I går så vi en skikkelig trist film. Jeg hater egentlig triste filmer. Denne var basert på en ekte historie og jeg vet at det innimellom er viktig å tenke over det som skjer rundt i verden. Jeg bare klarer aldri å legge det fra meg når filmen er ferdig. Det resulterte i at jeg hentet lille T og tok han med meg i sengen når jeg skulle legge meg. Jeg tror faktisk at jeg gråt meg i søvn. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Filmen het “LION” og handlet om en 5 år gammel gutt fra India som kom bort fra broren sin og havnet på et tog som tok ham 1600 km bort fra hjemme. Han havnet i mange vanskelige situasjoner før han til slutt ble fanget opp av et barnehjem og adoptert bort til en fin familie i Australia. Filmen fortsatte videre med at han prøvde å finne tilbake til den Indiske familien sin når han ble voksen, men det jeg har tenkt mest på i ettertid er de Australske menneskene som tok ham til seg. 

Man kan vel egentlig si at de reddet livet hans. Foreldrene i filmen mente at det var nok barn på denne jorden og at det var bedre å kunne hjelpe de som allerede var der selv om de kunne få barn selv. 

Jeg har lenge vært veldig fascinert av muligheten adopsjon gir i alle retninger. Det er jo bare en helt annen form for svangerskap. Noen fordi de trenger det, alle fordi de ønsker det. Muligheten til å kunne gi barn som ikke har det så bra muligheten til et trygt liv, kjærlighet og omsorg. 

Jeg har også skjønt at det er en lang prosess, et eviglangt svangerskap med mye som skal ordnes. Jeg skulle ønske jeg hadde baller nok til å gjøre det samme. Jeg beundrer ståpåkraften, tålmodigheten og viljen.  Over makten til å kunne vente når man har så mye å gi. 

Ikke minst blir jeg glad når jeg tenker på hvor bra det er for alle parter. Hvor fint det er for en familie å endelig få et etterlengtet barn og hvor fint det er for barnet å endelig ha en familie. 

Den filmen satte virkelig spor. Ga et lite rom for ettertanke. Og et enda større ønske om å hjelpe, på min egen måte! 

-M

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som sagt omhandler livet vårt stort sett om sovingen til lille T akkurat nå så det er ikke så veldig mye spennende å skrive om, haha! Derfor tenkte jeg å kjøre i gang en spørsmålsrunde. Det er jo virkelig ikke sikkert at dere lurer på noe i det hele tatt, men man vet jo aldri. Derfor kan dere de neste dagene spørre om det dere vil så svarer jeg så godt jeg bare klarer! 

As I said before, our life is mostly about getting baby T to sleep right now so i don`t have anything exciting to write about, haha! Therefore, I figurer I could go for a  to run a Q/A. Therefore, in the next few days, you can ask me anything and I will answer !

-M

Jeg skjønner jo at sovingen til lille T kanskje ikke er verdens mest spennende sak å lese om. Men for oss er det en stor del av livet akkurat nå. En film som gjentar seg gang etter gang, en dramafilm. “Jakten på søvnen”, “Kampen om kvelden”, “Ti våkenetter og en natt i stillhet”. Jeg vet egentlig ikke tittelen. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det jeg vet er at jeg startet dette blogginnlegget i kveld, på telefonen etter å ha tatt kveldsrutinene sammen med lille T. Han så ut til å sovne raskt og jeg tenkte at NÅ, nå har vi endelig knekt koden. De to siste dagene har han tatt kvelden før klokken 20 og jeg var sikker på at det hadde ordnet seg. Vel, to sekunder etter at jeg skrev denne overskriften hoppet han opp av sengen og satte i gang med nok en ljomende “bæ, bæ lille lam”. Vi er med andre ord ikke i mål enda.

Så har vi kanskje ikke startet på et nytt kapittel likevel, men hey! Han er jo såå søt, haha. 

Vi har virkelig prøvd alle triksene i boka og har bestemt oss for å bare la det stå til. Han trenger bare lite søvn, det har han nesten alltid gjort. Så får vi ta igjen alt det andre senere. Barna er tross alt viktigst av alt. 

-M

Kjærligheten har guttenekveld. Han har det innimellom. Viktig å gjøre ting for seg selv innimellom og bla, bla, bla! Neida, jeg syns det er fint at han får tid til å gjøre ting han har lyst til. Det unner jeg han virkelig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når kjærligheten har guttekveld blir ting med en gang litt mer vanskelig her hjemme. Jeg klarer ikke å dele meg i to. Og med lille T som gjerne bruker 4 timer på å sovne, en snuppeliten som også trenger oppmerksomhet og et hus som bare eksploderer i rot hver eneste dag kommer jeg rett og slett ikke rundt. 

Jeg har jo fortalt tidligere at lille Mr. “VILIKKESOVE” mer en gjerne danser samba i senga si til klokken blir nærmere ti på kvelden. Når man endelig tror han har sovnet setter han gladelig i å synge bæ, bæ lille lam for full hals. Det er med andre ord hæla i taket og tenna i tapeten hver eneste kveld hos oss. Heldigvis er han ikke sinna, han bare sovner ikke. Og siden vi har stue i første etasje og soverom i andre blir man å sitte i nærheten av han til han er i drømmeland. 

Men dere, i dag skjedde det helt utrolige! Helt ute av det blå, akkurat den dagen det hadde passet ekstra fint at han sovnet litt tidlig. Akkurat i dag sovnet lille antisovemannen klokken SJU!!!! Halleluja! Det var min tur å danse samba hele veien ut av rommet, på tå, helt musestille. 

Så da tenker man kanskje at jeg slengte meg i sofaen, tok et glass vin, gråt en liten skvett. NEIDU! Det er ikke sånn det er å være mamma. Å få litt ekstra tid til overs vil si at man kan ta nedvask av badet, vaske et tonn med klær, sortere sokker og riste puter. Hadde aldri trodd at det skulle gi meg en så deilig følelse å gjøre de tingene, men akkurat i dag er jeg i himmelen. 

Nå er det ikke helt umulig at jeg jinxer hele greia ved å skrive det innlegget her. Plutselig har lille bare tatt “ei litta lur” og våkner for å danse samba resten av natten. Men jeg velger å tro at det ikke er tilfellet. 

-M

Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men jeg er fryktelig sliten om dagen. Det er mye som henger over skuldrene, dagene er lange, lille T sover aldri, vi får lite kjærestetid. Helt vanlige ting som etterhvert gjør at man blir helt tom for energi. Jeg setter høye krav til meg selv. Jeg vil prestere på alle plan. Så hardt at jeg kanskje gjør mange av dem halvveis. Det er de dummeste tingene som er verst. Som at alt arbeidet jeg legger i instagramkontoen min ikke lenger gir resultater, eller at jeg hadde glemt å putte sengklærne til lille T i tørketrommelen, eller at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal klare å sy på merket på snuppeliten sitt speidertørkle. Helt ubrukelige ting, ting som ikke er noen krise for noen andre en meg. Lille t sover godt i andre sengeklær en de jeg hadde i trommelen, snuppeliten blir fornøyd uansett hvordan jeg syr på det merket og Instagram er så latterlig lite viktig. 

Det er så lett å tenke dårlige tanker om ting som ikke er viktig. Føle seg dårlig uten grunn. 

Faktisk er det skremmende hvordan tankene våre kan styre så mye. Hvordan negative tanker kan overstyre det logiske. 

Jeg må ofte ta tak i meg selv. Jeg vet at jeg har lett for å tenke negativet tanker når jeg er sliten. Jeg tror faktisk jeg sier dem høyt innimellom også. Det er ingen bra egenskap, men jeg er heldigvis klar over den. 
 

Derfor klarer jeg som regel å snu det hele om. Le av meg selv. For man er jo fryktelig teit når man henger seg opp i det negative når man har så mange postitive ting i livet sitt. 

I dag har jeg hatt en skikkelig fin dag sammen med barna mine. De er noen rare små troll med mye fint på hjertet. Jeg har fått tid sammen med de fineste jobbjentene. Jeg har bakt boller og det elsker jeg jo å gjøre. 

Det er mye vondt i verden, mange vonde sjebner. Da bør man virkelig ta seg selv i nakken, gi seg selv et spark bak og virkelig innse hvor godt man egentlig har det!

-M

Jeg tenkte å bruke søndagene fremover på et aldri så lite uka som var innlegg. En ganske egoistisk tanke egentlig da jeg syns det er koselig å se litt tilbake på hva vi har gjort. Vi lever jo et ganske så vanlig “A4” liv så det blir ikke mye glitter og glamour over disse innleggene. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Den uka her måtte jo bare bli bra, den startet jo tross alt med en ekstra fridag, haha! Sommeren har kommet og vi har hatt en skikkelig koselig familieuke. Jeg har hatt noen ekstra dager fri og det trengte vi. Oppussing av rommet til snuppeliten har kommet ordentlig i gang. Jeg har fått litt mer orden i Hagen og hatt ekstra tid til de to små rusketrollene mine. Det største ble hele 9 år på fredag. Jeg kan nesten ikke tro det! Hun har telt ned i 5 uker da, så jeg burde jo egentlig hatt tid til å ta det innover meg. Den “O” så store gaven var billetter til M&M konsert i Juni. Hun ble helt i hundre og jeg tror vi gleder oss like mye begge to. Altså, en hel dag til jentegreier må jo bare bli koselig. 

Lørdag feiret vi med klassevenninnene hennes. Jeg gruer meg alltid litt i forkant av bursdager. IKKE fordi jeg syns det er stress. Jeg føler alltid på det når jeg har ansvar for andres barn. Jeg har jo sagt så mange ganger at jeg gjerne skulle surret mine egne inn i bobleplast og satt de på peishylla innimellom. Enda verre blir det jo når det er andres barn det er snakk om, det mest dyrebare man har. Jeg vet jo at alle klarer det og at de er så store at de klarer seg selv. Det er bare jeg som er overhysterisk. Men uansett. I år falt valget på kinobursdag sammen med en venninne. Det er det beste vi har gjort noengang. Alle barna møttes i lekeparken like ved kinoen. Der delte vi ut baguetter og juice, også fikk alle leke som de ville. Videre ruslet vi til kinoen. Det var jo 20 grader ute så vi endte opp med hele kinosalen helt for oss selv. Barna satt som noen engler under hele filmen. Det var så koselig! For noen herlige barn! 

Nå er snuppeliten hos pappaen sin noen dager og vi andre har brukt dagen i konfirmasjon. Det har vært en skikkelig fin dag sammen med gutta mine. Altså gutter i dress, man må jo bare smile!

En sånn uke man bare må smile av. 

Sommer, barna, kjærligheten, familie.

Takknemmelig!

-M

Det er snart sommer og snart tid for late feriedager. Reiser, grilling, lukten av solkrem, bølgeskvulp, ja du skjønner greia. Dette innlegget er ikke ment for å støte noen, tvert i mot er dette mine meninger om en sak og jeg har ikke behov for at alle skal være enige. MEN jeg har skjønt at en del foreldre reiser på ferie uten barna sine. Altså, da snakker jeg ikke om en weekend i Roma, eller ei litta høstferie i København. Jeg snakker om en 2 ukers sydentur midt på sommeren uten de små. 

For meg blir det helt feil. For det første er dette en av de få mulighetene folk flest har til å være sammen med barna sine hele dagen, flere dager i strekk. Om jeg snakker for meg selv vil jeg tro at de som jobber i skolen og barnahagen ser barna mine mer en meg hver eneste uke. Jeg gleder meg til ferier, til å dele tid med de og ikke minst oppleve ting sammen. At de minste ikke får så mye ut av en reise er bare en dårlig unnskyldning. De elsker jo mammaen og pappaen sin og vil bare være sammen med dem uansett hvor og når. Å reise med barna er helt fantastisk. Vi har det så gøy når vi er sammen på tur. 

For det andre trenger barna også ferie. De er på “jobb” like lenge som jeg er, hver eneste dag. De har oppgaver, rutiner og prosjekter som skal fullføres. De må forholde seg til mange mennesker, være i aktivitet og følge med på opplegget. Jobben til min lille T består kanskje mest av å grave i sandkassen, men gosh som han legger sjelen sin i det. Og snuppeliten har mye hun skal lære, jobber hardt og utvikler seg med stormskritt. Klart de trenger ferie. 

Jeg skjønner jo at det er mange ting som spiller inn. Men barna trenger ikke en tur til syden, eller ferier med mye fart og spenning. De trenger bare å være sammen med foreldrene sine en liten stund. Få et lite avbrekk. Slappe av, nyte noen dager alene, sammen. 

Let`s travel the world together kiddos <3

-M

Jeg vet ikke om det er solen som stadig gløtter mellom gardinene, eller det faktum at fire tenner bryter gjennom samtidig som gjør det. Vi er i allefall tilbake til dårlige soverutiner og uendelig sene kvelder. Lille T vil bare ikke sove. Han danser samba, Vil bare kjøre på bien sin og synger Bæ, bæ lille lam inn i de sene nattetimer. Kjærligheten tar seg om regel av leggingen. Da blir det tid for meg til å rydde opp etter dagen, få litt alenetid med snuppeliten og få ut et aldri så lite blogginnlegg. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne gangen føles det kanskje ikke så uoverkommelig. Det er ingen byssing eller gråt, bare en lykkelig liten tass som gjør alt annet en å legge seg til å sove. Samtidig blir det heller ikke mye tid til overs til å være kjærester. Vi ser hverandre kanskje en time om dagen. Og hva bruker vi den timen til?! Vi ser Paradise Hotel, haha! Sånn har det altså blitt. Det var en gang vi lå flere timer ute i fjæresteinene, bare vi to. En fin armkrok, bølgeskvulp, sommerfugler. Nå er det mest bleier og Paradise Hotel. 

Heldigvis vet vi hvor vi har hverandre. Og at den andre alltids er der selv om vi kanskje ikke får så mye tid sammen. Til sommeren skal vi prøve å ta en overnatting et sted bare vi to, for å bare være oss for en liten stund. Det snakkes mye om hvor viktig det er å ta vare på forholdet når man har små barn. Det er jeg helt enig i. Samtidig tenker jeg jo også at man bør forberede seg på at det blir sånn når man har små barn. At familielivet er likeså viktig og at forholdet er en stor del av hele greia. Det er sånn forholdet vårt er akkurat nå, vi er ikke bare et par. Faktisk er vi fire. Og sammen har vi det sykt bra.

Om du vil følge mer med på oss og få med deg når det dukker opp nye innlegg så kan du følge med på FaceBook ved å trykke HER !

Eller du kan følge oss på Instagram HER !

-M 

Det “Å” så store spørsmålet – Du skal ikke ha flere barn da? Spørsmålet jeg selv prøver å unngå å spørre, men som glipper ut titt og ofte uten at jeg tenker meg om. Jeg blir ofte sur på meg selv når jeg spør om sånt. For det første har jeg absolutt ingenting med det å gjøre og for det andre vet man som regel aldri historien til menneskene man spør. 

Innimellom spør jeg meg selv også, faktisk er det like frustrerende som når jeg spør andre. For egentlig har jeg ikke lyst til å svare, meg selv altså. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg savner tiden på bildet. Selvfølgelig gjør jeg det. Den nyfødte lille bylten som lukter helt nydelig. Spenningen, kosen, permisjonslivet og all den kjærligheten. Kjærligheten til begge barna, mellom begge barna. Kjærligheten man føler for kjæresten sin når man nettopp har fått sitt eget felles menneske. Jeg savner å ha tid, tid til å bare nyte de små. Savner babygrynt, amming og lange trilleturer. 

Det er bare en ting jeg virkelig ikke savner, og den tingen har fortsatt ikke sluppet taket. Angsten. Eller bekymringene kanskje. Det blir bare verre og verre. Og det setter en liten stopper for tankene om et barn til. 

Jeg bekymrer meg for alt. Hadde jeg gikk den tillatelse, hadde angsten overtatt hele livet mitt. Jeg må virkelig kjempe for å ikke tenke vonde tanker om alt som kan skje, jobbe for å ikke drømme og jage vekk all uro som velter over kroppen min. 

Jeg er redd for at det skal skje noe med barna når de er på skolen eller i barnehagen. Løper til for den minste ting og lager de sykeste hendelsesforeløpene i mitt eget hode. 

Jeg kan plutselig ta meg selv i å tenke hva jeg hadde gjort dersom snuppeliten satt på med en fyllekjører eller lille T skulle krasje på motorsykkel. Det er så langt frem i tid, men bekymringene er der allerede. 

Så hva om jeg skulle få en baby til og jeg ikke lenger klarte å legge bort alt dette. Le av meg selv, tenke at det ikke har noe for seg å bekymre seg for ting. At det blir like ille dersom man plutselig skulle stå i det, at det ikke hjelper å tenke på det. Hva om alt bare tok overhånd og alt bare ble vanskelig.

Jeg tror jo egentlig ikke at det hadde skjedd. Og jeg vet at mye av bekymringene ble til etter at lille T sluttet å puste. Men det bekymrer meg at jeg kan bli så bekymret. 

Så er det jo heldigvis ingen hast. Vi har to nydelige barn og en hverdag full av latter og glede. Og mangler det en til så finner vi nok utav det når den tid kommer!

-M

Det er så mye snakk om penger hele tiden. VI snakker mye om penger. Alt vi kunne kjøpt, alle tingene vi kunne gjort. Jeg er ikke helt enig i at lykke ikke kan kjøpes for penger. For de kommer godt med. De gir meg og barna tak over hodet, gir oss mat som vi hygger oss med og gir oss muligheten til å ta med barna på aktiviteter. 

Altså, misforstå meg riktig. Lykke kommer i mange former. Men, det ER lykke å kjøpe seg en is i sola, sette opp sandkasse i Hagen til en lykkelig liten prutt og ta med snuppeliten på alenetid med mamma på kino. 

MEN det viktigste i livet er Gratis. 

FAMILIE, KJÆRLIGHET, KOS.

I dag har dagen vært gratis. 

Lille T sov på brystkassa mi ute i sola i en time Kr 0

Snuppeliten fikk seg en ny venninne hun møtte i skolegården Kr 0

Mange timer ute med familien Kr 0

Bade midt på dagen Kr 0

Rusletur i Hagen Kr 0

Diskoparty i stua Kr 0

ALL DEN KOSEN Kr 0

-M