folk viser oppriktig interesse for meg og det jeg har å si. Å føle seg hørt. Spør vennen din hvordan ferien deres var, eller kjæresten om de har hatt en fin dag. Spør barna dine hva de har gjort eller farmor om hun har det bra. Det tror jeg kan gjøre dagen til mange et lite hakk bedre. 

 

Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad! 

Haha, neida jeg er ikke helt der altså. Men, jeg tror at vi alle kan gjøre små ting både for oss selv og andre som kan gjøre store forandringer i hvordan vi har det!

 

-M

Eksponering av barn i sosiale medier!

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Åh hjelp! Det innlegget her har jeg utsatt å skrive så mange ganger. Nå føler jeg at jeg må ta det opp, eller rettere sagt svare på det siden så mange spør hvordan jeg forholder meg til det. 

Det skumleste med å skrive om slike ting er at det er så uendelig mange tær å tråkke på. De fleste av de har jeg ikke lyst å tråkke på i det hele tatt. Derfor vil jeg starte med å si at jeg først og fremst mener at man skal bestemme selv. At dette bare er mine tanker rundt temaet og at jeg på ingen måte ser ned på de som mener annerledes en meg. Jeg tror virkelig langt inn i hjertet at de aller fleste foreldre bare gjør ting de mener er bra for barna sine og at de på ingen måte ønsker å ødelegge dem. 

Når det er sagt syns jeg personlig at vi deler alt for mye av andres liv i sosiale medier generelt. Både barna våre og andre vi har rundt oss uten å i det hele tatt sette spørsmålstegn ved det. Jeg føler det er viktig å huske at man på sosiale medier i hovedsak kun har grunnlag for å være åpen og dele om seg selv. Rettigheten til å dele alt om alle andre, inkludert sine egne barn har man egentlig ikke. Derfor bør man tråkke varsomt, tenke og føle. 

Før jeg selv klarte å ha forståelse for hvor stort og farlig internett egentlig er, og før jeg var klar til å ta standpunkt til hvordan jeg skulle forholde meg til sosiale medier delte jeg mye av barna mine. Jeg var ikke informert nok til å klare å se problemet med det. Jeg kommer nok aldri til å fjerne de helt fra sosiale medier, rett og slett fordi de er en stor del av livet mitt. Jeg er heller på ingen måte motstander av at man skal dele, det jeg mener er bare at man burde sette mer spørsmålstegn til hvordan og hva vi deler. 

Det finnes barn i reklame, på filmer, serier og i blader. Alle disse er også barn som er profilerte på et eller annet vis, men man tar det ikke innover seg gjør man vel? Kanskje fordi du ikke føler at du blir kjent med dem. Om man ser på noen av de største bloggerene i Norge finner man raskt differansen mellom det å basere en hel blogg på barna og det at de dukker opp der noen ganger. For meg er det her forskjellen sitter. Jeg ser på det som naturlig at barna dukker opp noen ganger her og der, men at man skal bruke de for å profilere seg selv blir litt feil. 

Når jeg forholder meg til hvordan jeg profilerer mine barn tar jeg ofte utgangspunkt i hva jeg selv hadde syns var greit når jeg ble voksen. Kanskje er det en grei huskeregel for de fleste? Jeg tenker at jeg jo hadde syns det var koselig å se tilbake på bilder her og der, kanskje lese om morsomme turer vi hadde sammen som en familie eller hvordan mamma hadde det når hun gikk gravid med meg. Jeg hadde derimot IKKE syns det var så kult med bilder av meg naken, syk, trist eller at jeg hadde gjort noe teit. Jeg hadde ikke syns det var moro å lese om absolutt alt jeg gjorde, om konkrete ting rundt personligheten min eller at hele hverdagen min var brettet ut.  Det hadde jeg faktisk helt ærlig følt at var et overtramp av privatlivet mitt. 

Så kommer jo også det vanskelige temaet rundt det å tjene penger på barna. I forhold til spons. Her vet jeg ikke helt hva jeg tenker egentlig. For for meg utgjør det egentlig ingen forskjell om klærne eller tingen på bildet er sponset eller ikke så lenge barna har det bra. Om barnet får en helt sykt kul leke og man tar et bilde av de i lek, nesten som en reklame er det på en måte noe annet en at man får 10.000 kroner for å selge privatlivet deres. 

Ahh, som dere skjønner føler jeg virkelig at dette er et vanskelig tema. Mange vil nok syns at det er teit at jeg i det hele tatt deler bilde av barna mine og andre vil nok syns det er tåpelig at jeg skjermer dem bare halvveis. Men, for meg er det viktig å ikke hele tiden omtale dem med navn, skrive ting om hverdagen deres eller personligheten deres. Det er viktig for meg at alt de er med på bare er gøy og at det aldri skal føles som et press. Jeg tenker mye over hva jeg deler og hvordan jeg deler det. Og gjør aldri noe uten å spørre verken barna eller kjæresten. Nå er jo minstemann selvfølgelig for liten til å mene noe som helst. Men jeg håper og tror at jeg tar gode avgjørelser for han. 

Håper også at alle forstår at jeg ikke syns vondt om de som velger å dele barna sine fullt ut i sosiale medier, for jeg er ikke stålsatt på at det jeg mener er riktig.  Ei heller uenig med de som mener at det ikke er bra. Jeg forstår liksom alle på et vis. Og jeg er heller ikke avhengig av at andre skal mene det samme som meg. Alt i alt tenker jeg bare at vi skal bruke hodet, tenke over hva vi gjør og aldri gjøre noe vi ikke føler vi kan stå inne for. 

 

-M

Vi reiser bort for å feire jul!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Neida, det har ikke klikket for meg. Jeg bare gleder meg litt ekstra til jul i år. Eller egentlig gleder jeg meg skikkelig masse til jul hvert år, haha. Og i dag er det bare to måneder igjen. Jeg har alltid vært et skikkelig julemenneske. Noe som har eskalert om mulig enda mer etter at jeg flyttet sammen med en kjøttmeis som gjerne starter på julesangene i September. Det er med andre ord jul i det huset her fra det sekundet kalenderen viser 1. Desember. 

Som dere sikkert skjønner er jeg selfølgelig også skikkelig opphengt i tradisjoner når det kommer til verdens beste høytid. Det satt derfor langt inne å skulle avgjøre at vi i år skal ha en helt annerledes jul. I år flytter vi hele julen til Gran Canaria sammen med hele familien min. Mamma bor der, så da bestemte vi oss for at vi heller reiste dit alle sammen. 

Det kommer til å bli så deilig, men så rart. Jul for meg er snø, peiskos og familieselskaper. Nå kommer julen til å by på varme, strandbesøk og restauranter. 

Det fineste med alt er at barna gleder seg skikkelig. Dessuten er vi som familie mye flinkere til å holde fokus på hverandre når vi ikke er hjemme. Det er så fort gjort at lille herremann blir opphengt i lekene sine, at jeg bare skal gjøre noe raskt husarbeid, at snuppeliten forsvinner på rommet sitt eller at kjærligheten raskt bare skal en liten tur på jobb. Alt det blir liksom borte når man er på tur. 

Vi får selvfølgelig ikke tatt med noe særlig gaver nedover, så den biten får vi ta før vi reiser. Det blir jo sikkert litt kjedelig for barna på selve julekvelden, men så får man jo også fokuset over på alt det andre julen egentlig handler om. Og julaften blir nok uansett så annerledes en det man er vant med så. 

Jeg gleder meg i alle fall noe helt forferdelig. Teller ned uker, dager og timer. 

Flere en meg som gleder seg til jul?

 

-M

Jeg har ombestemt meg!

 

Vi har hatt en skikkelig fin helg. Besøk av mamma og pappa var nok akkurat det vi trengte nå. Barna har storkost seg og vi har lagt fra oss alt vi “burde” gjøre hele helgen. God mat, hyggelige opplevelser og fint selskap må være den beste medisinen for det meste. Og selv om denne mandagen muligens er litt blå føles det fint å ha ladet opp minnebanken litt. Nå sees vi ikke igjen før til jul. Når jeg tenker meg om er det egentlig ikke så lenge, dessuten går alltid November og Desember fryktelig fort. Vi skal faktisk reise bort å feire jul i år. Jeg som alltid har sagt at jeg aldri skal feire jul utenom Norge, haha! Men, det skal jeg fortelle mer om senere. 

Og så over til overskriften. Jeg har ombestemt meg. I går åpnet jeg kommentarfeltet mitt igjen. Å ikke kunne kommunisere med leserne mine fjernet plutselig litt av gleden med det hele. Grunnen til at jeg stengte det i første omgang er jo fordi blogg.no er det stedet jeg desidert har fått mest hat og dritt. Det er vel også kanskje ett av de få stedene man faktisk kan kommentere helt anonymt. Eller helt anonym er man jo ikke for det er sabla enkelt å finne informasjon via IP-adresser. Jeg tåler egentlig ganske mye. De gangene det føles vanskelig er når folk angriper forholdet mitt. Jeg stoler på kjæresten min fullt ut, men det er likevel vondt å lese de tingene folk skriver for å prøve å ødelegge. Nå har jeg heldigvis klart å sette på et filter som muligens kan hindre disse idiotiske kommentarene i å komme frem. Så da er det bare å rope HEI i kommentarfeltet mitt igjen, da blir jeg glad. 

 

Senere i uka har jeg tenkt å skrive litt om tankene mine rundt eksponering av barn i sosiale medier OG komme med noen tips til Halloween!

Skriv forresten også om du har noe du ønsker å lese om – jeg er max åpen for forslag!

 

-M

Kjære mamma!

 

 

Kjære mamma der ute. Du som hver eneste dag strekker deg langt for å prøve å oppnå en tittel du trolig aldri kommer til å ta i mot, om du mot formodning endelig skulle få den. Tittelen “supermamma”. Kjære mamma der ute. Du som aldri føler deg helt bra nok, som ofte kjenner på dårlig samvittighet. Du som leser om hvordan ting bør være og føler at du svikter når det ikke helt blir slik. 

Jeg føler deg. 

Mammalivet er mye. Det starter den dagen man har en positiv test i hånda og slutter aldri. Gleder, bekymringer, tanker, sorger, sinne, latter. Ikke så rart at en noen ganger føler at man kommer litt til kort, når man faktisk har begitt seg ut på sitt livs største oppgave. 

Jeg forstår hvorfor du har lyst til å lese, hvorfor du er redd for å bli pirket på og hvorfor du noen ganger har skuldrene helt opp under ørene. Men du? Gi deg selv litt slækk da! 

Du skjønner, det er ganske mange ting jeg husker fra min egen mor når jeg var liten. Ingen av de tingene er om jeg spiste nok variert kost, hadde riktig matpakke,   riktig tannkrem eller ergonomisk riktig sekk. Jeg ble nok ikke oppdratt etter boka, ikke halshugget om jeg noen ganger blåste ut banneord eller lagt når det egentlig var sengetid. Men ta det helt med ro, jeg har ingen varige men og har blitt en helt normal voksen (tror jeg). 

Det jeg derimot husker fra jeg var liten er hvor sykt flink mamma var til å ta ut flis fra foten min, at hun bare EN gang klemstret haka mi i låsen på sykkelhjelmen og at hun ble over seg av dårlig samvittighet når hun hadde glemt å ta på meg refleks. Jeg husker at hun oppfordret meg til å spise opp maten min, lærte meg å være høflig mot andre mennesker og at hun alltid hadde de plastrene jeg likte best i skapet. 

Du skjønner, det er ikke alltid de tingene andre henger seg opp i som er de viktigste. 

Få dårlig samvittighet for ikke å ha tatt på refleks, i stedet for når du sa “faen” når du brant deg under middagen. Det går bra at et barn spiser en sjokolade, så lenge de spiser og får i seg næring. Barna dine blir oppdratt slik du oppdrar dem, drit i hvordan naboen din gjør det, så lenge barna ender opp med gode grunnverdier er du good to go. Slutt å henge deg opp i rutiner, bøker, fjas og mas. Ta det litt mer på sparket. Det blir som regel mennesker av de fleste til slutt. Og jeg tror nok at en mindre stressa mamma er det beste for barna uansett. 

Du er bra nok sånn du er, og de tingene barna kommer til å ta med seg når de er voksne er IKKE de tingene mammapolitiet sa at du burde gjøre, men de tingene du gjorde av kjærlighet. 

 

-M

Alt for lenge mellom hver gang!!

 

I dag kommer de endelig! Mamma og pappa. 

Hele familien min bor egentlig ganske spredd over alle hauger, så det blir fryktelig lenge mellom hver gang man får til å treffes. Det er selvfølgelig veldig kjipt og jeg hadde gjort mye for at man skulle kunne bo nærmere. Men, skal man se det positive i det tror jeg det må være at man ikke tar noe for gitt. 

Tidligere bodde vi så nærme at man slapp å ta på seg sko en gang for å se hverandre, nå føles det nesten som en hel jordomseiling. Tidligere ropte vi raskt hei og fortsatte dagen, nå setter vi av tid og er sammen på ordentlig når vi først er det. Nå gleder jeg meg i alle fall skikkelig til de kommer!!

 

Forresten skikkelig koselig at så mange av dere ville sjekke ut YouTubevideoen min i går. Jeg vet at jeg ikke er spesielt flink på det enda, men jeg øver og håper at det kommer seg etterhvert. Jeg har mange ting jeg har lyst til å lage, men også mye kunnskapen min om film/redigering setter en aldri så liten stopper for. Så her gjelder det å lese seg opp, haha. 

Jeg vet at det er kjedelig at dere ikke får kommentert på bloggen. Jeg føler selv at jeg mister mye av kontakten med leserene mine, men jeg har det mye bedre med å ha det stengt så da forblir det nok sånn. Men, fortvil ikke! Om du vil skrive noe til meg må du gjerne klikke inn å like siden min på Facebook og skrive i kommentarfeltet der! Da hadde jeg blitt superglad. Facebooksiden finner du HER!

 

Nå skal jeg få siste greiene i orden før vi får besøk! Håper dagen din er skikkelig fin!!

 

-M

Spørsmålet jeg får aller mest!

 

Når man er så heldig å kunne vimse litt rundt i det store universet sosiale medier er, dukker det opp ganske mange spørsmål. Noen rare, noen gode, noen freidige og noen overraskende. Noe av det fineste med alt det her er jo nettopp å komme i kontakt med masse forskjellige mennesker og jeg blir alltid glad når folk lurer på saker og ting. 

I sammensuriumet av spørsmål er det alltid ETT som går igjen. Klarer du å gjette hva det er?

*TROMMEVIRVEL*

 

“Hvor gammel er du?” 

 

Og svaret er jo i hovedsak superenkelt. Eller i alle fall 10 måneder av året. Jeg bruker nemlig ca 8 uker etter hver bursdag til å lære meg at jeg har blitt ett år eldre. Tror det er en sånn forsvarsmekanisme så jeg ikke skal få angst over å bli eldre. Men uansett. Jeg tror selv at det er skikkelig vanskelig å sette alder på meg. For jeg føler at jeg er aldersforvirrende. 

Noen dager står jeg opp og tenker “jøss, i dag ser jeg ut som om jeg er 70 år” og dagen etter må jeg plutselig vise leg for å kjøpe et glass vin. Noen dager får jeg sykt lyst til å lage slim, andre dager tygger jeg kamferdrops og tvinner tommeltotter. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg har meg selv. 

Noen ganger ender man opp i skikkelig kleine situasjoner av det opplegget her. 

Som når jeg var høygravid med baby T og åpnet døra iført joggebukse, t-skjorte og uten sminke. Mannen utenfor (som tydeligvis skulle selge meg noe) spurte om mammaen og pappaen min var der. “Nei” svarte jeg uten å tenke meg om, for det var de jo ikke. “Da kommer jeg tilbake en annen dag” svarte mannen og hoppet av gårde. Jeg syns alt var skikkelig merkelig, skjønte ikke hvorfor en mann skulle besøke mamma og pappa hjemme hos meg. Det tok en stund før jeg innså at han faktisk lurte på om det var en voksen hjemme han kunne snakke med. 

Eller den gangen jeg og snuppeliten var på ferie med mammaen og pappaen min. På et ganske voksent hotell. På samme sted bodde det også en russisk familie med en sønn på rundt 14 og en datter på snuppeliten sin alder. Jentene ble supergode venner til tross for språkproblemene. Etter noen dager kom storebroren til jenta og sa de skulle reise dagen etter og lurte på om vi skulle møtes på kvelden i loungen så jentene fikk si adjø. Jajjamenn tenkte jeg. Det må vi jo gjøre. Det var ikke før vi møtte opp der senere på kvelden at jeg innså at jeg faktisk hadde sagt ja til en playdate. Typ dobbeldate. Og at jeg i en alder av 25 år befant meg på date med en 14 år gammel russisk gutt i Hellas, som garantert trodde at jeg var like gammel. Altså kverk meg. Hadde jeg vært helt syk på Clickbait burde jo overskriften min vært “Datet 14-åring i Hellas” eller noe i den duren.

Har dere forresten sett “Åsted Norge”? Han programlederen der lider av det samme som meg føler jeg. Er han 24 eller 46? Jeg aner ikke. 

Jeg er i alle fall 29 og suser avgårde mot “dirty thirty” – så wish me luck!

 

-M

 

Dette er viktig!

Jeg har tråkket gatelangs i Oslo i dag. Som regel liker jeg ikke det noe særlig. Jeg føler meg alltid litt liten når jeg går på steder jeg ikke kjenner meg igjen på eller føler at jeg går meg vill i folkemassen. Men, ikke i dag.

I dag er nemlig byen dekket med oransje skjerf. Og det gir meg en skikkelig god følelse. Ikke bare fordi jeg vet at de kommer til å komme til nytte, men også fordi budskapet bak er så viktig.

Om vi alle bare gir litt av tiden vår til fellesskapet, kan vi oppnå store ting.

Bak alle de skjerfene ligger det timesvis med strikking. Timer som blir langt ned uten å forvente å få noe tilbake ❤

Tenk om vi kunne klart å gjøre dette mer. Med skjerf, tjenester, gode gjerninger. Uten å forvente noe tilbake!

-M

6 tips når du føler deg ensom!

 

Jeg vil begynne med å si at jeg ikke er noen ekspert, og at det ofte er freidig å uttale seg om slike ting. Men, det siste året, eller kanskje de siste fire årene etter at jeg flyttet til en helt ny by uten noe annet holdepunkt en kjærligheten har jeg følt mye på ensomhet. Mange ganger har jeg nok til og med valgt det selv. Fordi det føles enklere å bare være ensom en å starte helt på nytt. Dessuten tror jeg man lett kan være ensom sammen med andre dersom alt blir feil. Jeg tror på en måte ikke at å oppsøke nye mennesker fjerner noe av savnet man har til foreldrene sine eller vennene man har hjemme. Alt i alt kan man nok si at jeg har vært ufrivillig, frivillig ensom. 

Uansett, i løpet av den perioden har jeg funnet noen triks som gjør det mye enklere. Som fjerner litt av det vonde, eller litt av følelsen av å være ensom. Livet den siste tiden har lært meg å gjøre det beste av alle situasjoner. 

Så her kommer 6 tips fra meg som man kan gjøre når man føler seg ensom: 

 

1. Slå på tven. 

Dette er kanskje tidenes enkleste, simpleste og kjipeste tips. Tingen er bare at det hjelper. Når jeg føler meg ekstra ensom, er det alltid fint å ha på lyd i huset. Musikk gjør ofte at jeg graver meg lenger ned i følelsene mine. Tv-serier derimot er ofte veldig tankeløst. Sett for all del ikke på noe drama eller “real crime” dokumentarer. Kjør på meg god stemning. Jeg flesker ofte til med “modern family”. Noen ganger ser jeg på, andre ganger setter jeg på gamle episoder for bare å ha i bakgrunnen (haha, det virka plutselig litt desperat). 

2. Ta en kaffi med deg selv.

Det satt skikkelig langt inne første gangen jeg dro på kafè helt alene. Men etter en lang svangerskapspermisjon ble jeg liksom litt herdet. Lille elsket å trille tur. Det endte ofte opp med at han sovnet og at jeg gikk innom et sted for å ta en kaffi siden han sov godt der det var litt støy. Etterhvert innså jeg at noe jeg trodde skulle føles ekstra ensomt viste seg å gjøre det helt motsatte. Jeg forelsket meg i å sitte i vinduet og se på alle menneskene som hastet forbi. Høre lydene av alle menneskene rundt meg. Føle meg som en del av massen. Det er alt for lett for at man “kler på seg” huset sitt når man føler seg ensom. At man i stedet for å bryte barrierer, gjemmer seg innenfor husets fire vegger og bare blir der. 

3. Finn en sær hobby. 

Om man føler seg ensom, men ikke ønsker å gå ut blant folk er en hobby skikkelig fint å ha. Kanskje liker du å være kreativ, spille musikk eller lage mat? Jeg har skikkelig troen på at alle følelser blir bedre av mestring. Bak noe du aldri har bakt før, kjøp noen rare hobbyartikler, lær deg noe nytt, gjør noe du føler du får til. Kanskje liker du sminke? Ta bilder? Perle? Eller har lyst å lære deg å spille gitar? Eller til og med et nytt språk? Bare gjør det!

4. Les en bok!

Jeg vet at ikke alle liker å lese bøker. Men, jeg tror mange tror at de ikke liker det fordi de har lest feil bok. Det finnes bøker for alt. Jeg for min del forguder bøker som omhandler psykologi. Når man leser stoff som en virkelig brenner for blir følelsen rundt å lese en helt annen. Jeg tror ofte mange får litt avsmak etter å ha lest alt for mye litteratur i skolen som er tung. Også bare dropper man å prøve ut hva man liker når man er voksen. Plukk opp en bok om et tema som engasjerer deg skikkelig. Om det er mote, sjarmen med tarmen eller robin hood. Jeg lover deg flere tankeløse timer der hodet ditt er totalt oppslukt av det man leser. 

 

5. Meld deg inn i forumer/facebookgrupper.

Dette er også en verden som åpnet seg for meg når jeg var i svangerskapspermisjon. Det finnes seriøst en gruppe for ALT! Det er faktisk ganske fint å ha et “sosialt nettverk” som man kan oppsøke når man ønsker og orker. Et helt sammensurium av mennesker som har felles interesser men ikke forventer noe av deg. Jeg er medlem i alt fra “fifty shades of makeup” til “vind på måløybrua” så det kan tenkes at du finner det du leter etter uansett hva det skulle være. 

 

6. Lær deg å nyte ditt eget selskap. 

Dette er kanskje det vanskeligste tipset og det som krever mest jobb i topplokket. Jeg elsker å være alene noen ganger, misforstå meg riktig. Men, det er noe med å velge det selv. Når jeg i perioder er mye alene mot min vilje blir ting plutselig helt annerledes. Det er da det er viktig å ta tak i seg selv og gjøre det beste ut av situasjonen. Da er det kanskje viktig å gjøre mange av de tingene jeg har nevnt over på en gang. Jeg legger ofte planer for meg selv når jeg kjenner at ensomheten presser litt på. Som at, når jeg har lagt barna skal jeg rydde kjøkkenet, tenne lys, lage noe godt å spise, ta en kopp kakao og krype under dyna i sofaen. Når jeg ligger der skal jeg se den episoden av favorittserien min som jeg har spart. Andre ganger lager jeg kanskje en spakveld. Eller leter frem et kjempepuslespill, heller det ut på gulvet, tar meg et glass vin, setter på musikk og pusler. Det gjelder bare å finne de små tingene. 

 

Nå vet jeg at ensomhet kan være mye verre en den jeg har følt på og at disse tipsene for noen kan være helt bak mål. Men det er i alle fall ting som har hjulpet meg når jeg i perioder har vært veldig mye alene.

 

-M