Er det noe jeg har lært den siste tiden så er det at det finnes ganske mange faktorer som avgjør hvordan jeg er som mamma. Vi er alle bare mennesker og begrepet “supermamma” er kanskje ikke så heldig. Det finnes ingen superkrefter. Det som derimot finnes er betingelsesløs kjærlighet, mot og viljestyrke. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Jeg tror hundre prosent på at de aller fleste mødre hele tiden gjør det de mener er best for barna sine. Hva som er riktig og galt vil det aldri finnes noen fasit for. Og så lenge det ikke skader barna burde man heller aldri legge seg opp i hva andre gjør, tenker eller mener. 

Jeg har altså lært meg den siste tiden at det er uendelig mange faktorer som avgjør hvordan jeg er som mamma. Som resultat har jeg også pekt ut to gjengangere som gjør meg til en litt dårligere versjon av den mammaen jeg egentlig er.

Jeg har altså kommet frem til at jeg er en dårligere mamma når jeg:

1. Er sliten.

2. Er stresset.

 Jeg føler utrolig nok at jeg stort sett har mammahodet over vann. Derfor blir jeg alltid ekstra overrasket over meg selv når jeg ut fra de to faktorene plutselig drukner litt. 

Da tenker jeg igjen at jeg kan jo ikke være alene? Dette må jo være to ganske avgjørende følelser for mange. 

I går leste jeg en kommentar under et blogginnlegg som fikk meg til å tenke på akkurat dette. Blogginnlegget handlet nok en gang om at barna ikke trenger noen pakkekalender. Under var det en som hadde skrevet “Men, jeg koser meg med det. Det koster meg lite penger fordi jeg bruker lang tid på det og barna mine blir kjempeglad.” 

Plutselig gikk det opp for meg at dette er ekstra viktig nå i julen. Jeg syns det er fint at man tar opp presset på pakkekalender, men det er jo så mange ting man egentlig ikke trenger. Man trenger jo ikke å bake sju slag heller, eller vaske hver krok i hele huset. Man trenger ikke å sette i gang et heidundrade juleverksted eller invitere hele familien på julegrøt. Og det at man skal føle seg presset til det bare fordi andre gjør det er jo et problem som ligger hos en selv.

Man MÅ aldri gjøre noe. Faktisk er vi så heldig at vi av egen fri vilje kan velge å gjøre de tingene som gir oss glede og energi. 

Noen koser seg med baking, andre med pakkekalendere. Noen elsker å ha gjester, andre liker å lage pynt. 

Altså, man kan si så mye man vil om presset rundt julekalendere, men JEG for eksempel kjenner ekstra på presset rundt rampenissen. For meg er det ti ganger mer utfordrende akkurat nå å skulle bruke fantasien min på det en å lage en pakkekalender som jeg har gjort så mange ganger før. 

Og er det en ting jeg vet er det at barna mine kommer til å ha en mye finere jul foran en julefilm med en overskuddsmamma i sofaen, en med en hesblesende stresset bakemamma. 

Så du? Drit i hva alle andre sier, drit i forventningene og drit i presset! Gjør det du liker å gjøre og dropp resten. Også bruker du heller den tiden sammen med barna dine. Du kommer ikke til å angre. 

 

Klem M