En av de beste tingene med huset er noe vi ikke kan se!

//innholder annonsesamarbeid

 

Hei gjengen. Nå begynner vi virkelig å bli husvarme her og det føles skikkelig, skikkelig fint. Det er nesten vanskelig å forklare hvor hjemme jeg føler meg her og det er på alle måter akkurat det jeg håpet på.

 

Jeg får ofte mange spørsmål rundt husbygging og hva vi er aller mest fornøyd med. En av de tingene er noe jeg har blitt utrolig overrasket over viktigheten av, og det tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om nå.

 

Her er forresten slik huset vårt har blitt:

 

 

De siste årene har jeg vært mye hjemme. Først på hjemmekontor og så hjemme i barselpermisjon. Er det en ting jeg har lært i løpet av den tiden så er det at jeg blir like «innesjuk» som jeg blir værsjuk og at inneklima har utrolig mye å si.

 

Akkurat derfor er en av de beste tingene med huset noe vi ikke kan se. Nemlig ventilasjons anlegget vårt! Det er strengere regler for ventilasjon i nybygg og vi følte oss litt på ville veier. Heldigvis kom vi i kontakt med Östberg som har hjulpet oss med prosjektering og utførelse. Vi har ikke trengt å tenke på en eneste ting. De har tatt hensyn til alt fra kjøkkenplassering, muligheter for treningsrom og bad, til tanker om føring av støy via rommene. Helt midt i blinken.

Her er noen bilder fra når de holdt på her oppe. Nesten rart å tenke på at huset vårt så slik ut for bare en liten stund siden:

 

 

Det er rart å tenke på at noe som plasseres bak en vegg kan være så elementært for trivsel i eget hus. I siste innspurt holdt vi på lange dager i huset uten at ventilasjonen var koblet på. Vi opplevde raskt hvorfor ventilasjonen er helt nødvendig i nye hus som er så tette. Det ble ekstremt mye kondens på vinduene, det var nesten umulig å teste dusjene og luften var veldig tung etter bare kort tid.

 

Og så ble vidunderet satt på. Som natt og dag på alle måter.

Jeg tenker på det innimellom når vi er mye hjemme alle sammen. Hvordan vi aldri har problemer med verken temperatur eller luft i huset.

 

Ikke tung luft på vaskerommet ved tørketrommelen (også så god tørk da), treningsrommet er en fryd å bruke, alt av matos forsvinner til tross for at vi ikke har overhengt ventilator og baderommene er tørre og fine til enhver tid.

 

 

Skal jeg være helt ærlig er det mye av livet vårt som er fryktelig kaotisk om dagen, men mye av det foregår også hjemme og da er det veldig fint at det føles bra å være akkurat her.

 

Om du står med et byggeprosjekt på agendaen og har lest at «ventilasjon må man ha» uten helt å vite hvor du skal starte så kan jeg varmt anbefale å ta kontakt med Östberg eller sjekke ut nettsiden deres www.ostberg.com for mer informasjon.

 

De fører forresten også sentralstøvsugere. Et valg vi gikk for litt i siste liten som jeg på ingen måte har angret på. Dere som har fulgt meg lenge har kanskje sett min evige støvsuger problematikk. Det er så utrolig vanskelig å finne noe som faktisk fikser biffen. Sentralstøvsuger er visst greia der. Den tar virkelig ALT!

 

 

Til og med det kaoset tre barn lager i løpet av en dag. Vi har 2-3 uttak i hver etasje og det holder i massevis til å suse seg rundt. Og så samler alt seg i en kolbe som ble satt i garderoben i kjelleren. Veldig praktisk.

 

Vi er så glade for at vi tok kontakt med Östberg når det kom til ventilasjon hjemme hos oss. Det er ikke alltid like enkelt å planlegge ting man ikke vet noen ting om. Da er det fint med flinke folk som kan bistå fra start til slutt – med gode råd, planlegging og gjennomføring. Alfa omega med godt inneklima i nytt hus!

Klem M

 

En aldri så liten oppdatering!

 

Hei fine mennesker! Ca klokken 4 i natt fikk jeg et akutt behov for å ta opp igjen bloggen. Det er liksom så trist at denne typen platform sakte men sikkert blir borte. For i en verden av scrollesyken og sveip meg hit og dit så tror jeg egentlig de fleste hadde hatt godt av å lese litt. For ikke snakke om at det sitter mange flinke skribenter der ute som nok kunne ha laget mer nyttig innhold en det mange av avisene spytter ut om dagen. Nå snakker jeg IKKE om meg selv, haha – jeg er så konfliktsky at det blir på grensen til rosablogg. Selv om jeg selv ikke er rosa i det hele tatt, bare fryktelig redd for å få kjeft.

 

Anyhow, nok om at jeg skulle ønske at blogging fortsatt var greia. Eller egentlig litt mer om det, for for meg handler det helt og holdent om egoisme. Jeg savner skikkelig denne måten å kommunisere på og jeg skulle ønske det ble greia igjen. Men NÅ er det nok om det. Tilbake til søvnen. Jeg har for første gang fått prøve meg litt på hvordan det blir med bebis og våken netter igjen. For en var våken nesten hele natten med voksesmerter og den andre danset samba i magen fra jeg la meg til klokken 5 i dag tidlig. Det teiteste er kanskje at det gikk helt strålende – haha. Vi snakkes når jeg er på natt 20 med vræling.

Og apropo vræling. Det har jo skjedd mye i kulissene dette svangerskapet. Jeg er jo klar over at graviditet ikke er noe alle syns er like moro. Og jeg vet sjæl at det ofte føles som om folk som deler litt vel mye av det har vært gravid i over et århundre før de endelig får poppa den ungen. Så jeg prøver å være litt forsiktig.

Men denne gangen har jeg fått så fin oppfølging. De to andre har hatt lyst til å komme et godt stykke før tiden og ting har vært veldig stress. Derfor har de passet litt ekstra på denne gangen. Og det har vært SÅ sjukt betryggende. Det virket først som om morkaken lå bak denne gangen noe som gjorde at jeg startet svangerskapet med lite uro. Men så viste det seg at den for tredje gang lå foran og da ble jeg med et litt mer urolig. I tillegg lå den foran åpningen. Ekstra wohooo! Jeg hater jo å gå gravid, hadde vært skikkelig kjipt om jeg ikke skulle få gjøre den ENE gøye tingen – nemlig fødsel. Heldigvis har den flyttet seg opp, jeg er all good to go og ingen tegn til at denne bebisen er utålmodig.

Så da senket jeg skuldrene og skulle bare til en siste kontroll. Som fortsatt viste at ting var rolig, men bebis hadde avvik på vekst. Så da var det inn igjen da gitt! Man skal liksom aldri bli helt kvitt bekymringene skal man vel?

 

Utenom det er alt fint. Jeg syns ting er fryktelig tungt for kroppen denne gangen. Men heldigvis er hodet i behold denne gangen også – og det føles veldig fint. Tar det virkelig ikke som en selvfølge når jeg ser hvor mange rundt meg som sliter.

 

Håper dere tar vare på hverandre og holder dere friske folkens – regner med vi er en hel haug som gjerne skulle sett koronaen et visst sted nå!

Klem M

Vi venter!

Så var det lenge siden – iiigjen. Faktisk kom jeg på at denne bloggen i det hele tatt eksisterer når jeg skulle lete etter gravidoppdateringer fra mitt forrige svangerskap for å sammenligne, haha! Det er så ofte jeg finner glede i alt jeg har skrevet ned – for selv om jeg prøver å holde det ikke så alt for personlig (jeg skjønner jo at det ikke er en privat dagbok) så er det så mange ting jeg er glad for at jeg har delt.

Helt ærlig føler jeg meg ikke helt som meg selv om dagen. Absolutt alt står på vent – alle timer i døgnet har en agenda og jeg er fortsatt ikke i veldig god form. Og det vi venter aller hardest på akkurat nå er huset. Herrejemini som jeg har lyst til å flytte inn i det huset. Nå er det ikke lenge igjen – men det føles for første gang ut som om det aldri skal bli ferdig. Det er vel ofte sånn med ventetid – noen ganger blir den så lang at man nesten mister håpet. Selv om vi egentlig er innenfor planlagt tidsskjema haha!

 

Når det kommer til bollemagen vokser den og trives. Selv om jeg trives sånn passe. Jeg koser meg masse med de små sparkene og gleder meg utrolig mye over det faktum at kroppen min vil dette igjen. Samtidig savner jeg å være meg selv. Ha energi som varer mer enn en time av gangen – kunne løpe ute og bare være fri. Jeg føler meg litt fanget i min egen kropp. Veldig merkelig følelse egentlig.

På ultralyd her om dagen fikk vi nok en gang bekreftet at det er en liten gutt. Kanskje på tide at vi begynner å tro på det nå som det er bekrefter 4 ganger 😂 For meg var det egentlig helt likegyldig hva det skulle bli, men jeg har hatt en følelse på gutt helt fra dag en så jeg ble ikke akkurat overrasket. Dessuten drømte jeg noe for en stund tilbake som gjorde at jeg trodde jeg skulle få en gutt – men sånne ting er jo litt tullete så jah.

 

Det de også fant på ultralyden var at morkaken ligger foran åpningen – typisk min flaks. Det var egentlig det jeg lette etter tidligere i dag for jeg lurer på om den kanskje gjorde det sist også før den flyttet seg litt oppover. Jeg har så lyst å føde normalt – det er jo den gøyale delen av alt det her og jeg kjenner jeg blir fryktelig skuffa om det ikke går!

Anyhow – jeg er forresten sykt hormonell om dagen også. I går gråt jeg hele dagen fordi jeg følte på sånn takknemlighet over familien min, så hikstegråt jeg av slutten på alene hjemme. I dag har jeg vert på gråten hele dagen fordi jeg føler at ingenting er på stell og at ingenting blir ferdig i tide. Kan tenke meg K gleder seg til jeg blir «normal» igjen!

 

Klem M

Horn med ost og skinke + en liten oppdatering!

Hallo i luka!

Okei, jeg tror nesten jeg har glemt hvordan man starter et innlegg. Hallo i luka er garantert ikke hvordan, men hei jeg prøver så godt jeg kan. I dag er første dagen på mange, mange uker hvor jeg faktisk føler meg litt oppegående. Jeg er fortsatt kvalm, men energien har heldigvis gjort et lite hopp. Som regel sover jeg noen timer på dagtid, men ikke i dag. Håper jeg ikke jinxer og at det ikke bare er dagen, men at det faktisk holder på å snu.

 

Det føles nesten som om jeg plutselig husker hvordan det er å være menneske på ordenlig. Jeg har fått jobbet litt, gjort husarbeid og bakt! Jeg har lovet barna å lage noe godt i matpakken så da smekket jeg sammen noen horn med ost og skinke som de kan ta med seg på skolen i morgen. Jeg baker alltid litt på slump og noterer etterhvert i tilfelle oppskriften blir god og i dag ble de veldig gode så da tenkte jeg at jeg kunne dele oppskriften med dere!

Here we go:

 

 

Horn med ost og skinke

 

Ca. 16 stk

 

700 g hvetemel

1 ss sukker

2 ts salt

2,5 dl melk

2 dl vann

75 g fersk gjær

1 egg

75 g smør i terninger

 

  1. Bland mel, sukker og salt i bakebollen. Bland melk og vann i en kjele og varm til den er fingervarm. Rør ut gjæret i blandingen til det er helt oppløst.
  2. Hell melkeblandingen over melblandingen og tilsett 1 egg før du begynner å elte. Elt på medium styrke i 15-20 minutter. Virkelig 15-20 minutter – minst!
  3. Tilsett så romtemperert smør i terninger litt etter litt med maskinen fortsatt gående på medium.
  4. Sett så deigen til heving. Jeg liker å heve deigen i en bolle som er smurt da jeg syns det hjelper på smidigheten når jeg skal bake ut. Men, det er ingen krise – do as you like 🙂 La deigen heve i 1 times tid.
  5. Kjevle deigen til en stor runding og del i ca 16 “pizzastykker”. Om du syns det er enklere kan du dele deigen i to og dele i 8 pr.
  6. Legg litt ost og skinke på den bredeste delen og snurr innover mot midten.
  7. Legg hornene på et stekebrett kledd med bakepapir og la dem etterheve ca 15 minutter.
  8. Stek på 200 grader i 20-25 minutter.

 

Disse ble skikkelig luftige og gode! Jeg skulle ta bilde for å vise dere, men glemte meg bort og tok en bit først haha. Men, dere ser jo inni likevel.

Nå har K hvert hjemom og spist litt flere en jeg hadde beregnet så nå må jeg gjemme unna så det blir noe igjen til matpakkene.

Håper dere har en fin dag!

Klem M

Tusen takk!

Altså, hva kan jeg si? Tusen takk for alle fine ord som har blitt lagt igjen hos meg siden i går! Jeg prøver å jobbe meg gjennom innboksen min, men ting tar tid! Jeg setter i allefall umåtelig stor pris på det.

Av en eller annen grunn har jeg fått en slags panikk for å dele ting de siste årene. Egentlig er jeg et veldig åpent menneske, men så tror jeg bare at man i lengden blir ganske skadet av andres meninger. Jeg delte men en liten bittersøt følelse i går – men nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg var stressa i det hele tatt. For det har jo ikke vært no annet en gledelig på alle måter!

Nå skal jeg bare komme meg på bena igjen og så byr livet garantert på en skikkelig fin både høst og vår.

I dag kom mamma og pappa en tur på besøk. De skal hjelpe oss litt i huset. Vi er nemlig inne i sjarmøretappen hvor vi skal gjøre mye selv (sjukt praktisk med dårlig form akkurat nå) og da er det fint med noen ekstra hender. I skrivende stund er K i huset med svigerpapi. Det blir garantert noen lange dager der oppe nå, men Herremin – altså om to måneder tipper jeg vi er på vei inn. Det er så sjukt! All denne ventingen også er vi snart i mål.

– M

Katta ute av sekken!

 

Denne oppdateringen trenger vel egentlig et aldri så lite blogginnlegg. Som en følger skrev til meg tidligere i dag “Så overraska over noe så lite overraskende har jeg aldri blitt før”.

Så var “katta ute av sekken” og den lille hemmeligheten min er ikke så hemmelig lenger. Til våren blir vi (om alt går som det skal) en familie på fem. Helt sjukehus!!

Jeg har fått utrolig mange spørsmål i innboksen min om alt mulig. Noe av det ønsker jeg å fortsette å holde for meg selv, men det er jo på ingen måte noen hemmelighet at dette er noe jeg har hatt lyst til veldig lenge. Men samtidig har det vært mye annet som har måttet komme på plass. Planen har hele tiden vært å vente på huset. Så når vi i sommer begynte å se en ende i prosjekt hus og visste at høsten ville by på innflytning bestemte vi oss for å bare la det som ville skje, skje. Vel, det skjedde for å si det sånn. Raskere en at jeg klarte å venne meg til tanken. Så plutselig var jeg der jeg har drømt om siden T var liten. Skikkelig rar men fin følelse.

De første ukene var en dans på roser og jeg tenkte at det her, DET blir plankekjøring. Men så smalt det, skikkelig! Nå er jeg endelig litt på vei tilbake til meg selv, men jeg har på alle måter vert en tur i kjelleren. Jeg har sovet store deler av dagen, kvalmen har til tider nesten vært uutholdelig og alt har føltes helt feil. Så toppet jeg det hele med tidenes verste influensa. Men nå tenker jeg at det bare kan gå en vei. Og så lenge den lille mumsen i magen har det bra så er jeg happy.

Nå skal jeg prøve å nyte, kose meg med det som med aller høyest sannsynlighet blir mitt aller siste svangerskap!

 

Sjukt og kos og fint og rart og spennende og alt på en gang!

Klem M

B for besøk og to år siden sist!

Hei og god Lørdag fine folk!

Her har vi hatt besøk av mamma de siste dagene og det har vært skikkelig koselig. Det blir alltid litt tid mellom hver gang vi ser hverandre siden vi bor så langt unna, men desto hyggeligere når vi først får det til. Nå er det utrolig nok bare 2 uker til vi sees igjen også og da blir jo avskjeden litt mildere en ellers.

 

Det var ikke bare mamma som pakka bagen sin og reiste i dag. K har også reist! På den første ordentlige spillejobben siden covid. Det er en av de få tingene jeg IKKE har savnet. For selv om jeg på alle måter støtter det han gjør og syns det er fint at det er mulig igjen så har det vært sabla fint å ha han mer hjemme.

Så da ble det bare meg og barna igjen. Men vi har kosa oss som vi bruker. Med is og lekeplass og timesvis med plastelina!!

Nå skal vi sjekke ut serien «Bump» på Tv2 Sumo. Mamma sa den var bra, Hihi!

 

M

A for annerledes!

For noen år tilbake når jeg hadde skikkelig blogg tørke, blogga jeg meg gjennom alfabetet. Og nå fikk jeg plutselig lyst til å gjøre det igjen. Det er liksom så fint å ha en knagg å henge det på. Et ord som beskriver dagen, eller livet, eller selve innlegget.

Jeg startet egentlig ballet med å ikke helt finne ut hvilket ord jeg skulle bruke. For uansett hvor mye jeg tenkte så var det A for Apekatt som dukker opp i hodet. Og det er helt ærlig sjukt lite apekatter om dagen. Men annerledes får holde, for akkurat nå er alt annerledes.

Hverdagen er totalt snudd på hodet og vi bruker hvert eneste våkne minutt til å gjøre et eller annet. I det ene øyeblikket sitter vi en tidlig morgen på møte med fabrikken i Taiwan før jobb og på ettermiddagen diskuterer vi om trykk knappen på den nye doen skal være sort matt eller messing! Hvordan endte vi opp her liksom?

 

I dag har jeg rusla rundt i huset og drømt meg mot innflytt. Nå har snart alle rommene vegger og det gjør det så mye enklere å visualisere hvordan det kommer til å bli. Og nett når jeg sto der og forklarte kent om juletreet og adventsstake på den nye spisestua måtte jeg nesten felle en tåre. K syns det var greit dust å bli rørt, men så ble jeg en gang det!

I morgen kommer mamma en tur på besøk og skal bli noen dager! Gleder meg skikkelig til å vise henne huset.

 

– M

Hva skjer nå?!

Nå trenger hodet å luftes. Og siden jeg på ingen måte har et snev av tid til sosial samkomst om dagen så tenker jeg at det kan være fint å bruke bloggen litt igjen. Så her er jeg da!

Akkurat nå skjer absolutt alt! Og jeg…ELSKER DET! Det er bare at hodet mitt konstant går rundt med en følelse av at det er nære ved å eksplodere! Men, det kommer jo ikke til å gjøre det da…håper jeg.

Husbyggingen er inne i en helt drøy fase. Det er så mange valg og budsjettet er totalt sprengt i fillebiter. Jeg regner og regner om, tegner innredninger, måler opp og ned i mente. Jeg har ca null peiling på hva jeg driver med, men jeg ser at huset blir fint. Og jeg gleder meg skikkelig til å spise knekkebrød de neste 10 årene i det fine huset.

 

Og så har vi NAUST da. Det andre massive prosjektet vårt! I dag startet vi dagen tidlig med et møte med fabrikken før jobb. Og nå er vi endelig i gang. Det er så ekstremt viktig for oss at alt er riktig hele veien. At kvaliteten er bra, at det er produsert etisk, at vi føler «viben» og vet at det vi leverer fra oss er 100%. Og 100% tar tid, sjukt lang tid!

Og så jobber jeg bare 100% pluss somekanalene mine og har 2 barn 🙈 Livet er IKKE kjedelig om dagen!

Men Herremin som jeg gleder meg til å ta dere med på alt som skjer fremover for det er så mye atte hjelp!

Annonse! Jakka jeg har på meg er foresten fra Cubus! Der får du 20% avslag om du bruker koden maling20 💞💞

 

Jakka finner du her: fleecejakke

 

Klem M

Mange trodde jeg skulle hoppe i fallskjerm men…

Reklame | Hendrix hair Drammen

//Sponset behandling

 

 

Jeg har det visst med å overdrive. Etter at jeg la ut på Instagramstory i går at jeg skulle gjøre noe i dag som gav meg skikkelig sommerfugler i magen, haglet det inn med meldinger fra søte følgere som tippet at jeg skulle hoppe i fallskjerm. Well, well. Denne frøkena blir svimmel bare jeg går litt for raskt ned trappa hjemme, for ikke snakke om at jeg nesten får infarkt når vi kjører over fartsdumper. Så nei, jeg har ikke hoppet fallskjerm. MEN jeg har gjort noe annet spennede, eller spennende for meg i allefall.

Jeg har vært hos frisøren og farget håret. Hahaha, uff det hørtes skikkelig kjipt ut når jeg tenkte det oppi hodet mitt nå. Når jeg liksom har lagt spenningsnivået på at dere trodde fallskjerm også har jeg bare farget håret. Jeg beklager virkelig. Så kjip kan man liksom bli.

Vel, uansett. I dag har jeg nok en gang lagt skjebnen til min fagre manke i Anita på Hendrix hair i Drammen sine hender. Jeg har lenge vurdert å farge håret mørkt, sånn på skikkelig. Også har jeg feiga ut gang på gang. “Shame on me”.

I dag var dog dagen. Jeg har gjort det. Det blonde håret er borte og jeg har nok en gang gått inn i rollen som helskrudd kinderegg. Neida, joda.

Jeg har et skikkelig forvirrende forhold til hårfarge. For når jeg ser meg selv i speilet føler jeg at jeg kler mørkt hår best, men når jeg ikke ser meg i speilet føler jeg meg finest som blond. Men, nå er det ingen vei tilbake med det første.

Som dere kan se på bildene er Anita en tryllekunstner. Jeg ramlet inn dørene hos henne som pumba og ramlet ut igjen som Simba på et vis. Høy luftfuktighet og dårlig tid er en skikkelig dårlig kombinasjon (som dere kan se på førbildet) så i dag var jeg ekstra glad for at Anita kan trylle. Instagrammen hennes finner dere HER!! Forresten er hun ikke bare hårtryllekunstner, hun er også supersøt og kan snakkes med om alt. Kan man elske frisøren sin? Ja, det kan man tror jeg!

 

Men sånn helt seriøst:

 

Jeg gjorde det!!! Jeg farga håret mørkt – skriv gjerne “åh det ble fint” ogsånn i kommentarfeltet så jeg ikke angrer, haha. Uff.

Jeg blir alltid så imponert over hvordan hun klarer å få håret mitt fra å være skikkelig bustehår til å se så blankt og sunt ut! Heldigvis har jeg fått litt opplæring og ikke minst fått med meg noen produkter hjem. Jeg har blitt SÅ glad i produktene fra Hempz. De gjør virkelig underverker for håret mitt. Også en spray som heter Colorwow dream coat (en av kardashians sine favoritter også, for et sammentreff) som gjør håret skinnende blankt! Nå skal jeg bli flink å bruke de så jeg kan se ut som om jeg har vært hos frisøren hver dag, hihi!

Rop ut om dere lurer på noe i forhold til produktene, og sjekk gjerne ut Anita om dere bor i Drammensområdet – hun er altså helt rå! Og forresten skal hun straks åpne salong på Slependen også (jeg reiser etter hvor en hun drar, haha) – Om du vil følge Hendrix hair slependen finner du den Instagramen HER!!

 

Klem M