Det fineste i livet er egentlig hverdagen, selv om man fort glemmer det. De små samtalene med barna eller den lille tiden man har etter at de har lagt seg. Jeg har en “manta” om å prøve å ta ekstra til meg de situasjonene jeg hadde savnet mest om alt plutselig ble borte. Som morgenturer sammen med kjærligheten. Lange lørdagsmorgener i senga sammen med barna eller de dagene vi spiser litt ekstra god middag sammen og alle koser seg sammen.
Akkurat nå har vi en skikkelig koselig greie på gang med mating av fugler. Jeg holdt på å le meg skakk når kjærligheten kom veltende hjem med fullt utstyr til mating av fugl. Et hus og flere kilo fuglemat. Han liker nemlig å gjøre ting han gjør så pompøst som overhodet mulig. Helt ærlig tok det ikke mange dagene før han plutselig hadde oppgradert “fuglehuset” til to etasjer med veranda, men det er jo en helt annen sak. Greia er at jeg først lo litt av ideen. Men sååå, skjedde det noe. Rett etter at vi hadde hengt det opp kom det liksom ingen fugler og vi ble skikkelig skuffa alle sammen. Derfor gikk det liksom litt sport i å følge med om det skjedde noe. Det gikk ikke lenge før vi alle var helt i fuglemodus – typ “se nå gynger huset, det må ha vært en der som vi ikke har sett”.
Kan man egentlig kalle det en felles interesse? haha! Nå har i iallfall en hel verden av fugler funnet ut at det er mat og få utenfor vinduet vårt og vi bruker i overkant mye tid på å se på de. Ironien oppi det hele er jo at jeg er skikkelig redd for fugler, men noen millimeter glass gjør visst susen.
De små tingene altså. Man må jo bare lære seg å sette pris på dem!
“Jeg var 18 år når jeg ble mamma for første gang. Det har vært veldig fint og jeg hadde valgt det samme om igjen. Men jeg vil nok ikke anbefale andre å gjøre det samme uten å tenke seg veldig godt om først”. Skrev jeg i går etter å ha blitt spurt om når jeg ble mamma for første gang. Etterpå fikk jeg et par reaksjoner på at jeg ikke ville anbefale det videre.
Altså først og fremst skrev jeg jo at jeg hadde gjort det samme om igjen dersom jeg hadde fått velge. Jeg valgte å få barn i et liv helt uten rammer. Jeg hadde ikke jobb, noe fast sted å bo eller noe fast holdepunkt i livet. Det var mye som tilsa at det kunne gå skikkelig på trynet. Heldigvis gjorde det langt fra det. Det er jo en gang slik at man blir mamma for første gang, den første gangen, uansett hvor gammel man er. Og selv om rammene kanskje er tryggere når man er litt mer voksen, er det nok like forbaska skummelt uansett om man er 18 eller 40. Man vokser nok også mye som menneske de 9 månedene man bærer barnet i magen, uansett alder. Man lærer å kjenne kroppen sin bedre, må forholde seg til masse nye ting og jeg tror de fleste føler veldig på ansvaret når det vokser et levende vesen i magen ens. Jeg vokste i alle fall mye. Og i løpet av den tiden snuppeliten lå i magen klarte jeg, med familien min i ryggen å stable opp et liv jeg kunne bringe henne trygt inn i.
Faktisk var det livet mitt som ung mamma som gjorde at jeg i det hele tatt startet å blogge. For det er også noe man må ha i tankene når man velger å bli så ung mamma, at andre kommer til å ha tanker om det. Jeg fikk et ekstremt stort behov for å skulle vise alle rundt oss at vi klarte oss. Jeg ville avkrefte ryktene som gikk bak ryggene våre og bevise at alle hadde feil. Jeg skal ikke si at vi alltid har hatt det som “alle andre” eller at ting har blitt gjort etter “boka”. Men vi har klart oss skikkelig fint. Vi har lagt veien samtidig som vi har gått den og det er jeg skikkelig takknemlig for.
Hun har kanskje ikke alltid hatt et A4 liv, men hun har vært trygg, fått drøssevis med omsorg og kjærlighet. Noen ganger ender vi kanskje opp mer som venninner en mor og datter, noen ganger er vi kanskje for nærme i alder til å skjønne hvor vi skal sette grenser og noen ganger feiler vi litt sammen. Til gjengjeld har vi et ekstremt åpent forhold hvor vi kan snakke om alt, vi vet hvor vi har hverandre og er en enorm ressurs i hverandres hverdag. Og det kan ingen ta fra oss.
Når det kommer til punktet hvor jeg aldri ville anbefale andre å gjøre som meg. Skrev jeg ikke ALDRI med store bokstaver, jeg skrev uten å tenke seg godt om. For selv om vår historie er ganske rosenrød, med noen få torner i veien, er det ikke noen garanti for at det ender sånn. Man er jo nesten nettopp ferdig med å være barn. Det er så mange ting man må være klar for å gi opp. Man må rett og slett velge å stå i det 100 prosent eller vente.
Det er mange greier man kan drømme om å gjøre men som aldri kommer til å skje. Som å kunne fly, eller reise jorden rundt på en uke. Jeg har mange ting jeg gjerne skulle gjort, bare for en liten stund. EN av de tingene er å leve noen andre sitt liv, bare noen timer, dager eller en uke. Altså her snakker vi “all in”. Bytte kropp, personlighet, hjem og generelt hele livet. Bare at man husker det etterpå liksom.
Egentlig ganske rart at det er noe jeg gjerne skulle gjort, siden jeg helt ærlig talt bryr meg veldig lite om alle andre sitt liv. Samtidig er jeg helt sykt nysgjerrig på hvordan det er å være inne i noen andre sitt hode. Hvor sykt hadde det ikke vært om man kunne prøve å være en random mann for en dag for eksempel?
Okei, jeg innser jo nå at jeg kanskje ikke bryr meg sååå lite om andre sitt liv som jeg trodde, haha!
Det er så mange ting jeg lurer på.
Hva spiser alle andre til middag? Lager de liksom det samme som oss eller er det noe helt sykt digg der ute jeg går ordentlig glipp av?
Hvordan føles søvn for andre? Er det like digg å sove for alle liksom? For det virker jo som om noen er mer avhengig en andre. Og jeg vil gjerne være inn i hodet til noen som syns det er sånn skikkelig, ordentlig super digg å sove.
Hvordan føles det egentlig å være topptrent?
Hvordan er det å være i hodet til en som ikke stresser i det hele tatt?
Hvordan føles det å være gammel? (Altså jeg skjønner jo at jeg kommer til å finne det ut til slutt).
Mest av alt lurer jeg på hvordan det hadde vært å være mann.
Det er nok en god grunn til at man ikke kan teste ut noen andre sitt liv for en dag. Og selv om det frister er det ikke sikkert jeg hadde turt om jeg faktisk kunne det, haha! Eller kanskje jeg hadde det, jeg vet ikke. Uansett tror jeg kanskje jeg hadde valgt å være en Kardashian fremfor en mann om jeg faktisk hadde fått tilbudet. Skal ikke kimse av litt L.A glamlife.
Vi har jo et hus. Og jeg er veldig, veldig glad i det. Men er det egentlig HUSET med store bokstaver? Sikkert fort gjort å tenke at dette er et skikkelig I-landsproblem. Heldigvis ser jeg ikke på det som et problem, men heller kanskje en slags fremtidsdrøm.
Når jeg flyttet til kjærligheten for mange år siden, bodde han allerede her vi bor nå. Også har vi egentlig bare blitt boende her siden. Vi har gjort det til vårt eget og har skapt uendelig mange minner sammen her. Men, den siste tiden har jeg begynt å leke litt med tanken på at man kanskje ikke skal bo her for alltid likevel. For skal man egentlig slå seg til ro med noe som ikke føles helt riktig? For det er det som er greia. Jeg føler ikke huset. Jeg er glad i det, det rommer mange minner, det ligger fint til og er veldig koselig, men jeg føler det ikke.
Du vet når du har sett for deg noe lenge, da blir liksom ingenting annet riktig sant? Akkurat sånn er det. Jeg har sett for meg at jeg skulle bli gammel i et hus med store stuevinduer og fantastisk utsikt. At jeg skulle sitte der, i vinduet på kveldene med et glass vin eller en kopp kakao og bare se utover.
Det beste av alt hadde vært å kunne bygge sitt eget. Det er jo et skikkelig hårete mål, eller hårete drøm da. Men åhh så moro det hadde vært. Og nå når jeg skriver det innlegget her blir jeg bare mer og mer sikker på at vi en eller annen gang kommer til å flytte på oss.
En så lenge er jeg selvfølgelig glad for at vi har huset vi har og trives kjempegodt. Men det er veldig fint å drømme litt også!
Så var enda en uke med kaos forbi. Jeg føler at jeg alltid er omringet av det, kaos altså. Ikke i form av mennesker, men ting. Det flyter over. Akkurat nå holder jeg på meg storopprydding her hjemme. Rart hvordan man plutselig blir voksen og har en container øverst på ønskelista. Men sånn er det faktisk akkurat nå. Det jeg ønsker meg aller mest er en container til å bli kvitt alt skrotet vi på mystisk vis lagrer i skap og skuffer. Jeg får rot i hodet når det er rot i sakene våre. Så nå trenger jeg virkelig å få litt ordnings her. Så det gjør jeg på om dagen da. På søndager fremover kommer jeg forresten til å lage et aldri så lite innlegg om uka som gikk. Ikke at livet mitt er spesielt spennende, men det er jo fint innimellom å tenke gjennom det man har gjort.
Ukas opptur må være turen vi hadde på harryhandel. Noen ganger er det ikke mer som skal til en bare å sette seg i bilen sammen og gjøre noe utenfor rutinene for at man skal få en skikkelig bra dag. Lille fis hadde det så gøy. Jeg trodde nesten øynene hans skulle falle ut når vi gikk innom godisland. Herregud, jeg kjører så sykt ukorrekte måter på oppdragelse noen ganger. Nød lærer naken kvinne å spinne osv…Vi klarte i allefall å overbevise han om at barn under fem år ikke kunne gå på gulvet der inne fordi da falt nesa deres av! Å slippe han løs der inne hadde vært en katastrofe og han kjøpte den, så hey.
Nedtur:
EDDERKOPPKATASTROFE! Jeg har så fobi mot edderkopper som det går å ha. Selvfølgelig vil livet med da så vondt at jeg for det første bor i et hus med edderkopper på størrelse med tarantella og at de for det andre ofte dukker opp når jeg er alene hjemme. Forrige gang det skjedde endte det opp med krampegråt i all ensomhet. En annen gang evakuerte jeg meg selv og satt fast i andre etasje i flere timer. Denne gangen var jeg dessverre alene med barna og måtte leke tøff i trynet siden jeg ikke vil påvirke dem. Sikker på at den idiotiske frykten min er smittsom. Så da endte stakkaren i støvsugeren da, og støvsugeren står fortsatt ute. Og jeg kvelte gråten i mitt stille sinn og har dermed fortsatt traumer. GRUSOMT!
Ting:
Ukas ting er faktisk flere greier. Jeg må jo først dra frem gaven jeg fikk av kjærligheten. Ikke hver dag jeg får splitter ny kaffekopp. De andre tingene jeg må dra frem er at jeg etter en lang dag i Sverige har klart å fylle opp med husholdningsgreier i en evighet fremover og at kjærligheten på samme tid kjøpte et kit til å lage julepynt, fuglemat og en gigapose med ostepop.
Sted:
Teateret. På søndag var vi nemlig på teater med begge barna. Stykket var noe langt og det ble litt mye av det gode, men åhh den følelsen av å være i et teater. Også vet man også at det skaper gode minner for de minste. Bra greie!
Mat:
Middag hos svigermor. Er det noe man lærer seg å bli glad i som voksen så er det å slippe å lage middag. Eller i alle fall meg da, haha! Så når svigermor inviterer på mat kan man jo ikke annet en å bli glad.
Gode gjerning:
Jeg har en greie der jeg hver uke prøver å gjøre en god gjerning. Kommer til å ta med både det og om jeg får en god gjerning. Det trenger liksom ikke å være så mye. Bare å gjøre noe som gjør at noen andre blir glad. Denne uken har jeg gjort noe koselig som jeg ikke kan skrive om, haha! Så kjip!
Det har vært en skikkelig fin uke egentlig. Neste uke og uka etter der blir mer spennende med flere ting på agendaen. Gleder meg allerede.
Kjære mammapoliti. Jeg må si at jeg er noe bekymret om dagen. Bekymret for at dere kanskje er noe overarbeidet. Jeg skjønner jo det. Å skulle passe på at alle mammaer gjør alt etter “boka” må jo være en fulltidsjobb og enda litt til. Derfor har jeg laget en liten liste over ting dere ikke trenger å bekymre dere over når det kommer til barna mine. 10 greier jeg tror de fleste har helt kontroll på selv. Vi følger kanskje ikke “boka” men vi klarer oss. Så frigjør dere kanskje tid dere kan bruke til å lære dere forskjellen på “gode råd” og “du gjør det feil”. Jeg i motsetning til dere har nemlig troa på at alle mødre gjør det som de selv tror er best for barna sine, å påpeke noe annet er direkte frekt.
Det jeg mener at de skal spise. Jeg har ikke behov for å bli fortalt om dietter, strikte matplaner eller hva du mener ikke er bra. De er sunne, friske og energiske. Om jeg skulle ønske å endre på noe, klarer jeg å oppsøke det selv.
3. Hvilken vei barna sitter festet i bilen?
Vil tro at de aller fleste er ganske informert om sikkerhet for barn i bil nå om dagen. Vil derfor tro at de som velger å sette barna sine forovervendt før det er anbefalt har en god grunn til det og derfor ikke trenger å høre din mening. Sikkert godt ment og alt det der, men bare plis.
4. Hvordan de sover?
Som tobarnsmamma har jeg selv erfart at ingen barn er like og at 90 prosent av de såkalte “triksene” for bedre søvnrutiner kan ta seg en bolle! Derfor er det ingenting du kan fortelle meg jeg for det første mest sannsynelig ikke allerede har lest, eller som kommer til å hjelpe meg noe nevneverdig. Selv om barnet ditt sover som en padde hver eneste kveld er det ikke sikkert at du hadde fått mitt til å gjøre det samme uansett hvor mye du hadde prøvd.
5. Oppdragelsen?
Den fikser vi på vår måte. Rart det der, hvordan jeg alltid har hørt at oppdragelse ikke har noen fasit. Men så virker så mange til å ha den likevel? Vel jeg henger med barnet mitt relativt mye og føler jeg kjenner det hakke bedre en de fleste andre. Så fasiten din? Den har jeg nok allerede testet ut og funnet ut at ikke virker.
6. Hvordan de ligger, sitter, står og går?
Nei, jeg lar dem ikke sitte for lenge i bæresele, bæremeis, vippestol eller sjal. Jeg har heller ikke tatt på de for dårlige sko, tøfler med for lite støtte eller støvler med for lavt skaft. De sover ikke for tidlig på pute, har ikke for hard madrass eller for stor dyne. De har ikke for tynn vognpose, sitter i sportsdelen for tidlig eller starter å gå for seint. SLAPP AAAAAVVVV!!!
7. Skjermtid?
Akkurat nok. Kanskje ingenting noen dager eller 3 timer en annen dag. Jeg sjonglerer det, ta det med ro. De kommer ikke til å få firkantede øyne, bli massemordere av skytespill eller usosiale individer.
8. Hvor mye barnevakt man har?
Akkurat så mye man trenger for å kunne være den aller beste forelderen. Noen trenger lite avlastning andre mye. Noen ganger er det kanskje til og med barna som trenger en liten time off?
9. Oss som foreldre?
Er kanskje ganske like slik våre foreldre var når vi var små. Og vi har jo klart oss helt fint har vi ikke? Kanskje snakker vi mer eller mindre åpent med barna om ting. Velger å drikke et glass vin sammen med barna eller har nulltoleranse for alkohol. Kanskje viser vi åpenlyst foran dem at vi er uenige, for å lære dem at det er normalt. Eller kanskje sparer vi diskusjonene til etter leggetid. Det er helt greit. Alt er helt greit!
Jeg sier det en gang til. Jeg tror virkelig at ALLE foreldre prøver alt de kan å gjøre det beste for barna sine. Så før du åpner munnen din og sier noe som har med barna deres å gjøre. Spør deg selv – “Gir jeg et godt råd, eller påpeker jeg at de gjør noe feil?” Om du påpeker at de gjør noe feil, eller du anser rådet du har tenkt å komme med som særs utnytting. DROPP DET!
God kveld søte mennesker! Herrejemini som dagene raser avgårde. Snuppeliten har vært hos pappaen sin hele uka siden det er høstferie og nå er den jo nesten over. Lille T stakkar har ikke fått noe høstferie i det hele tatt, eller stakkar er jo å ta litt hardt i siden vi akkurat er ferdig med tidenes lengste sommerferie. Men uansett, i morgen har han fri fra barnehagen og vi skal en liten tur til Sverige!
Det høres muligens skikkelig kjipt ut, men jeg syns alltid det er så koselig. Når jeg var mindre skulle jeg alltid ønske at jeg bodde nærmere Svenskegrensa så man kunne svippe over noen ganger i året og handle. Noen av mine aller fineste sommerminner ligger igjen i de grønne engene der borte og bare noen timer i nabolandet gir meg skikkelig good vibes. Haha, tenk å glorifisere harryhandel på den måten da!
En skulle ikke tro at jeg egentlig gleder meg noe særlig for å handle mat er faktisk noe av det kjedeligste jeg gjør. Jeg netthandler mat ca 90% av tiden siden jeg går helt i kjelleren hver gang jeg må gå rundt i en dagligvarebutikk å surre. Det tar for laaaang tid. MEN de svenske butikkene har jo SÅ mye spennende, og det skal jo sies at man liksom setter av en dag og ikke kaster bort tid. Dessuten er premien som oftes et helt brett med favorittbrusen, fy meg, men aahhh!
Så nå skal jeg bare skrive tidenes handleliste (hilsen listedronninga) og få noen timers søvn så er det tid for action!
Listedronningen er på nye eventyr. Hva hadde vel egentlig livet vært uten lister? haha. I dag tenkte jeg at jeg skulle tipse dere om mine absolutt topp 5 to go to apper på telefonen. Alle på lista er apper jeg bruker hver eneste dag! Noen litt mer nyttige en andre, haha. Vil bare legge til at jeg ikke er sponset – så slipper man å lure på det.
Denne appen lar deg lage skikkelig fine Instagram storys med ramme. Appen er gratis og har mange fine layouts med i startpakken. Om man vil dra den litt lenger finnes det mange ekstra pakker man kan kjøpe. Super om man vil lage typ montasjer til å legge i storyen sin. Det fine er at man også kan legge videosnutter inn i rammene.
2. Dreams
Ei aldri så litta app for å spare penger til ting du drømmer om å gjøre. Du velger selv hvordan sparingen skal legges opp også trekkes det automatisk. Appen gir deg mulighet til å følge med på hvor lenge og intensivt man må spare for å nå målet. Skikkelig moro! Jeg sparer til tur til New York med Kjærligheten <3
3. Toon blast
Med jevne mellomrom får jeg dilla på skikkelig dårlige spill. Kjærligheten som har en særs heftig fordypning i gaming ler seg ihjel av at jeg kan bli underholdt av noe så enkelt. Men altså, når hodet er fullt av alt mulig er det skikkelig fint å bruke de fem minuttene på venteværelset eller på bussen til noe man ikke trenger å bruke så mye hjernekapasitet på. Akkurat nå har jeg dilla på toon blast. Det er litt som candy crush, eller veldig som candy crush egentlig. Skikkelig enkel moro.
4. Cut story
Har du en sykt søt filmsnutt du gjerne skulle ha delt på story på Instagram men så er den så sabla lang at 15 sekunder kan ta seg en bolle? Da er cut story helt super. Det er det eneste den gjør, den cutter storys. På 1,2,3 har filmen din delt seg opp i intervaller og lagt seg i riktig rekkefølge i kamerarullen slik at du bare kan swoppe dem rett på plass! Helt super.
5. Preview
Dette er kanskje ikke en app for “dama i gata”. Men heller kanskje en for spesielt interesserte. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av hvordan bildene mine passer inn i feeden min på instagram. Det fører ofte til at jeg sletter bilder fordi jeg rett og slett ikke klarer å ha de der. I preview kan du sette opp instagramprofilen din på liksom og vips så ser du om bildet du har tenkt å legge ut egentlig passer inn.
6. Calm
Appen som hjelper deg å sove. Jeg er egentlig et sovemonster så man skulle nok ikke tro at jeg trengte denne appen. Tingen er at jeg sliter skikkelig med å sove når kjærligheten er borte, og det er han jo relativt ofte. Da er denne appen god å ha. Anbefales virkelig om du sliter med å finne roen til å sove.
7. Tise
Sist men ikke minst. TISE – stedet hvor du kan selge all møkka di. Haha, neida. Tise er så gøy. Her har jeg funnet mange skatter og solgt videre ting som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener hos meg. Bra for miljøet og for lommeboka. Tommel opp!
1. Jeg er 29 år, men tror fortsatt selv at jeg bare er 28.
Rart det der, hvor vanskelig det etterhvert blir å ta til seg at man har blitt et år eldre. Hver gang noen spør hvor gammel jeg er sier jeg 28 på impuls. Det er som om hjernen min fortrenger det faktumet at jeg sakte men sikkert begynner å bli skikkelig voksen. Neste år flyr jeg inn i de “dirty Thirty” og etter det er det straks vegen ned i 40 års krisa. Neida, joda.
Jeg har aldri forstått meg på fobier. Likevel har jeg ganske mange. Det er så merkelig hvordan kroppen og hodet reagerer helt urasjonelt i situasjoner som for andre er helt ufarlige. Min aller største fobi er edderkopper. Jeg skjønner helt fint selv at de ikke kan gjøre meg noe og har også liten forståelse for hvorfor jeg egentlig er redd de. MEN det er seriøst helt krise. Noen av mine minst stolte øyeblikk i livet er relatert til disse bittesmå åttibeinede uhyrene. Vi snakker bare uker siden når jeg befant meg i fosterstilling på stuegulvet i hikstegråt etter å ha skvist en stakkar med moppen min. Alene hjemme, uten noen til å strekke ut en hånd. Mest av alt gråt jeg fordi jeg ikke helt visste om den var død og fordi jeg måtte være hjemme sammen med den i mange timer før hjelpen kom. Krise! Dessuten har vi verdens værste edderkoppkjeller, grunn til å flytte ut mener jeg, kjærligheten er ikke enig.
3. Jeg er 1.52 på sokkelesten.
Alle bildene mine på instagram blir tatt nedenfra og opp. Ikke fordi jeg stemmes av høyden min, den er nemlig tidenes idcebreaker. Men rett og slett fordi 1.52 på bilder har lett for å se ut som 0.80 på bilder. Dessuten føler jeg at kvoten min for å bli kalt Pygme i livet er vel over oppbrukt. Før hatet jeg å være lav, nå føler jeg at det er mitt særpreg. Man får jo egentlig ikke gjort noe med det uansett, annet en å være særs glad for at buffalosko er inn igjen.
4. Jeg elsker pasta.
Lavkarbo er ikke for pyser. Det kommer nok uansett aldri til å bli min greie. Samboeren min sier at jeg bare liker baguetter med ost og skinke. Det gjør jeg ikke, faktisk er jeg glad i ganske mange ting. MEN om jeg måtte velge en matrett som jeg skulle spise resten av livet ville det være pasta. Eller pizza, eller taco. Neida, det hadde vært pasta. Veien til hjertet mitt går seriøst gjennom perfekt pasta og kjærligheten har sin helt egen pastarett som er bare såååå sinnsykt god!
5. Jeg elsker å ha det reint, men hater å reingjøre.
Jeg er nok egentlig laget for et liv i luksus. Jeg har på ordentlig støv på hjernen og blir skikkelig stresset av at det aldri er 100 rent og ryddig hjemme hos oss. Det går jo faktisk ikke når man har barn. Når jeg endelig er ferdig i den ene enden må jeg begynne på den andre og når jeg er ferdig der er den første et totalt kaos igjen. Sånn er livet om dagen. Det som er ekstra kjipt er at jeg virkelig ikke liker verken å rydde eller vaske. Ville heller brukt den tiden på å bake eller gjøre noe annet huslig. Så om noen vil tilby seg som vaskehjelp gratis i Casa Del Sundberg rop ut! (Noe som seriøst også hadde funket veldig dårlig da jeg selvfølgelig vil ha alt på min egen måte, haha)
6. Det jeg er aller mest stolt over i livet mitt er barna mine.
Det er ganske mange ting man kan oppnå i livet, både på jobb og privat. Og selv om det sikkert er sykt klisje kommer jeg alltid til å være mest stolt over barna mine. Å være mamma er tidenes mest stressende, utfordrende og givende jobb. Jeg har vært så redd for å tryne opp i en av de mange fallgruvene. Derfor er det deilig å se at de to sakte men sikkert vokser opp til å bli bra mennesker med gode hjerter. Da vet man i allefall at man ikke har bæsja helt på leggen, haha!
7. Jeg digger å pusse opp.
Forandring fryder gjør det ikke? Hadde jeg fått muligheten til å male stua vår på nytt hver måned hadde jeg takket ja glatt. Det er nok en kjempedårlig egenskap men jeg blir SÅ fort lei av hvordan det ser ut hjemme. Jeg har lyst å bytte ut noe hele tiden og stakkars kjærligheten blir snart gal, haha.
8. Jeg ble mamma som 18 åring.
Dere som har fulgt meg en stund vet det kanskje, men jeg ble altså mamma når jeg var 18 år. En erfaring jeg aldri ville ha gjort om på om jeg fikk velge igjen. Det passer nok ikke for alle å bli mamma i så ung alder og det er på ingen måte noe jeg ville anbefalt å gjøre. Men for meg var det en bra ting. Jeg lærte utrolig mye og det har på alle måter formet meg til den jeg er i dag.
9. Jeg har lyst på 10 barn.
Haha, nei jeg har jo ikke det. Jeg vet jo ikke om jeg skal ha flere en gang. Men følelsen det er å være mamma og den fantastiske opplevelsen det er å bære frem et nytt menneske er så syk at om ting hadde vært annerledes skulle jeg gjerne ha gjort det 10 ganger. Nå skal det også sies at jeg virkelig trenger å kunne vie all min tid til de to jeg har OG at jeg er litt for egoistisk til å kunne ha så mange. Jeg er nok mest forelska i fantasien, hihi!
10. Jeg elsker å skrive lister.
Sykt random at dette også ble en liste. Men, jeg er altså en listeskriver. Jeg skriver liste over alt. Alt vi skal gjøre, handle, pakke, huske, ikke huske. Det må skrives ned for at det skal skje. Et godt tips til alle som har en kaotisk hverdag. Jeg startet hver eneste dag med å skrive liste over ting jeg skal gjøre den dagen, eller ting jeg må huske og vips så bli alt gjort.
10 veldig unyttige ting å vite om meg, men likevel. <3
