Altså, hva kan jeg si? Tusen takk for alle fine ord som har blitt lagt igjen hos meg siden i går! Jeg prøver å jobbe meg gjennom innboksen min, men ting tar tid! Jeg setter i allefall umåtelig stor pris på det.

Av en eller annen grunn har jeg fått en slags panikk for å dele ting de siste årene. Egentlig er jeg et veldig åpent menneske, men så tror jeg bare at man i lengden blir ganske skadet av andres meninger. Jeg delte men en liten bittersøt følelse i går – men nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg var stressa i det hele tatt. For det har jo ikke vært no annet en gledelig på alle måter!

Nå skal jeg bare komme meg på bena igjen og så byr livet garantert på en skikkelig fin både høst og vår.

I dag kom mamma og pappa en tur på besøk. De skal hjelpe oss litt i huset. Vi er nemlig inne i sjarmøretappen hvor vi skal gjøre mye selv (sjukt praktisk med dårlig form akkurat nå) og da er det fint med noen ekstra hender. I skrivende stund er K i huset med svigerpapi. Det blir garantert noen lange dager der oppe nå, men Herremin – altså om to måneder tipper jeg vi er på vei inn. Det er så sjukt! All denne ventingen også er vi snart i mål.

– M