Jeg er en realist til langt inn i barken. Det er nok kontrollfreaken i meg som gjør det. Jeg liker ikke ting som ikke er planlagt, fastsatt eller kontrollert. 

Derfor har jeg alltid hatt vanskelig for å tro på at mennesker kan ha evner til å se ting ikke alle kan se. At det finnes mer mellom himmel og jord. At noen kan lese andre bare ved å være nær dem. 

Jeg tenker at mye av grunnen til at man ikke tror på slike ting, er fordi man ikke vil. Man er ikke åpen for det, det er rett og slett for sykt. Selv er jeg kanskje mest redd. Redd for at noen mennesker kan ta inn over seg auraen min og lese hele meg. 

I dag møtte jeg en dame som fikk meg til å se helt annerledes på alt. Jeg vil ikke gå inn på hva hun sa eller hva som skjedde, men etter bare et par minutter i hennes selskap gråt jeg. 

Jeg vet ikke hva som skjedde, kanskje var det noe hun sa, måten hun sa det på eller følelsen jeg fikk når hun tok på meg. 

Jeg er i allefall overbevist om at hun har noe annet, noe jeg ikke kan sette fingeren på. Noe som gjør meg redd, men samtidig rolig.

Hun forsvant like fort som hun dukket opp. 

Håper virkelig jeg møter henne igjen en dag. Hun sa jo det, at vi skulle møtes igjen. 

-M