6 Yoga øvelser for nybegynnere man kan gjøre hjemme!

Du vet når man blir så oppslukt i noe at man ikke kan skjønne at ikke alle mennesker i hele verden elsker det? Som når man finner en helt sykt god sjokolade eller en film du kan se en million ganger om dagen. Også skjønner du liksom ikke helt hvorfor den sjokoladen ikke konstant er utsolgt eller hvorfor ikke alle snakker om den filmen. Akkurat sånn har jeg hatt det med yoga den siste tiden. Det er så godt for kroppen på så mange måter. Det styrker kjernemuskulatur, får meg til å slappe av og så blir man jo myk av det også. Vinn, vinn, vinn. 

Jeg har prøvd yoga så mange ganger tidligere uten å klare å ta det seriøst. Og tar med det ikke seriøst funker det heller ikke. Når man fjaser, mister man fokuset på pustingen som igjen gjør at det meste er ganske bortkastet både mentalt og kroppslig. Mye av grunnen til at jeg har fjaset det bort faktisk at jeg har gjort øvelsene i timer på treningssenter. JEG KLARER BARE IKKE DEN PUSTINGEN. Det blir bare helt feil for meg å stå i et rom sammen med 30 andre mennesker å puste høyt og gjøre solhilsen. Det hjalp med andre ord mye å begynne hjemme i stedet. Jeg ser fortsatt ut som en kråke, men jeg gjør det i alle fall innenfor husets fire vegger, haha! Om man søker opp Boho Beautiful på YouTube forresten så finner du en kanal med skikkelig bra økter. 

Nå vil jeg også på forhånd advare mot at jeg på ingen måte er noen yoga instruktør, at jeg med andre ord ikke er profesjonell og dermed ikke serverer dere et fullt treningsopplegg. Jeg bare tipser om noen øvelser som jeg har blitt veldig glad i og som jeg gjør flere ganger i uka. Jeg er fortsatt ganske nybegynner, men øvelse gjør mester sies det og jeg tror nok jeg kommer til å gjøre yoga for alltid. 

 

Sier nok en gang at jeg på ingen måte er noen ekspert men her er et knippe av øvelsene jeg bruker å gjøre:

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

PLANK POSE

Enkelt og greit planken. Jeg har alltid vært glad i planken da jeg føler den aktiviserer mange muskelgrupper, spesielt magemusklene. Viktig å huske på at det er mange fallgruver på denne øvelsen, om du aldri har gjort det før anbefaler jeg å få hjelp til å utføre den riktig så det ikke skader kroppen. Prøv å puste og finne roen i øvelsen, men husk å holde kroppen strak. Hold så lenge det føles komfortabelt.

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

TREE POSE

Jeg elsker denne for balanse. Etter at jeg hadde krystallsyken for noen år tilbake har balansen min aldri blitt den samme. Det hjelper heldigvis å trene den opp igjen. Jeg bruker å holde denne i 8-10 pust før jeg bytter bein. 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

LOW LUNGE

Så deilig for både ryggen, beina og hoftene. Om man vil kan man fint ha hendene i bakken. Ved å ta hendene opp gir den ekstra push på balansen, noe jeg som sagt trenger mye av. 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

FORWARD BEND

Her kan du også bare ta tak i anklene, men det gir så god strekk til skuldrene om man griper hendene sammen i front. 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

WARRIOR 3 

Også en helt syk øvelse for balansen! 

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

BRIDGE POSE

Denne strekker så godt i ryggen og jobber godt i magen! 

 

Det var alle favorittene, jeg varierer klart mye mer, men dette er de jeg gjør om jeg bare skal ha en lett økt. 

Vil nok en gang informere om at dette ikke er noe jeg kan og at man gjør øvelsene på eget ansvar. Vil også anbefale dere å finne filmer på YouTube før dere setter i gang. Så dere vet at dere gjør det riktig. Jeg vil jo egentlig bare tipse om øvelser jeg syns funker sykt bra!

 

 

 

Nå brøt jeg kanskje 70 jantelov regler i dette innlegget også, men håper det kan være til inspirasjon <3

 

Klem M

 

 

Du trenger ikke være flau over å gi barnet pakkekalender, handle på Black Friday eller dele at du trener!!

 

Er det en ting jeg har lært på den harde måten gjennom livets løp så er det at mennesker har en tendens til å trykke andre ned for å fremme en sak de brenner for. Jeg var ikke gammel første gangen jeg leste en kommentar om at menn liker kjøtt, ikke bein. Det er kanskje lenge siden, men jeg husker fortsatt hvordan den stakk. Jeg har vært undervektig alltid. Uansett hvor hardt jeg jobber skjer det ingenting. Kroppen min bare er sånn. 

Greia er at de som skriver dette egentlig jobber for det samme som meg. At vi skal forstå at vi alle er ulike, at alle kropper er vakre på sin egen måte og at en ideal-kropp ikke skulle fantes. Men, siden vi gjennom modeller lenge har sett en tendens til å skape en “idealkropp” som er tynn, velger mange helt feil virkemidler. I stedet for å fremme alle kropper som vakre, tar man heller utgangspunkt i å få folk til å syns tynne kropper er stygge!! Mange vil nok tenke når de leser dette at jeg ikke skjønner at mange av de modellene jeg refererer til er syke og ikke har godt av vekten sin, men det er igjen en helt annen diskusjon. Poenget er hvordan man uttaler seg om andre sine kropper. Altså jeg har til og med lest en greie der det sto “ekte kvinner har former!”. WHAAT? Så mine 38 kilo, pannekakerumpa og de flate puppene er ikke ekte kvinne? Hva er jeg da? En liksomkvinne? For jeg kan vitterlig huske at denne kroppen både har laget og født barn. Den har bært gråtende babyer, laget litervis med melk og jobber hver eneste dag med å være kvinne. 

Men sånn er det altså, at skal man fremme en sak må man trykke andre ned. Gjerne med bilder også, eller referanser til andre som gjør feil. Tidligere var jeg så opphengt i det med vekta at jeg nesten ble blind på andre saker som gjør det samme. I det siste har jeg blitt oppmerksom på at dette skjer over alt. 

Don`t blame it on the sunshine, don’t blame it on the moonlight, don’t blame it on the good times – BLAME IT ON THE INFLUENCERS!

De som kjemper sine saker trykker ned gud og hvermann som går i mot det de prøver å få frem, men den største syndebukken i dette sirkuset er nok influencere. De får vel stort sett skylden for alt om dagen. 

La oss bare ta diskusjonen rundt pakkekalender som har vært i det siste. Buskapet her er viktig. Det burde ikke være noe press på å føle at man MÅ lage en pakkekalender. Jeg syns folk skal følge egner tradisjoner og slutte å henge seg så mye opp i hva alle andre gjør. Altså, noen har vokst opp med kopp under sengen, andre med en hyggelig historie hver dag i desember. Noen har kalender med hyggelige ting å gjøre sammen, andre pakkekalender. Faktisk tror jeg ganske mange tar seg en forbaska akevitt hver eneste dag i 24 dager!! (ikke barn da håper jeg). Uansett hva man vil gjøre er det opp til en selv og ens egne tradisjoner. Det er fint at vi tar opp at man ikke skal føle på presset rundt pakkekalendere, men å skrive at andre som bruker både tid og penger på det legger press på alle er så feil. I år har jeg faktisk vurdert å droppe kalender som vi har hatt som tradisjon siden lenge før jeg ble født fordi folk roper så høyt hurra til de som sier at man skal droppe det at jeg nesten syns det ble pinlig. Atter en gang er vi tilbake til dette med å klare å ta egne avgjørelser, skjønne at alle er foskjellige og slutte å jobbe for at alle skal gjøre som en selv. 

Her om dagen så jeg også et innlegg på Facebook angående å boikotte Black Friday. Jeg handler aldri på Black Friday selv og syns at retningen vi går i når det kommer til “bruk og kast” er hårreisende. Men atter en gang blir folk ekstremt usaklige. De få stakkarene som ikke hev seg på bølgen av hurrarop, men faktisk skrev at de satte pris på Black Friday fikk så hatten passet. Alt fra om de ikke skjønte at de ødela for hele landet ved å gi butikkene muligheten til å fortsette med slike dager som det her. Eller om de var tjukke i hue som ikke skjønte at butikkene satte opp prisene rett før for så å late som det var tilbud den dagen. De fikk slengt etter seg at de bare kom til å kjøpe mye dritt de ikke trengte. At de ikke tenkte på miljøet og at de var griske! Igjen, hallo?!! All respekt til de som er miljøbevisst ved å kutte ned på forbruket, har penger til å kjøpe på fullpris eller syns Black Friday bare er noe fjas. Men, la for all del de som ønsker å spare noen kroner rett før jul gjøre det uten å bli halshugget. 

Sakene er mange. De som mener folk er “alt for flinke” på sosiale medier og ikke kan trene uten å dele det. Tofuspisere som langer ut mot alle som spiser kjøtt. De som har hjemmeferie som klager på alle feriebildene på Facebook. Folk som skryter for mye av barna sine, kjøper for dyre klær, får for mange barn. Noen kjemper mot sminkepresset ved å klage på de som bruker for mye i stedet for å kjempe for at man skal føle seg fin uten også. For ikke snakke om hvor mye tid vi bruker på å henge ut de som har tatt skjønnhetsoperasjoner i stedet for å fremme at man ikke trenger det. 

Alle disse kampene er fine. Det er bra at man engasjerer seg i ting. Jeg skulle bare ønske at vi ble flinkere til å kjempe kamper uten å tråkke på hverandre. La oss alle fremme vår sak i stedet for å skygge over våre motsetninger. I mine øyne drukner vi i meninger på sosiale medier om dagen, jeg føler vi blir dratt i alle retninger og at det ikke lenger bare er det vi ser som gjør at vi føler press. Nå føler vi det også av meningene om det vi ser. Jaiks!

Jeg tror nemlig at man ville hatt det fryktelig fint i en verden der alle bare prøvde å være litt ekstra snille mot hverandre, forstå våre ulikheter og fokusere mer på eget liv en andres. 

 

-M

La oss velge vår feminisme med omhu!

 

Jeg kommer fra en familie med mange sterke kvinner. Jeg har også vokst opp med en pappa som har lært meg å ha “bein i nesa” og stå i alle kamper man blir utsatt for. Jeg har vært heldig, hatt en fin oppvekst, møtt de rette menneskene og har fryktelig få ganger følt meg undertrykt av det motsatte kjønn. 

EN situasjon som jeg husker godt er en kveld jeg var 16 år. Jeg hadde havnet i en konflikt med en mannsperson jeg kjente godt. Han var veldig full og fryktelig sint. Plutselig eskalerte det hele, han grep tak i genseren min og knyttet neven sin klar for å slå. Inni meg ristet hele meg, men utenpå var jeg stål. Jeg kan huske at jeg lukket øynene og sa “Du må bare slå meg, den skal jeg ta. Men da skal jeg love å lage et helvete for deg til den dagen du dør”. På et søkk…var han borte. 

I dag hadde jeg nok ikke reagert som jeg gjorde da. For i tillegg til å være uendelig fokusert når jeg er sint, var jeg da også 16 år og dum. 

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg ønsker å understreke at jeg på mange måter ser på meg selv som en feminist. At jeg ser hvordan verden kan være der ute, at jeg på alle måter skjønner hvorfor vi kvinner trenger å heve stemmene, ta kampen, være aktive. 

La meg gå først i kampen om likestilling, la meg kjempe mot undertrykkelse og tvangshandlinger. La meg løfte jenter, være jente og oppdra jenter. Men la meg gjøre det med verdighet. 

Det er mange ekstremister i dagens samfunn, også i feminismen. Og de siste dagene har jeg sett mange av disse i ulike kommentarfelt. Ekstremister som roper ut i alle sammenhenger, pirker på alt og bruker de hardeste virkemidlene i boka sirlig underskrevet med ordet feminist. 

Det er så mange greier. Psykisk og fysisk vold, kampen om stemmerett, rettigheten til å velge hvem man skal gifte seg med, likeverd i familielivet, seksuell trakassering, likeverd i arbeidssituasjoner, ytringsfrihet. Så…mange…greier. 

Så la fokuset for all del være på disse greiene. La oss ikke rote oss helt bort, ikke lage ti høns av en fjær og la oss huske på noen få ting:

Vi må ikke miste alt som heter humor. Det må være lov å spøke med uskyldige greier. Nå snakker jeg ikke om grov seksuell hets, ekstrem humor eller mobbing. Jeg mener bare at vi ikke må bli alt for hårsåre. Vi trenger ikke å dra hver eneste minste ting opp i nesa. 

Vi må velge våre kamper. Det er ikke de som roper høyt om hver eneste lille ting som blir hørt. Det er de som sparer alt kruttet til det gjelder som mest. Om du snakker hele tiden, vil folk etter hvert slutte å lytte. Om du er stille lenge, før du plutselig hever stemmen DA kan jeg love deg at alle lytter. 

Vi må huske at likestilling betyr stå likt, ikke å få en fordel. Om vi drar den så langt at vi må få egen tilrettelegging, forsvinner ikke likestillingen da? Vi vil jo bare være like mye verdt verden over, få de samme mulighetene, få frem at vi er like bra! 

Jeg har nok kanskje blandet meg opp i et sårt tema med mange meninger, men hjertet mitt brenner for jenter og jeg orker ikke se oss ødelegge det. 

La oss brette opp armene og kjempe de ordentlige kampene. 

Med en liten dose humor, en god dert selvtillit og de riktige målene for øyet!

 

Feminisme er ikke noe å tulle med! 

 

-M

 

 

Gulrotkake med julevri – Oppskrift!

 

Jeg kan fortelle dere akkurat hva jeg gjør på denne tiden på fredag om akkurat to uker. Da står jeg nemlig med hodet ned i eskene med julepynt, drikker julebrus og har julemusikk på full guff. Jeg gleder meg skikkelig til 1. Desember og det bare verker i kroppen etter å starte. I dag fikk jeg lyst til å bake en kake til helgen og da så jeg en itte bitte liten mulighet til å snikjulifisere litt. Så da ble det en Gulrotkake med julevri og her kommer oppskriften:

(passer til rundform 24 cm diameter)

Bunn: 

 

Processed with VSCO with a4 preset
 

4 egg

3 dl sukker

3 dl hvetemel 

1 ts natron

1 ts bakepulver

1,5 ts vaniljesukker

1,5 ts kanel

1 klype salt 

2 dl kulturmelk

1 dl olje

3 dl revne gullerøtter

 

Glasur:

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

1 pk kremost naturell

1 pk kremost mandarin

300 g meierismør

300 g melis 

(nei, du blir kanskje ikke slank av denna, men ååhh som den smaker!)

 

Dette gjør du:

(Sett ovnen på 175 grader)

1. Piske egg og sukker til eggedosis. 

2. Lag en blanding av alt det tørre. 

3. Vend inn det tørre (sikt gjerne), olje og melk om en annen til du får en smidig røre. 

4. Rør forsiktig inn gulrøttene. 

5. Stek kaken midt i ovnen i ca 45-50 minutter.  

6. La kaken hvile en times tid på benken så den får kjølt seg ned. 

7. Om du vil ha fyll i midten kan du fint dele den i to. Jeg bruker å dynke den forsiktig i litt melk for bedre holdbarhet.

8. Piske smør og melis til smørkrem. Tilsett så de to pakkene med kremost. 

9. Fordel kremen over kaken. 

 

 

Jeg har pyntet med pepperkaker. SÅ lekkert og veldig godt sammen med kaken. Skulle gjerne slengt med en oppskrift på pepperkaker, men det er jeg så dårlig på å lage at jeg kjøper ferdigdeig i butikken hvert år, hihi! 

 

Håper det smaker og riktig god helg!

 

Klem M

 

De styggeste skoene han noen gang har sett!

 

Processed with VSCO with a4 preset

 

Jeg vil egentlig si at jeg er ganske heldig. Selv om kjærligheten kanskje er en mann (gutt) av få ord når det kommer til komplementer så er han veldig flink til å legge de inn på de riktige stedene. Altså kan han like så godt finne på å si at jeg er fin når jeg sitter i slåbroken en lørdagsmorgen med håret til alle kanter og poser under øya fremfor når jeg har pynta meg ordentlig. Dessuten svarer han alltid ja når jeg spør om jeg er fin, haha, som om han hadde turt noe annet. Greia er i det minste at jeg som regel føler at han syns jeg ser grei ut i det meste jeg har på meg. Faktisk kan jeg ikke huske at han en eneste gang har kommentert noe jeg har hatt på meg…før nå.

I sommer har jeg valset rundt i disse lekkerbiskene. Følt meg ganske fresh faktisk. De er jo helt på moten, ikke sant? Nå følger jeg ikke helt med sånn motemessig, men selv om jeg prøver å kjøre min egen greie så blir jeg jo påvirka jeg som alle andre. 

Vel, jeg vil si at jeg har gått rundt med de her på beina sikkert et par måneder før kjærligheten plutselig sier helt ut av det blå. 

“Sorry ass, men det der er de styggeste skoene jeg noen gang har sett!” 

Wow, wow, wow. Hold an litt. 

Sa han at de superfreshe skoa mine var stygge? AOCH! 

Etter det har jeg egentlig ikke gått med de så mye for nå, nå leker hodet mitt med meg. En del av meg syns fortsatt de er fine, en annen del tenker at de kanskje ikke er de fineste skoene jeg har akkurat. Men tingen er at på dette bildet:

Processed with VSCO with a4 preset

Syns jeg de ser skikkelig søte ut. Hadde garantert kjøpt de en gang til. Men på dette bildet:

Processed with VSCO with a4 preset

 

Får jeg helt angst av å se på de. 

 

Så kjære lesere, er skoene stygge eller fine eller sånn passe eller hva er de egentlig?

 

-M

Sjokoladefondant på 1-2-3 – enkel og skikkelig god oppskrift!

 

Okei, greia er at kjærligheten i mitt liv elsker sjokoladefondant og jeg elsker jo kjæresten min. Derfor har jeg lenge tenkt at jeg skal lære meg å lage det. Det er faktisk en kunst å få til den perfekte sjokoladefondanten, og selv om jeg langt fra er i nærheten er det ikke oppskriften det skal stå på. Stekingen er liksom hovedproblemet her. Derfor tenkte jeg å dele oppskriften med dere, så kanskje vi kan knekke koden sammen? 

Nå skreiv jeg kanskje i overskriften at den var enkel, det er den jo for så vidt, for selv om den ikke alltid blir perfekt stekt er den alltid like god. Dessuten går den superraskt å lage. 

Tenker jeg først skal friste dere med en liten snutt av en litt overstekt fondant før oppskriften kommer under!

 
 
Dette er oppskrift på to fondanter i små ildfaste porsjonsformer ala de man har til creme brulee. Du kan nok også bruke muffinsformer eller lignende. Smør formene godt med smør slik at fondanten klarer å slippe, superviktig. Sett ovnen på 200 grader.
 
Dette trenger du:
 
50 g Meierismør 
50 g Mørk kokesjokolade 70%
1,5 dl melis
2 egg
2 eggeplommer
3 ss hvetemel
 
Dette gjør du:
 
-Smelt smøret i en kjele
-Ta kjelen av platen, tilsett sjokoladen i biter og la den smelte sammen med smøret. 
– Rør inn melisen.
– Vispe eggene lett sammen i en bakebolle.
– Hell sjokoladeblandingen over eggene og blande godt sammen.
-Vend til slutt inn hvetemelet forsiktig. 
 
Enkelt hæ? Vel, nå kommer stekingen, haha!
 
Her må man prøve seg litt frem. Jeg har av erfaring funnet ut at det er best å sette de nederst i stekeovnen. Fondantene skal steke 12-15 minutter avhengig av ovnen. Med andre ord er det IKKE lurt å lage de for første gang når man skal ha gjester. Alltid lurt å prøve en gang først. Når de er ferdige føles de ganske faste rundt kanten men er myk oppå. Etter at man har tatt de ut av ovnen er det greit å la de hvile et par minutter før man løsner de forsiktig fra formen med en kniv og velter de over på fat. De kan også fint spises fra formen om en vil det. Det viktigste er at man serverer de når de fortsatt er lune. Jeg foretrekker å servere med vaniljeis og bær, men her kan man bruke fantasien! 
 
Lykke til!
 
-M
 

 

 

De små tingene!

 

 

Dere som følger meg fast vet kanskje at jeg har vært syk i et helt år. Kyssesyken er virkelig ikke noe å spøke med og jeg spøka for lenge. Det har vært en stor psykisk påkjenning å være hjemme et helt år. Først og fremst fordi jeg ble uendelig redd for hva det ville gjøre med fremtiden min å være langtidssykemeldt. På et vis har man jo egentlig et helt år med hull i CVen selv om det selvfølgelig var en nødvendighet. Uansett hvordan man vrir og vender på det har det mye å si for videre karriere, skikkelig uflaks rett og slett. Oppå det kom alt jeg måtte gi opp. Jobben min som jeg var veldig glad i, mye av det sosiale livet og til slutt treningen. Jeg har trent mye de siste 7 årene og det føltes som et stort tap å ikke kunne gjøre det mer. Kroppen ville ikke. Og selv om jeg prøvde flere ganger var det helt uoppnåelig å gjennomføre en økt. 

De siste månedene har jeg blitt så godt som frisk igjen og har sakte men sikkert karet meg tilbake til gamle rutiner. Sist ut har vært treningen. Jeg har faktisk vært skikkelig redd for ikke å klare det og dermed bli skikkelig skuffa. Jeg har startet rolig i noen måneder med Yoga, noe som har funket skikkelig bra. Faktisk så bra at jeg nok tror jeg kommer til å gjøre Yoga til jeg dør, haha! Hilsen Yogafrelst. Men, jeg har likevel kjent på behovet for ordentlig styrketrening igjen. I går meldte vi oss derfor inn i treningssenteret igjen (vi meldte oss ut når jeg ble syk) og jeg har to dager på rad hatt skikkelig gode økter! Akkurat som før! Altså det høres kanskje lite ut, men jeg er så glad at det kribler i hele kroppen. 

Nå føles det som om alt er på riktig vei! I går gjorde jeg faktisk noe spennende også som jeg håper kommer til å forandre mye av fremtiden min. 

-M

Status, farsdag og hva jeg driver med om dagen!

 

Hola! 

Skrives det sånn? Jeg tror det. Nå skal jeg snart gjøre alvor i å lære meg Spansk for det har jeg skikkelig lyst til. Så utrolig teit å utsette å gjøre greier man vil gjøre, helt uten grunn. Duolingo her kommer jeg. Ja, nå rota jeg meg helt bort her.

Skulle egentlig skrive at status “jeg syns livet er kjipt og synes fryktelig synd på meg selv” nå er endret til “Det ordner seg”. Jeg har alltid noen sånne dager her og der, som jeg vet går over ganske fort. Kanskje er det bare PMS uten at jeg vet det, haha! Det hadde vært skikkelig kjipt om det var så enkelt. Men nå er uansett alt mye bedre og positiveTrine er tilbake for fullt. 

Greit å gå inn i helgen med litt bedre guts. Siden helg er det beste jeg vet. Taco, familietid og fri til å gjøre alt mulig rart. Ikke at vi gjør alt mulig rart, men jeg liker å ha muligheten. I morgen er det jo også farsdag. Mange syns sikkert sånne dager er skikkelig kjipe, men jeg virkelig elsker alle grunner til å sette ekstra pris på de jeg har rundt meg (eller at andre setter pris på meg, hihi). Så nå er alt klart til i morgen og jeg håper K blir fornøyd. Eller det bør han bli. Jeg legger alltid lite penger og mye omtanke i gavene jeg ordner, det syns jeg er en fin greie. 

Det som gjør at det er ekstra fint med helg om dagen er at jeg legger bort alt når den kommer. Jeg er på jobbsøkeren om dagen og det er neimen ikke en lett oppgave i dagens arbeidsmarked. Jeg har SÅ lyst å jobbe med digital markedsføring og bruker ekstremt mye energi på å få det til. Vurderer også muligens å studere et ekstra år med fokus direkte på digital markedsføring for å få litt mer “kjøtt på beina”. Men så leser jeg at mange sliter med å få jobb likevel og da blir jeg redd for at det skal være bortkastet. Jeg har jo veldig mye erfaring og relevante studier allerede, men blæh. Tankene surrer virkelig om dagen så jeg blir helt sprø. 

Heldigvis har jeg skikkelig troa på at drømmejobben venter på meg og at skjebnen lager alt klart for meg. 

Men, nå må jeg løpe. Ti tusen ting på planen!

Håper helgen er fin søtinger <3

 

-M

Bilder av tatoveringene mine og hvorfor jeg har tatt de!

 

Som jeg skrev i går hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til å ta en tatovering. Jeg er helt sinnsykt redd for å angre meg på ting og det å la noen andre få lov til å tegne noe på meg som varer til evig tid høres langt i fra ut som noe jeg ville sagt ja til. Det startet med en liten bokstav og har nå endt opp i hele 7 stykker. Heldigvis har jeg ikke angret på en eneste en. Noe av grunnen til det kan være at alle har en betydning, bortsett fra èn, den ble tatt litt på sparket, høh!

 

De tre trekantene er søskentatoveringen jeg har sammen med brødrene mine. De har helt identisk på samme sted bare at deres farvede trekanter er plassert etter hvor i rekka av søsken de er. Hadde aldri trodd jeg kom til å få de med på det! Men er i alle fall veldig glad for at vi gjorde det! 

Diamanten på fingeren er den eneste jeg har som er helt uten betydning. Med det mener jeg helt og holdent uten betydning. Kommer sikkert til å angre en smule på denne når jeg blir 85 men den tid den sorg. 

Denne har jeg på forbladet og er desidert den vondeste jeg har tatt. Kanskje tidenes mest cheesy quote, men om man tenker seg om er den ganske konkret. Det skal også sies at jeg tok denne før instagram kom, tok alle quotes i verden og gjorde dem ubrukelige, haha! 

Til å være så pinglete skal jeg si jeg har slått på stortromma når det kommer til disse tatoveringene. Jeg har jo også klart å ta ikke bare en. men TO tatoveringer for min kjæreste kjære. Heldigvis har vi akkurat denne begge to, eller han har selvfølgelig kongekrone da. Men da bajser vi i alle fall på leggen begge to om det skulle skje noe, haha! 

Og her har vi den andre! Bare meg og alle sjømenna som har “evig ung” tatovert på kroppen, planlegger mamma i hjerte som neste prosjekt! Neida, jeg håper de fleste skjønner at det er sangen “forever young” av Alphaville som er greia. Den sangen betyr helt utrolig mye for meg. Også er det sangen til meg og K. Den her glemmer jeg alltid at jeg har!

 

Så var det denne da! Det er egentlig en blanding av to tatoveringer. For bokstaven L som er helt fremme der var den aller første jeg tok. Etter det ble jeg hekta. Det er kanskje litt sykt men jeg får virkelig abstinenser når jeg lukter blekk. Altså jeg sliter med å gå innom en tattoo sjappe fordi jeg får lyst til bare å ta noe – egentlig skjønner jeg ikke hvorfor i det hele tatt! Vel uansett. Fuglene tok jeg noen år senere. Den ene står for familie og den andre morskjærlighet. To ting som er fryktelig viktig for meg. 

Sist men ikke minst to av de viktigste datoene i livet mitt. Denne er ganske slitt så den skal jeg ta opp igjen om en stund. Ikke får jeg sett den så ofte heller! 

 

Nå skal jeg ikke ta noe mer på en stund. Egentlig vet jeg ikke om jeg kommer til å ta flere noen gang (haha, det kjente jeg var jug med en gang jeg skrev det)  Men, jeg er i det minste veldig glad i de jeg har! 

 

-M

Kan ikke forklare hvor glad jeg er for at jeg gjorde det!

//Innlegget inneholder reklame for Puro stylistene//

 

Processed with MOLDIV Processed with VSCO with a3 preset

 

Det er noen ting man har sånn ordentlig lyst til å gjøre, som man utsetter rett og slett fordi man ikke tør. For noen er det å hoppe i fallskjerm, fortelle noen at de er keen, melde seg på en konkurranse eller prøve noe nytt. For meg har det vært å tatovere øyenbrynene. Det høres kanskje skikkelig teit ut, men sånn er det faktisk. Jeg har plages skikkelig med de siden jeg overnappet for et hemmelig antall år siden. Nå høres jeg sikkert fryktelig forfengelig ut, men håper og tror dere vet at jeg egentlig ikke er det. Tingen er jo bare at øyenbrynene rammer inn hele ansiktet og når de er så stakkarslige som nesten ingenting gjør det jo noe med en. For å slippe å se ut som en nakenrotte har jeg derfor tegnet de på hver eneste dag, noe som har vært både tidkrevende og vanskelig. De få gangene jeg har gått ut uten har jeg HVER gang blitt spurt om jeg ikke føler meg helt bra. SÅ, dere skjønner greia. 

Alternativet har jo alltid vært å gå til noen for å få de på permanent. Tanken har vært der tusen ganger, men de som kjenner meg vet at jeg er en kjempestor pingle. Det er faktisk ganske sykt at jeg har så mange tatoveringer som jeg har for jeg er alltid den som trekker meg i siste liten. Jeg er ikke redd for smerte, men for å angre på noe jeg har gjort. Haha, jeg er en sånn som aldri angrer på det jeg ikke gjorde, bare det jeg gjorde som gikk skeis. Så fælt egentlig. Lista for å la noen andre tegne meg permanent i ansiktet har derfor ligget fryktelig høyt. 

Men, som skrevet tidligere turte jeg endelig å prøve hos Maryam på Puro her i Drammen. For er det en ting jeg veit så kan det ikke gå skeis hos Maryam.

I dag var jeg der for påfyll og nå er jeg så happy at jeg bare går rundt og vifter med øyenbrynene (om det er mulig, jeg føler i alle fall at jeg gjør det).

Hvorfor har jeg ikke gjort det her før?! SE forskjellen da, haha! De kommer nok til å lysne litt når de har grodd men jøsses for en lettelse. 

Maryam har forresten også tilbud på PMU på øyenbryn nå – om du tar i November får du behandlingen for 4999 ,- ! 

 

Jeg er så fornøyd!! 

 

-M