Først av alt vil jeg bare avklare et par ting etter gårsdagens innlegg. Det var ikke et rop om hjelp. Heller ikke en kodet versjon av psyken min. Jeg har det skikkelig bra!! Jeg tenker bare veldig mye på de som ikke har det så bra om dagen og vet at de går en hard tid i møte nå. Jeg har ikke slitt meg psyken min siden jeg hadde angst som tenåring. Men, jeg klarer å sette meg inn i hvordan det må være når jeg som ikke har tunge tanker til vanlig kan være litt ekstra nede i perioder. Derfor skrev jeg innlegget. Rett og slett fordi jeg skulle ønske at toleransen for å søke hjelp generelt var litt lavere.
Når det er sagt må jeg innrømme at vi gikk på en skikkelig smell i dag. En skikkelig julesmell.
Vi har pyntet hver krik og krok i huset. Eller det var litt jug, for til å være en skikkelig julete familie har vi overraskende lite julepynt. Nå har vi i alle fall røsket frem alt vi har.
Ta en sykt julete fyr…
…sett ham sammen med en syk julete jente. Få dem til å lage noen barn og vips der har du oppskriften på en kvalmt julete familie.
Jeg blir like glad hver gang vi drar frem juletreet vårt. Det kjøpte vi på impuls et eller annet sted jeg ikke husker for to år siden. Når vi pakker det ned glemmer jeg hvordan det ser ut og tenker at det sikkert er helt forferdelig, men så kommer jeg på at det faktisk er ganske fint. Nå gleder jeg meg skikkelig til noen dager med julemusikk, kakebaking og gavepakning.
For meg er dette virkelig den fineste tiden på året.
Har du pyntet enda?
Klem M
