Musikk er en viktig del av livet mitt, kanskje ikke så rart egentlig.
Noe av det fineste med musikk er hvordan en og samme låt kan bety helt forskjellige ting fra person til person.
En låt som minner noen på kjærlighet kan minne andre på sorg.
En låt som gjør noen triste kan gjøre andre glad.
Jeg har for eksempel hele livet mitt trodd at den låta fra Depeche mode som går sånn “All I ever wanted, all I ever needed Is here in my arms” handlet om kjærlighet til en jente. Hadde jeg visst at den handlet om kjærlighet til narkotika hadde jeg nok følt den annerledes.
Akkurat sånn er det også med den nye låta til Sondre Justad. For samstundes med at mange nok drømmer seg bort i en koselig kjærlighetshistorie med fullt fokus på henne, den søte jenta. Sitter jeg igjen med panikk for ordene “de andre”.
Panikk var kanskje å ta litt hardt i. Men et underlig lite snev av angst kan man vel kalle det.
“De andre”, er det ikke egentlig det vi er i ferd med å bli alle sammen? Eller i det minste mange av oss?
Er det egentlig så lenge igjen før alle linjer mellom inspirasjon og kopiering er helt visket bort?
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg vil gjerne være den som ikke er som de andre. Hun som følger egne veier, tar valg basert på egne meninger inspirert av den vakre og opplyste verden vi lever i. For selv om verden blir mindre og mindre er det fortsatt plass til at alle kan være slik de ønsker å være.
Det snakkes så mye om presset vi føler. Det er mye av det, press altså. Fra alle kanter hele tiden. Spesielt preger det kanskje den yngre generasjonen.
Vi må bare slutte å fokusere så mye på det, ta tilbake sjefsrollen i eget liv og slutte å skylde på andre en oss selv.
Vet du hva jeg tror? Jeg tror heller ikke at du som leser dette ønsker å være som de andre. Og vet du hvor du skal starte? Ved å bare være deg selv. La deg inspirere til gode valg. Inspirere til å male stua, løpe en tur i skogen, lage en god middag. Men gjør det fordi du ønsker det, IKKE fordi du føler at du må.
Det fører meg videre til enda en Sondre Justad låt (har jeg sagt at jeg er fan? haha) hvor teksten egentlig er fryktelig relevant for alle.
“Hvis æ visste at æ sku dø snart
Hadde æ da vært fornøyd
Med måten æ lev på?”
Om svaret er ja, hurra for deg! Om svaret er nei, så er det bare et menneske som kan endre det. Og det er deg selv.
Drit i hva alle andre tenker, ikke vær som de andre, gjør akkurat det du vil og lev livet slik du ønsker. Du lever det jo tross alt bare en gang!
Klem M
