Jeg var og er vel egentlig fortsatt litt usikker på om jeg skulle skrive dette innlegget. På en måte skjønner jeg at jeg kanskje ber om mer, på en annen side vil jeg gjerne ha et ord med i saken. 

“Medaljens bakside” heter det så fint. Du vet, den dritten som kommer sammen med ting som egentlig er bra. I dette tilfellet er dritten mennesker som bare vil andre vondt. 

Å velge å være offentlig på mange plan er for meg en veldig naturlig ting. Jeg har ingenting å skjule, kan stå for alt og har mange goder rundt det hele. Som når fantastiske mennesker kommer bort til meg for å si at de leser bloggen min, at de kjenner seg igjen i det jeg skriver eller at noe de har lest her gjorde dagen deres bedre. Eller når jeg bare får muligheten til å snakke med mennesker jeg aldri hadde fått kontakt me ellers. 

Men så, er det de som vil deg vondt. De som ikke har noe fint å komme med eller gjør hva som helst for at du skal ha en dårlig dag. Aller værst de som prøver å lage hull i et veldig tett forhold. 

Jeg snakker ikke om et engangstilfelle. Med jevne mellomrom er det ulike folk som prøver å svartmale en av partene i forholdet vårt. Meldinger, telefonsamtaler, anonyme kommentarer på bloggen. Dere skjønner det kanskje ikke selv, men det har gått så langt at jeg til slutt bare ler av det. Hadde jeg eller kjærligheten gjort alt det vi har blitt beskyldt for så hadde vi nok ikke hatt tid til hverandre til slutt. Dessverre må jeg også påpeke at vi har vært gjennom større utfordringer en lusne mennesker. Jeg vil faktisk være så freidig å si at forholdet vårt er så godt som uknuselig. 

Hver eneste gang det skjer noe, blir vi enda sterkere sammen. Det er vel bare sånn man er, at når man føler seg truet så teamer man opp og kjemper sammen. Vi kjemper sammen, alltid. Med andre ord, dere som tror dere ødelegger. Tvert imot, dere bygger oss bare enda mer opp. 

Det som plager meg med det hele er at det finnes mennesker der ute som ønsker andre så vondt. Som faktisk sitter hjemme i stua si på kvelden og legger opp planer for hvordan man skal ødelegge en familie. For dere har vel kanskje ikke glemt det? At vi har to små barn? At om alt hadde gått etter planen så hadde en familie gått i oppløsning? 

Jeg blir direkte kvalm. 

Så hva er det egentlig? Misunnelse? Sjalusi? Bare en ytterst tjukk nøtt? 

Jeg blir ikke klok på det. 

Dere kan uansett prøve alt dere vil! Det er ikke noe å hente her. For sammen er vi dynamitt og jeg er trygg. 

-M