Jeg tror jeg snakker for hele gjengen når jeg sier at det er litt dagen derpå stemning hjemme hos oss i dag. 17. Mai ble en hektisk men utrolig koselig dag. Vi hadde fullt program fra morgen til kveld så det ble rett og slett ikke tid til bloggen.
Jeg syns det var såå koselig å endelig kunne gå i bunaden min igjen og ikke minst kle opp de små søte minimenneskene mine. Jeg elsker arvegods. I alle fall når mormoren min har strikket og brodert det. Bunaden som lille T hadde på seg brukte broren min når han var liten. Om lille T får en sønn en gang håper jeg at han skal bruke den han også. Tradisjoner altså!
Det var bare en ting som gjorde at dagen ikke ble helt slik den skulle. Snuppeliten var så uheldig å miste en av søljene hun hadde på bunaden sin. Den var min fra jeg var liten og jeg gråter en skvett innvendig av tanken på at den nok er borte for alltid. Jeg har etterlyst den overalt uten å få napp. Jeg hadde skikkelig håpet at noen hadde sett den og plukket den opp. Altså, jeg har ikke gitt opp men jeg innser jo at den nok er borte.
Likevel, om noen i Drammens området har funnet en sølje et sted hadde jeg blitt veldig glad!
-M
For noen nydelig minimennesker du / dere har 😀
Utrolig fint med samme bunad på mor og datter. Håper søljen kommer til sin rette eier!
Så koselig, men så kjedelig med søljen :/