Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men jeg er fryktelig sliten om dagen. Det er mye som henger over skuldrene, dagene er lange, lille T sover aldri, vi får lite kjærestetid. Helt vanlige ting som etterhvert gjør at man blir helt tom for energi. Jeg setter høye krav til meg selv. Jeg vil prestere på alle plan. Så hardt at jeg kanskje gjør mange av dem halvveis. Det er de dummeste tingene som er verst. Som at alt arbeidet jeg legger i instagramkontoen min ikke lenger gir resultater, eller at jeg hadde glemt å putte sengklærne til lille T i tørketrommelen, eller at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal klare å sy på merket på snuppeliten sitt speidertørkle. Helt ubrukelige ting, ting som ikke er noen krise for noen andre en meg. Lille t sover godt i andre sengeklær en de jeg hadde i trommelen, snuppeliten blir fornøyd uansett hvordan jeg syr på det merket og Instagram er så latterlig lite viktig.
Det er så lett å tenke dårlige tanker om ting som ikke er viktig. Føle seg dårlig uten grunn.
Faktisk er det skremmende hvordan tankene våre kan styre så mye. Hvordan negative tanker kan overstyre det logiske.
Jeg må ofte ta tak i meg selv. Jeg vet at jeg har lett for å tenke negativet tanker når jeg er sliten. Jeg tror faktisk jeg sier dem høyt innimellom også. Det er ingen bra egenskap, men jeg er heldigvis klar over den.
Derfor klarer jeg som regel å snu det hele om. Le av meg selv. For man er jo fryktelig teit når man henger seg opp i det negative når man har så mange postitive ting i livet sitt.
I dag har jeg hatt en skikkelig fin dag sammen med barna mine. De er noen rare små troll med mye fint på hjertet. Jeg har fått tid sammen med de fineste jobbjentene. Jeg har bakt boller og det elsker jeg jo å gjøre.
Det er mye vondt i verden, mange vonde sjebner. Da bør man virkelig ta seg selv i nakken, gi seg selv et spark bak og virkelig innse hvor godt man egentlig har det!
-M
