Det ble noen dager borte fra alt av sosiale medier plutselig. Jeg har vært ganske syk så da ble det rett og slett å sette alt på vent. Men, nå er jeg mye bedre og tilbake på plass! Det har faktisk gjort godt å bare legge bort alt for noen dager. Jeg prøver stort sett å holde sosiale medier til de tidene barna ikke er rundt meg. Som på morgenen, om de er på skole/barnehage eller etter at de har lagt seg. Men det ruller jo rundt i hodet hele dagene. Alt må planlegges og tenkes på. Derfor har det vært veldig befriende med noen dager helt uten alt.
Vi går en deilig frihelg i møte. Været skal være skikkelig bra og jeg gleder meg til lange dager ute. Faktisk skjer det skikkelig mye spennende fremover og jeg gleder meg skikkelig til å dele med dere.
Og BANG så var enda en ny uke i gang. Den startet som den forrige sluttet, i et totalt kaos. Resten av den kommer heldigvis til å gå rolig for seg. Også har sommeren endelig kommet tilbake, hurra! Jeg som hadde forberedt meg på å gå til jobb i øse pøse regnvær i dag. Det ble liksom en litt bedre start på dagen når det viste seg å være strålende sol og varmt.
Men, over til overskriften. Jeg overrasket meg selv i helgen. Dere som leser bloggen min fast vet kanskje at jeg er en ordentlig hønemamma. Jeg liker å passe på hele tiden og prøver alltid så godt jeg kan å ikke blande meg de gangene barna er hos andre. I helgen var kjærligheten på spillejobb og jeg skulle på et opplegg med jobben. Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg alltid syns det er tryggest at barna er hjemme sammen med kjærligheten når jeg skal noe. Denne gangen var de trygt plassert hos svigermor. De ser svigermor nesten hver dag og lille T er veldig trygg når han er rundt henne. Kanskje det rett og slett var derfor jeg klarte det. Å slappe heeelt av. Faktisk fløy tankene mine nesten ikke hjem i det hele tatt. For første gang på så lenge jeg kan huske, hadde jeg det bare moro. Ingen bekymringer, bare meg selv. Det var helt sykt deilig.
Det høres kanskje grusomt ut. Det var jo ikke akkurat sånn at jeg glemte at jeg hadde barn eller at jeg ikke tenkte på de i det hele tatt. Jeg bare lettet litt på ansvarsfølelsen. En liten kveld, bare meg. Det trodde jeg faktisk aldri at jeg skulle få til.
Det er ikke ofte jeg er ute på byen, faktisk gjennomførte jeg jomfruturen min her i Drammen i går. Altså jeg har selvfølgelig vært ute en gang eller to siden jeg flyttet hit for tre år siden. Men aldri på nattklubb (Les: Om det i det hele tatt heter nattklubb, mvh gamla). Jeg hadde en såå fin kveld med jentene på jobben og gledet meg skikkelig til å avslutte kvelden på dansegulvet.
Nå er det ikke slik at det ødela kvelden min, heller ikke at jeg er spesielt prippen, men hva pokker er det som skjer med gutta? Altså, jeg skjønner at kanskje 80% av de som er på nattklubber i hovedsak er på sjekkern eller ute etter noen å ligge inntil i de sene nattetimer. Men har dere totalt glemt “the way to go?”.
Jeg forguder kjærlighet, unner de fleste en koselig “one night stand” og har full forståelse for at en gjerne trenger noen glass før en klarer å prestere. Men, så var det de glassene ekstra som kan forvandle en hver prins om til en kronidiot.
Det finnes ikke noe større “turn-off” en kjepphøye tafsete drittsekker. Jeg er helt i sjokk over hvor mange det er av dem. TO timer på et tettpakket dansegulv. SÅ mange hender. På hofter, rumpe, skuldre og i håret! Altså, jeg prøver bare å danse med jentene mine. Og jeg tror ikke holde for nesa og ta bølgen med hendene byr opp til noe som helst. Det hele toppet seg når det kom en fyr bort til meg og hvisket meg i øret “Jeg hadde så jævlig prøvd meg, men jeg tror egentlig ikke du hadde vært noe til ligg”. Altså, HALLOOO?!
Jeg har en sønn og gud forby at han noen gang skal stå på et dansegulv og si de ordene til en jente. Hvor har det blitt av respekten? Jeg mener ikke at alle jenter skal behandles som en prinsesse (selv om jeg elsker å bli det) men en liten smule sjarm skader jo ikke.
Hva gjorde jeg i går, som fikk dere til å tro at jeg hadde lyst å bli tafset på, dradd rundt på dansegulvet og snakket dritt til? I mine øyne, absolutt ingenting.
Jeg er så glad for at jeg ikke henger på de klubbene hver helg.
Så en liten etterlysning. Om det forsatt finnes noen “gentlemen” der ute. Få på dere penklærne, ta dere en tur på nattklubb, brett opp ermene og slå resten i bakken med sjarm. Det er nok mange damer der ute som hadde satt uendelig stor pris på det!
Noe av det verste jeg vet er når ukene er så fulle at jeg ikke får tid til å slappe av sammen med barna. Den uka her har vært slik. To sommeravslutninger, gradering på Taekwondo, foreldremøte, jobb, møter, 1000 mail som skal svares på og alt for mye klesvask. Det var en gang en mandag som plutselig ble til fredag og nå er jeg helt kake. I morgen skal barna til svigermor og jeg skal først på jobb før det bærer videre på senterfest med alle som jobber på senteret jeg jobber på. Det blir sykt moro, men jeg kjenner at jeg egentlig lengter litt etter bare en rolig kveld med barna.
Neste uke er heldigvis langt fra like hektisk. Kjærligheten er borte på spillejobb hele helgen til ende, men mandag når han er tilbake er det bare vanlig hverdag igjen. Jeg gleder meg!!
Jeg har alltid gledet meg skikkelig til egentid og muligheten til å pynte seg. På samme måte som jeg alltid pakket tre uker før jeg skulle reise noe sted. Vel, nå er jeg SÅ treig. Jeg nesten gruer meg til å finne ut hva jeg skal ha på meg i morgen og ikke minst at jeg faktisk må ordne neglene mine, gjøre noe med håret og putte beina i høyhælte sko. Det er siste liten, alltid. Men, jeg tror det blir skikkelig gøy. Og jeg vet at barna har det bedre en best hos svigermor.
Jeg var og er vel egentlig fortsatt litt usikker på om jeg skulle skrive dette innlegget. På en måte skjønner jeg at jeg kanskje ber om mer, på en annen side vil jeg gjerne ha et ord med i saken.
“Medaljens bakside” heter det så fint. Du vet, den dritten som kommer sammen med ting som egentlig er bra. I dette tilfellet er dritten mennesker som bare vil andre vondt.
Å velge å være offentlig på mange plan er for meg en veldig naturlig ting. Jeg har ingenting å skjule, kan stå for alt og har mange goder rundt det hele. Som når fantastiske mennesker kommer bort til meg for å si at de leser bloggen min, at de kjenner seg igjen i det jeg skriver eller at noe de har lest her gjorde dagen deres bedre. Eller når jeg bare får muligheten til å snakke med mennesker jeg aldri hadde fått kontakt me ellers.
Men så, er det de som vil deg vondt. De som ikke har noe fint å komme med eller gjør hva som helst for at du skal ha en dårlig dag. Aller værst de som prøver å lage hull i et veldig tett forhold.
Jeg snakker ikke om et engangstilfelle. Med jevne mellomrom er det ulike folk som prøver å svartmale en av partene i forholdet vårt. Meldinger, telefonsamtaler, anonyme kommentarer på bloggen. Dere skjønner det kanskje ikke selv, men det har gått så langt at jeg til slutt bare ler av det. Hadde jeg eller kjærligheten gjort alt det vi har blitt beskyldt for så hadde vi nok ikke hatt tid til hverandre til slutt. Dessverre må jeg også påpeke at vi har vært gjennom større utfordringer en lusne mennesker. Jeg vil faktisk være så freidig å si at forholdet vårt er så godt som uknuselig.
Hver eneste gang det skjer noe, blir vi enda sterkere sammen. Det er vel bare sånn man er, at når man føler seg truet så teamer man opp og kjemper sammen. Vi kjemper sammen, alltid. Med andre ord, dere som tror dere ødelegger. Tvert imot, dere bygger oss bare enda mer opp.
Det som plager meg med det hele er at det finnes mennesker der ute som ønsker andre så vondt. Som faktisk sitter hjemme i stua si på kvelden og legger opp planer for hvordan man skal ødelegge en familie. For dere har vel kanskje ikke glemt det? At vi har to små barn? At om alt hadde gått etter planen så hadde en familie gått i oppløsning?
Jeg blir direkte kvalm.
Så hva er det egentlig? Misunnelse? Sjalusi? Bare en ytterst tjukk nøtt?
Jeg blir ikke klok på det.
Dere kan uansett prøve alt dere vil! Det er ikke noe å hente her. For sammen er vi dynamitt og jeg er trygg.
Noen dager raser ordene ut her på bloggen. Det er så fint å ha et sted hvor man kan lufte tankene sine, sette ord på ting og se tilbake på det vi har gjort. Andre dager, som i dag vet jeg ikke hvor jeg skal starte. Jeg ser at lesertallene mine stiger sakte men sikkert og jeg setter såå stor pris på alle som er innom. Derfor vil jeg jo gjerne skrive om ting dere liker å lese.
Er det noe dere savner her? Noe jeg kunne gjort annerledes? Noe dere vil se mer av eller noe dere bare vil si?
Hei søndag på en mandag! Altså, det kan jo bare ikke bli feil å starte uken en dag senere. Denne uken er så full at jeg ikke vet hvordan vi skal få den til å gå opp en gang. Vi er heldigvis verdens beste på å samarbeide så det går alltid rundt, alltid. Sommeren er et eneste stor kaos hvert år. Det skjer noe HVER dag.
Vi har i det minste ladet opp i dag. Sommeren kom innom på en snarvisitt og lille T elsker å være ute. Med andre ord har vi vært ute hele dagen og la igjen omtrent hele sandkassen i badekaret før han la seg for kvelden. Jeg glemmer nesten at vi har hage når det er dårlig vær, derfor blir jeg alltid like fortvilet hver gang solen titter frem og jeg ser hvor mye vi egentlig har å gjøre der ute. Hvor skal vi egentlig starte? Altså, hovedfokuset må jo bli å få gjerdet inne hele området så lille sprell ikke kommer seg ut på veien. Der stopper det for meg. Jeg har ikke grønne fingre i det hele tatt. Faktisk hater jeg alle grønne duppedingser som kommer opp av jorden. Utenom trær da, jeg elsker trær. Jeg syns jo det er fint å se på, men de bare dør foran øynene på meg uansett hva jeg gjør. De grønne duppedingsene altså. Dessuten tror jeg at hele Hagen er full av brennesler, men jeg vet ikke hvordan de ser ut. Voksenlivet har meg i selene og jeg kommer absolutt ingen vei.
Det er helt fjernt at jeg snart blir 30 år!! Altså, jeg føler at jeg fortsatt er altfor ung for alt. Og nå kaver jeg meg gjennom oppussingsprosjekter, barneoppdragelse og alt det man skal gjøre når man er voksen! Hjelp! Hvor var jeg når de delte ut all kunnskapen man trenger for å være voksen?
Jeg håper for min egen del at det bare er noe man lærer underveis. Barna har jo klart seg bra, haha! Så da er det vel håp for alt det andre også.
Om noen har et superduper hagetips eller vet hvordan man får bort en evighet med ugress rop ut!
Det er mye liv og røre hos oss om dagen. Man merker stor forskjell når man plutselig har to store barn. De lager mye lyd og jeg tror vi voksne blir påvirket til å lage mye lyd selv også. Det er sang, dans og TV dagen lang. Stemmen til fantorangen klinger i ørene mine når jeg skal legge meg og jeg sier ordet “sjøbanan” i mitt eget hode litt for mange ganger. Men, herlighet så gøy det er. Jeg virkelig elsker å være mamma. Hadde det ikke vært for at jeg aldeles ikke hadde klart det ville jeg gjerne hatt 10 stykker av de sjarmerende små vesenene. Joda, det er slitsomt til tider. Men aldri et kjedelig øyeblikk og jeg forguder det.
Det er veldig spennende å ha to barn så langt fra hverandre i alder. De utvikler seg såå raskt i hver sin fase i livet og jeg jobber hardt for å henge med. Snuppeliten er overalt og vil helst være med venner hele tiden. Samtidig som lille T helst er så nærme meg som mulig til en hver tid. Og når snuppeliten kommer hjem er hun glad for å være her og lille T så glad for å ha henne hjemme.
Ting har føltes så bra nå de siste dagene etter at T begynte å sovne om kveldene. Jeg har tid til snuppeliten, som plutselig føler at hun får det hun trenger. Lille T selv våkner blid som en sol og ordene bare ramler ut om dagen. Han som har vært så treig på snakkingen. Altså, nå tror jeg ordentlig at vi har funnet en greie her! Så skal dere snart få slippe å lese mer om soving, haha! Det eneste problemet er ettermiddagene. De blir tunge for den stakkars lille klumpen når han ikke skal sove noe. Men, det ser ut som det funker med en liten powernap på 10 minutter. Da er han FIT for fight igjen og sovner likevel som en plett når kvelden kommer.
Jeg er så glad at det nesten ikke går å forklare en gang. Dere som har hatt barn som ikke sover skjønner sikkert hva jeg mener. Det tar virkelig sin mann/kvinne å holde ut når dagene varer fra 07.30 til 23. Nå kan vi jo faktisk legge oss tidligere selv også. I kveld er jeg alene med barna. Nå når lille er i seng så tidlig vil det si at jeg har hele kvelden helt for meg selv. Hallo rødvin, Kardashians og godis. Jeg har lengtet etter dere.
God kveld vakre mennesker! Håper alle har en skikkelig fin pinse så langt. Jeg skal faktisk være så ærlig å si at jeg ikke har den fjerneste anelse hva pinsen egentlig handler om. Jeg trodde egentlig jeg hadde ganske grei kontroll på alle helligdager og hvorfor de feires, men når det kommer til pinse er jeg faktisk helt blank. Uansett må man jo bare elske helligdager som treffer på en Mandag. Hei langhelg og lange dager sammen med barna. Eller barnet, snuppeliten har så mange gode venner som tar henne med på ulike sprell så i dag har det bare vært oss tre. Jeg tror hun syns fet er litt greit å komme seg ut av huset av og til. Lille T er en liten hissigpropp om dagen. Mye av det er nok bare en fase. Utviklingen hans har skutt i været de siste ukene. Han serverer nye ord daglig og fysikken hans blomstrer. SÅ moro å være med på.
Jeg syns noe av det fineste med å ha barn er muligheten man får til å være med på alt som skjer. Få lov til å følge med mens de sakte men sikkert blir uavhengige mennesker. Alle de små tingene som utgjør så mye. Jeg blir såå fascinert.
En annen grunn til at han er litt hissig er nok fordi han er litt trøtt. Vi er inne i en prøvefase der vi dropper luren på dagen helt for å se om han legger seg på kvelden. Så langt har jeg bare en til å si “HALELUJA”!! De tre siste dagene har lille Mr. “Jegvilikkesove” lagt seg og sovnet klokken 19!!! Altså vi danser på bordet her hjemme. Tre lange kvelder sammen til å bare gjøre akkurat det man vil!
Jeg har gruet meg sånn på å ta fra han luren. Man leser så mye og over alt finner jeg saker om hvor viktig søvn er for barnets utvikling, at søvn avler søvn og blablabla. Derfor har jeg følt at jeg gjorde noe dumt mot lille T om jeg tok fra han dagsøvnen. Det gjelder å droppe Google og heller tenke selv. For hallo i luken! Han får jo mye mindre søvn nær han sover en time lur på dagen og sovner fire timer senere på kvelden. De tre siste nettene har han sovet gjennom i hele 12 timer i strekk! Yamaaan!
Jeg lovet meg selv når jeg fikk barn nr 2 at jeg IKKE skulle bli en sånn som bare snakket om barna sine hele tiden. Vel, jeg feila den! Det blir bare sånn. Barna tar så stor plass i livet ens at det ikke går å komme unna. Mulig det blir kjedelig for dere å lese om, haha! Men jeg er bare såå glad for å få til leggingen!
Det rare med å bo på Østlandet om sommeren er følelsen jeg får når det regner. Vi ferierte innimellom på Østlandet om sommeren når jeg var liten. Den norske sommeren er jo og har alltid vært en aldri så liten utfordring. Man kan liksom aldri forutse hva man får. Følelsen av å traske rundt i shorts i varmt regnvær fordi man kun har pakket ferieklær, lukten av regn mot varm asfalt, lydene av byen. Jeg får såå følelse av ferie.
Etter nok en deilig sommerdag i går våknet vi til regn igjen i dag. Jeg som hadde planlagt noen kvelder i utesofaen denne helgen. Men alt håp er vel ikke ute. Faktisk er det jo til og med pinse og en ekstra dag fri, hurra! Tre dager hjemme sammen med barna, jeg gleder meg skikkelig!
Om du vil ha et aldri så lite tips til å komme i sommerstemning til tross for regn og guffent vær så har jeg en sang dere bare må høre! Chris Holsten slapp ny låt i dag (ikke umulig at kjærligheten har en finger med i spillet, kremt) og den er helt rå!
Virkelig en låt som skal få slå følge med meg gjennom sommeren 2017!
