Outfitpost – 07.05.17

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

God kveld søte mennesker! Litt sein oppdatering fra oss som vanlig. Dagene fyker avgårde og det er først nå man endelig kan sette seg ned og ta et aldri så lite pust i bakken. Vi har vært på farten siden vi sto opp og lille T er fortsatt ikke så enkel å få i seng så sånn går nu dagan. Snuppeliten har noen dager sammen med pappaen sin. Vi andre har vært i konfirmasjon til et av kjærlighetens mange søte søskenbarn. Jeg spiser alltid alt for mye og er døden nær etter sånne sammenkomster, men hoy så koselig det er. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

En annen fin greie med slike sammenkomster er at man i en ellers så ganske basic hverdag endelig får lov til å pynte seg litt. Jeg har egentlig bunad, men den er hjemme på Vestlandet en så lenge så da må man jo bare benytte seg av muligheten. 

Jeg har forelsket meg skikkelig i denne jumpsuiten fra BikBok. Jeg er egentlig ikke noe glad i kjoler. Upraktisk, lite komfortabelt og veldig lite meg. Men buksedresser mener jeg er en av Guds mange gaver til kvinnen, haha! 

Det eneste som er litt teit er at jeg er alt for smal i midjen, det henger og slenger i alle veier og ser virkelig ikke pent ut. Men, så er det ikke mange ting et aldri så lite silkebånd ikke kan fikse. Og vips så sitter den slik den skal OG har fått en liten ekstra greie. 

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Nå gleder jeg meg til snuppeliten kommer hjem. Lille T er så opphengt i storesøsteren sin om dagen og roper navnet hennes sikkert en million ganger i timen. 

Han er høyt og lavt om dagen, som dere sikkert ser. Alt havner på gulvet. Så da får kleshengere og lekeballer. Altså, det er sånn det ser ut hos oss. 

 

God søndag vaksiner!

 

-M
 

“Nye” sko til under 50 lappen!

Processed with MOLDIV

 

Hola senoritas! Håper alle som har sommervær har hatt en nydelig dag i varmen og at de som ikke har det ikke har vært alt for lei seg. Vi har i allefall hatt en skikkelig fin dag, snuppeliten hadde bursdag i går og feiret i dag med alle klassevenninnene sine. Skal fortelle mer om det senere. Grillmat, hagekos, bra mennesker og ja du skjønner greia. Perfekt lørdag med andre ord. 

Men så til overskriften da. Dere som følger meg på Instagram har kanskje skjønt at jeg elsker Superga skoene mine. Ikke bare er de fantastiske å gå i, ser bra ut og er de perfekte skoene. De er også passelig perfekte for halvannen meter lange meg. Vel, jeg har brukt de så mye at de har fått seg en real trøkk. 

Jeg har lenge vurdert et par nye, men så sikler jeg jo selvfølgelig også på de alt for pene Puma skoene med silkebåndlisser. Så hvorfor ikke gjøre det skikkelig billig, slå to fluer i en smekk og bare kjøre på? YES!

Silkebånd fra panduro til den nette sum av 50 kroner og en liten omgang i vaskemaskinen – nesten gratis! 

WOSH, freshe Superga med en liten vri. 

Du trenger forresten ca 2.5 meter silkebånd om du vil prøve selv!

Nå håper jeg bare sommervarmen holder så jeg kan rusle rundt i disse lekkerbiskene med bare ben og sommerkjoler. Haha, just kidding, jeg går nesten aldri i kjole. Det hørtes bare mye bedre ut en shorts. 

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

Det er kanskje ikke for alle, men jeg syns de ble supersøte. Den siste tiden har jeg blitt mye mer opptatt av gjenbruk. Ikke bare hjelper det på når lommeboka er skral og huset koster mye penger. Det sparer også miljøet. Vinn, vinn. Jeg tror ikke alle er klar over hvor mye fint man kan få tak i om man bare bruker litt tid. 

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

I går hentet vi en søt liten smijernseng som vi har plasser på verandaen. Kjøpt billig på FInn.no. Nå skal den bare pimpes litt opp, få en ny madrass og noen fine puter så er det klart for lange late sommer morgener der. Skal vise dere når jeg er ferdig. 

 

Nå skal jeg hive meg rundt å gjøre alt klart for morgendagen. Vi skal i konfirmasjon og jeg har lært meg at man må gjøre alt klart på forhånd om alle skal være klare i tide, haha!

 

Fin lørdag søtinger!

 

M

 

Barn trenger også ferie!

 

Det er snart sommer og snart tid for late feriedager. Reiser, grilling, lukten av solkrem, bølgeskvulp, ja du skjønner greia. Dette innlegget er ikke ment for å støte noen, tvert i mot er dette mine meninger om en sak og jeg har ikke behov for at alle skal være enige. MEN jeg har skjønt at en del foreldre reiser på ferie uten barna sine. Altså, da snakker jeg ikke om en weekend i Roma, eller ei litta høstferie i København. Jeg snakker om en 2 ukers sydentur midt på sommeren uten de små. 

 

For meg blir det helt feil. For det første er dette en av de få mulighetene folk flest har til å være sammen med barna sine hele dagen, flere dager i strekk. Om jeg snakker for meg selv vil jeg tro at de som jobber i skolen og barnahagen ser barna mine mer en meg hver eneste uke. Jeg gleder meg til ferier, til å dele tid med de og ikke minst oppleve ting sammen. At de minste ikke får så mye ut av en reise er bare en dårlig unnskyldning. De elsker jo mammaen og pappaen sin og vil bare være sammen med dem uansett hvor og når. Å reise med barna er helt fantastisk. Vi har det så gøy når vi er sammen på tur. 

 

For det andre trenger barna også ferie. De er på “jobb” like lenge som jeg er, hver eneste dag. De har oppgaver, rutiner og prosjekter som skal fullføres. De må forholde seg til mange mennesker, være i aktivitet og følge med på opplegget. Jobben til min lille T består kanskje mest av å grave i sandkassen, men gosh som han legger sjelen sin i det. Og snuppeliten har mye hun skal lære, jobber hardt og utvikler seg med stormskritt. Klart de trenger ferie. 

Jeg skjønner jo at det er mange ting som spiller inn. Men barna trenger ikke en tur til syden, eller ferier med mye fart og spenning. De trenger bare å være sammen med foreldrene sine en liten stund. Få et lite avbrekk. Slappe av, nyte noen dager alene, sammen. 

 

Let`s travel the world together kiddos <3

 

-M

 

Lite tid sammen!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg vet ikke om det er solen som stadig gløtter mellom gardinene, eller det faktum at fire tenner bryter gjennom samtidig som gjør det. Vi er i allefall tilbake til dårlige soverutiner og uendelig sene kvelder. Lille T vil bare ikke sove. Han danser samba, Vil bare kjøre på bien sin og synger Bæ, bæ lille lam inn i de sene nattetimer. Kjærligheten tar seg om regel av leggingen. Da blir det tid for meg til å rydde opp etter dagen, få litt alenetid med snuppeliten og få ut et aldri så lite blogginnlegg. 

 

Denne gangen føles det kanskje ikke så uoverkommelig. Det er ingen byssing eller gråt, bare en lykkelig liten tass som gjør alt annet en å legge seg til å sove. Samtidig blir det heller ikke mye tid til overs til å være kjærester. Vi ser hverandre kanskje en time om dagen. Og hva bruker vi den timen til?! Vi ser Paradise Hotel, haha! Sånn har det altså blitt. Det var en gang vi lå flere timer ute i fjæresteinene, bare vi to. En fin armkrok, bølgeskvulp, sommerfugler. Nå er det mest bleier og Paradise Hotel. 

Heldigvis vet vi hvor vi har hverandre. Og at den andre alltids er der selv om vi kanskje ikke får så mye tid sammen. Til sommeren skal vi prøve å ta en overnatting et sted bare vi to, for å bare være oss for en liten stund. Det snakkes mye om hvor viktig det er å ta vare på forholdet når man har små barn. Det er jeg helt enig i. Samtidig tenker jeg jo også at man bør forberede seg på at det blir sånn når man har små barn. At familielivet er likeså viktig og at forholdet er en stor del av hele greia. Det er sånn forholdet vårt er akkurat nå, vi er ikke bare et par. Faktisk er vi fire. Og sammen har vi det sykt bra.

 

Om du vil følge mer med på oss og få med deg når det dukker opp nye innlegg så kan du følge med på FaceBook ved å trykke HER !

Eller du kan følge oss på Instagram HER !

-M 

Vil jeg ha flere barn?

Det “Å” så store spørsmålet – Du skal ikke ha flere barn da? Spørsmålet jeg selv prøver å unngå å spørre, men som glipper ut titt og ofte uten at jeg tenker meg om. Jeg blir ofte sur på meg selv når jeg spør om sånt. For det første har jeg absolutt ingenting med det å gjøre og for det andre vet man som regel aldri historien til menneskene man spør. 

Innimellom spør jeg meg selv også, faktisk er det like frustrerende som når jeg spør andre. For egentlig har jeg ikke lyst til å svare, meg selv altså. 

Jeg savner tiden på bildet. Selvfølgelig gjør jeg det. Den nyfødte lille bylten som lukter helt nydelig. Spenningen, kosen, permisjonslivet og all den kjærligheten. Kjærligheten til begge barna, mellom begge barna. Kjærligheten man føler for kjæresten sin når man nettopp har fått sitt eget felles menneske. Jeg savner å ha tid, tid til å bare nyte de små. Savner babygrynt, amming og lange trilleturer. 

Det er bare en ting jeg virkelig ikke savner, og den tingen har fortsatt ikke sluppet taket. Angsten. Eller bekymringene kanskje. Det blir bare verre og verre. Og det setter en liten stopper for tankene om et barn til. 

Jeg bekymrer meg for alt. Hadde jeg gikk den tillatelse, hadde angsten overtatt hele livet mitt. Jeg må virkelig kjempe for å ikke tenke vonde tanker om alt som kan skje, jobbe for å ikke drømme og jage vekk all uro som velter over kroppen min. 

Jeg er redd for at det skal skje noe med barna når de er på skolen eller i barnehagen. Løper til for den minste ting og lager de sykeste hendelsesforeløpene i mitt eget hode. 

Jeg kan plutselig ta meg selv i å tenke hva jeg hadde gjort dersom snuppeliten satt på med en fyllekjører eller lille T skulle krasje på motorsykkel. Det er så langt frem i tid, men bekymringene er der allerede. 

 

Så hva om jeg skulle få en baby til og jeg ikke lenger klarte å legge bort alt dette. Le av meg selv, tenke at det ikke har noe for seg å bekymre seg for ting. At det blir like ille dersom man plutselig skulle stå i det, at det ikke hjelper å tenke på det. Hva om alt bare tok overhånd og alt bare ble vanskelig.

Jeg tror jo egentlig ikke at det hadde skjedd. Og jeg vet at mye av bekymringene ble til etter at lille T sluttet å puste. Men det bekymrer meg at jeg kan bli så bekymret. 

 

Så er det jo heldigvis ingen hast. Vi har to nydelige barn og en hverdag full av latter og glede. Og mangler det en til så finner vi nok utav det når den tid kommer!

 

-M

Kjærlighet er gratis!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Det er så mye snakk om penger hele tiden. VI snakker mye om penger. Alt vi kunne kjøpt, alle tingene vi kunne gjort. Jeg er ikke helt enig i at lykke ikke kan kjøpes for penger. For de kommer godt med. De gir meg og barna tak over hodet, gir oss mat som vi hygger oss med og gir oss muligheten til å ta med barna på aktiviteter. 

Altså, misforstå meg riktig. Lykke kommer i mange former. Men, det ER lykke å kjøpe seg en is i sola, sette opp sandkasse i Hagen til en lykkelig liten prutt og ta med snuppeliten på alenetid med mamma på kino. 

 

MEN det viktigste i livet er Gratis. 

 

FAMILIE, KJÆRLIGHET, KOS.

 

I dag har dagen vært gratis. 

Lille T sov på brystkassa mi ute i sola i en time Kr 0

Snuppeliten fikk seg en ny venninne hun møtte i skolegården Kr 0

Mange timer ute med familien Kr 0

Bade midt på dagen Kr 0

Rusletur i Hagen Kr 0

Diskoparty i stua Kr 0

 

ALL DEN KOSEN Kr 0

 

-M

 

The first day of summer!

Processed with VSCO with a5 preset

Holy Macaroni for en dag! Endelig fikk man en liten forsmak på sommeren. Årets første grilling, late timer i solen sammen med noen av de beste menneskene i livet mitt og en lang visitt i favoritthagen. Naboen vår har en oase av en hage. Et sted du bare har lyst til å være lenge, lenge, lenge. Og så er de jo de mest gjestfrie folkene jeg vet om også da. Noen av høydepunktene gjennom sommeren skjer akkurat her. 

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

Man får jo bare så lyst å starte på sin egen hage. Den skal forresten få navnet “drømmehagen” når den er ferdig. Det blir en stund til da, men planene er klare. Uheldigvis for meg har jeg ikke et snev av grønne fingre. I tillegg til at jeg hater hagearbeid. Men, det er jo egentlig bare å brette opp armene og sette i gang. Det gjør seg jo ikke selv, sies det. 

 

Sukk så deilig med sol! Det varmer helt inn i sjelen og alt føles så bra. Slitne barn etter mange timer ute, røde kinn, lukten av sommer. Man må jo bare like det. La den sommeren her bli lang og varm. 

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Det beste av alt er jo at det er fri i morgen også, OG at det er meldt skikkelig bra vær da også. Kjærligheten skal jobbe, så da får jeg en lang kosedag alene sammen med barna. Det er så rart, at man har lettere for å ikke gjøre noe annet en bare å være sammen når vi ikke er to. Så da skal huset bare få være rotete, oppussingen vente og all tid gå til barna. Hurra!

 

-M

Hvor mange ganger kan man egentlig si det?

Processed with VSCO with a5 preset

 

At man elsker, elsker, elsker helg?! 

Man føler jo alltid at man mister litt akkurat den følelsen når man jobber på lørdager, men såååå. Så kommer det noe som heter 1.Mai. Plutselig har man to dager fri til å gjøre alt! Være sammen med barna, fortsette oppussingen og drikke morgenkaffen ute. 

 

Jeg griner forresten inni meg om dagen. Jeg har funnet drømmehuset mitt. Altså, jeg liker huset mitt godt, misforstå meg rett. Men nå ligger altså HUSET, det huset man egentlig bare må ha ute for salg. Og det ligger bare hundre meter fra der vi bor nå. Det er alt for dyrt. Alt for dyrt og alt for mye som må gjøres. Egentlig har jeg bare lyst å legge all fornuft til side og bare kjøre på. Selv om jeg vet at det ikke går. 

Kunne de ikke bare ventet noen år før de solgte det, så skulle jeg spart til jeg ble grønn i ansiktet. 

 

Jeg skal i allefall tippe Lotto i dag for å si det sånn!

 

God helg da dere!

 

-M

 

Nytt toastjern og dopapir til 10 kroner pakka!

 

 

Innimellom er det greit å bare løfte litt  på sløret, drite i hele greia og bare la det stå til. Løfte lokket av det glorifiserte livet på instagram og vise hva som egentlig er oppi boksen. 

Det er jo ingen hemmelighet at jeg knipser bilder i den ryddige delen av huset, FØR lille T har spaghettisaus i hele fjeset og når jeg selv fortsatt ser levende ut. De fleste gjør jo det. Altså deler de fineste øyeblikkene. 

 

Sannheten er jo egentlig at bildene ser slik ut i ca 50% av tilfellene:

 

I går etter jobb brukte jeg mine siste skarvelige kroner på et toastjern til 199 kroner (fikk plutselig så sykt lyst på toast) og 3 pakker med dopapir på tilbud til 10 kroner på MENY. Og ja, meny har dopapir til 10?! kroner pakka så løp og kjøp. Og nei jeg er ikke sponset av MENY. 

 

Så lo jeg litt av meg selv da, når jeg trasket hjem fra jobb med tre pakker dassrull, uten pose og et toastjern. Tenkte litt på hva jeg skulle blogge om, funderte på om jeg skulle lage et nytt innlegg med oppskrift på noe. Hva da? TOAST?! Det endte med at det ikke ble noe blogginnlegg i det hele tatt for å si det sånn. 

Men, når jeg våknet i dag tidlig innså jeg at man like godt kan skrive det som det er. Det trenger ikke alltid være så sabla fint. Trenger det vel?

 

-M

Kan man være synsk?

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg er en realist til langt inn i barken. Det er nok kontrollfreaken i meg som gjør det. Jeg liker ikke ting som ikke er planlagt, fastsatt eller kontrollert. 

Derfor har jeg alltid hatt vanskelig for å tro på at mennesker kan ha evner til å se ting ikke alle kan se. At det finnes mer mellom himmel og jord. At noen kan lese andre bare ved å være nær dem. 

Jeg tenker at mye av grunnen til at man ikke tror på slike ting, er fordi man ikke vil. Man er ikke åpen for det, det er rett og slett for sykt. Selv er jeg kanskje mest redd. Redd for at noen mennesker kan ta inn over seg auraen min og lese hele meg. 

I dag møtte jeg en dame som fikk meg til å se helt annerledes på alt. Jeg vil ikke gå inn på hva hun sa eller hva som skjedde, men etter bare et par minutter i hennes selskap gråt jeg. 

Jeg vet ikke hva som skjedde, kanskje var det noe hun sa, måten hun sa det på eller følelsen jeg fikk når hun tok på meg. 

Jeg er i allefall overbevist om at hun har noe annet, noe jeg ikke kan sette fingeren på. Noe som gjør meg redd, men samtidig rolig.

Hun forsvant like fort som hun dukket opp. 

Håper virkelig jeg møter henne igjen en dag. Hun sa jo det, at vi skulle møtes igjen. 

 

-M