malinmellow - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Svar på spørsmålsrunden!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Nå var jeg sååå nærme å skrive god søndag vakre mennesker, haha! Det er kanskje ikke så rart når man har hatt søndagsfølelse hele dagen. Hei helligdager, jeg elsker dere. Sommeren har endelig kommet til Drammen og vi har hatt en helt fantastisk dag. Lille T var klar med skoene i det vi sto opp og vi har nesten ikke vært innom døren. Altsååå, la det vare for alltid.

Vi har ikke gjort noe fornuftig hele dagen, bare vært sammen med barna. DET er så digg med sånne dager. De trengst virkelig mellom jobb, oppussing og husarbeid. Best av alt er at barna setter skikkelig pris på det også. Lille T startet dagen som surpomp og avsluttet den som en liten gladlaks. Det kan jo ikke bli bedre. 

Jeg har lagt bort alt som heter duppedingser i hele dag, har ikke sminket meg, har ikke vasket som jeg hadde tenkt og har vel egentlig ikke laget middag en gang. Derfor tenkte jeg at jeg kunne avslutte dagen med å svare på spørsmålene fra spørsmålsrunden. Det ble som vanlig ikke så mange, hihi. Men det gjør jo ingenting. Her kommer i det minste svarene på de jeg fikk!

 

Hvilken blogger leser du? Og har du noen blogger du er daglig innom?

Vel, jeg har egentlig ikke så mye tid til overs til å lese blogger. Før leste jeg en hel haug fast og var avhengig av å være innom dem hver eneste dag. Nå leser jeg sporadisk her og der. Jeg liker veldig godt bloggere som ikke er for overfladiske, eller de som skriver om ting som kanskje er litt tabubelagte. Derfor er jeg veldig ofte innom Pilotfrue sin blogg. Jeg liker at hun skriver om noe de fleste holder for seg selv. Faktisk har jeg veldig stor respekt for at hun vil ta med andre inn i det sårbare temaet ufrivillig barnløshet egentlig er. Jeg tror også at hun hjelper veldig mange andre ved at de ser at de ikke er alene om det. Sååå tommel opp for Pilotfrue. 

 

Hvor handler du mesteparten av klærne dine? 

 

Jeg jobber på Bikbok så jeg har vel kanskje blitt en aldri så liten Bikkern patriot, haha! Jeg liker jo å gå med klærne jeg selger og jeg jobber stort sett hver dag så det blir gjerne til at jeg handler det meste der. Det gjør jo aldeles ingenting når jeg finner så mye godsaker. Jeg har aldri vært noen merkefreak. Det byr meg faktisk litt imot å bruke masse penger på ting jeg vet jeg kommer til å bli lei av ganske fort. Så utenom Bikbok er Junkyard og Zara to store favoritter. 

 

Hvor får du inspirasjon fra, med tanke på klær? 

 

Jeg blir alltid inspirert av mennesker rundt meg. Nå høres det jo nesten ut som om jeg går rundt og glaner på alle andre, haha! Det gjør jeg ikke altså, men jeg legger veldig fort merke til om andre har på seg noe jeg syns er fint. Så prøver jeg egentlig bare å lage litt min egen vri på det. Jeg har ingen fast stil, jeg hopper litt frem og tilbake. Egentlig går jeg bare i det jeg føler tilsvarer dagsformen. Har jeg en sykt bra dag så gir jeg på litt ekstra og er den skikkelig crap blir det jeans og en hettegenser.

 

Har du noen gang vært brunette? 

Hihi, det er nesten pinlig å svare på. Jeg er såå ubesluttsom når det kommer til hårfarge at jeg nesten skifter den oftere en andre skifter truser. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har vært brunette. Tror jeg snart har hatt alle farger som går å ha. Men nå skal jeg holde meg lys. Leeeenge verdifall.

 

Hva tenker du om utroskap og hva hadde du gjort hvis du fant ut at Kent var utro mot deg? 

 

Først av alt vil jeg si at det egentlig ikke er noe jeg tenker så mye på. Jeg og kjærligheten er veldig trygge på hverandre og har gått gjennom alt for mye sammen til at det skulle være noen grunn for utroskap noen av veiene. Vi har det veldig fint sammen. Om det en gang skulle bli et tema ville jeg nok tatt det derfra. Det er  så mange faktorer som spiller inn. Hadde det vært snakk om at han ville være  sammen med noen andre, hadde jeg latt han dra. Man kan aldri tvinge noen til å elske seg. Hadde derimot ikke vært noen følelser inn i bildet, ville jeg nok tatt meg god tid og tenkt nøye gjennom hva som ville være det beste for meg og barna. 

 

Ser du for deg å flytte tilbake til hjemstedet ditt noen gang?

Det var faktisk et veldig bra spørsmål. Jeg skulle veldig gjerne svart JAAA. Dessverre tror jeg nok aldri at det kommer til å skje. Vi skaper oss et liv her i Drammen, både vi og barna en fin omgangskrets her og vi trives svært godt. Kjærligheten sin jobb gjør jo også at vi er litt fastlåst her nede. I tillegg har familien min også flyttet derfra, så vi hadde ikke hatt noe nettverk å flytte hjem til. 

 

Hvor mange barn ønsker dere? 

Vi er veldig enige om at vi ønsker en liten en til i fremtiden. En eller annen gang. Vi har to søsken begge to og det tror jeg gjør at man ser for seg en søskenflokk på 3. Det blir nok lenge til, men jeg gleder meg. Kjærligheten er en helt fantastisk pappa og jeg elsker tanken på å få enda et lite troll sammen med ham.

 

Hadde vært gøy å se en "house your" på youtubekanalen snart. Kunne du tenke deg å lage det? 

Så klart kan jeg det! Det hadde vært skikkelig gøy! Skal prøve å få det til når snuppeliten sitt rom er mer på plass. Akkurat nå er andre etasje et kaos uten sidestykke, haha! Jeg har nesten helt glemt youtubekanalen, der burde jeg virkelig bli flinkere <3 

 

 

Tusen takk for spørsmål fininger! 

 

-M

 

 



Hei jente! Du er mer en bra nok som du er!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Hver eneste dag er jeg så heldig å få dele med mange fantastiske jenter. Noen av dem kjenner jeg godt, andre møter jeg bare noen minutter av gangen. Felles for dem alle er at de ikke vet selv hvor bra de er. Mennesker fascinerer meg, jenter aller mest. Kanskje fordi jeg lettere kan relatere til dem, eller rett og slett fordi vi er så ulike. Så forskjellige men likevel så mange fellesnevnere.

Jeg vet at mange kan relatere når jeg snakker om presset. Det man føler når man gransker seg selv i speilet. Når man finner feilene i stedet for å se de fine tingene ved seg selv. Det man føler når man ikke har prestert slik det var forventet av en, eller slik man selv ønsket. Presset man føler i sosiale settinger, når alle andre er så store og man selv føler seg bitteliten. Når man scroller gjennom sosiale medier og ser alt man ikke er. Når man er alt man klarer men likevel ikke føler at det er nok.

Mange av oss setter så store krav til seg selv at det faktisk er fysisk umulig å tilfredstille dem. Vi ender i en evig sirkel. I midten av den sirkelen står det med stor skrift - "JEG ER IKKE BRA NOK".

For vi tenker ofte slik, gjør vi ikke det?

"JEG ER IKKE TYNN NOK"

"JEG ER IKKE PEN NOK"

"JEG HAR DET IKKE FINT NOK HJEMME"

"JEG ER IKKE EN GOD NOK MAMMA"

"JEG ER EN DÅRLIG KJÆRESTE"

"JEG ER IKKE EN BRA NOK VENNINDE"

"JEG TRENER IKKE NOK"

"JEG ER RETT OG SLETT IKKE BRA NOK"

BRA NOK FOR HVA? FOR HVEM?

 

Hvem er det egentlig vi prøver å imponere?

Hver eneste dag er jeg så heldig å få dele med mange fantastiske jenter. Ikke EN gang har jeg tenkt at noen av dem ikke er bra nok. Faktisk tenker jeg at alle er bedre en meg.

Da ser man plutselig veldig klart hvor problemet ligger. Det er ved kravene man setter til seg selv. For hvor ofte tenker du egentlig over hva andre gjør, hvordan de ser ut, hva de har på seg eller hvordan de har det hjemme når det ikke er frontet på sosiale medier? Nesten aldri?

Akkurat!

 

For alle er bra nok! DU er bra nok! 

Så senk skuldrene og drit litt mer i alt <3

 

-m



 



Nå er jeg så sinnsykt glad!!

Processed with VSCO with a5 preset

 

God kveld vakre skapninger. Her har uka startet med et brak. Mandager er alltid kaos i "Casa del Sundberg" og denne var virkelig ikke noe untak. Vi står alltid opp en smule for seint, jeg jobber som regel alltd kveld og hele huset står på hodet. Sånn er det bare og jeg tar det med knusende ro. Altså, vi kommer alltid i mål. Alle rekker det de skal, har mat i magen og får det de trenger. Så får mandager bare være en slik dag.

Men over til hvorfor jeg er så hoppende glad! Nå vet jeg ikke om det er mange som leser bloggen min fast, men jeg skrev i allefall tidligere at snuppeliten mistet en sølje på 17. Mai. Både hun og jeg syns det var skikkelig kjipt og hadde egentlig forberedt oss på at vi aldri kom til å se den igjen. Men, facebook er en finurelig ting. Altså, etter en aldri så liten etterlysning og noen uendelig snille delinger dukket den plutselig opp igjen. Noen søte barneskolebarn hadde funnet den på bakken og gitt den til læreren sin som igjen ble tagget i innlegget mitt på facebook. Hurramegrundt jeg gråter inni meg. SÅ glad er jeg.

Med andre ord kan mandag bare være kaos, for i dag er en skikkelig bra dag. Alt har bare gått min vei for en gangs skyld og jeg digger det.

-M

 



Kjærleik - det handler om å gi og ta!

Processed with VSCO with a5 preset

Kjærleik. Mitt absolutte favoritt ord. Det er jo akkurat det det er. Kjær leik. I allefall store deler av tiden. De siste årene har jeg vært så heldig å få dele med "den ene". Han som lager sommerfugler, får meg til å le. Han som alltid tar meg imot når jeg stuper. 

Vi har store utfordringer som par. Yin & Yang, Svart & Hvit, Natt & Dag, Malin & Kjærligheten. Så utrolig ulike, men likevel så uendelig samstemte. Han er den rolige, tolmodige, empatiske, avslappede, tilbakelente moromannen. Jeg er den hysteriske, stressede, effektive, hissige, energiske perfeksjonisten. Det byr på problemer innimellom. Vi krangler nesten aldri, stort sett er det bare jeg som blir sur og han som blir innesluttet. Helt til det bare løser seg igjen. 

Det er mye arbeid å legge ned i et godt forhold. Man må gi alt man har og ta der man føler at det trengs. 

Vi har lagt ned mye arbeid. Lært oss å kjenne de ulike siden ved hverandre. Innsett at man ikke kan forandre hverandre, men heller lære seg å akseptere at man er ulike. At man elsker noen som er helt annerledes en seg selv, og at det faktisk kanskje var akkurat derfor man startet å elske hverandre. Fordi vi er ulike, fordi vi utfyller hverandre og har mye å lære. Kanskje har vi til og med forstått at det å være ulike kan gi oss bedre forutsetninger som en familie. 

 

Utfordringer. Man glemmer de så fort når man hele tiden legger merke til de små tingene som gjør at man ordentlig kjenner på hvor heldig man er. De små tingene som får en til å smile. Som når kjærligheten alltid roper "hei familie" når han kommer hjem fra jobb, eller at han alltid nynner på en sang når han vasker hendene. At han hver eneste dag når han leser avisen sier "Shit, nå har de funnet en hest som kan fly da".  

 

Kjær leik. 

 

Jeg tror det viktigste er at man har det gøy sammen. Vi har det gøy sammen. I huset hos oss er det allsang, busemenner, gåter og leker. Det er bråk, latter og musikk. Hele dagen lang. Vi danser samba, konkurrerer om alt og samarbeider om det meste. 

Jeg har troen på livet ut. Sammen med kjærligheten, barna, familien. Og det er en sykt bra følelse. Jeg ser jo selv at jeg rosemaler det hele. Bak alt det her er det jo selvfølgelig uenigheter, både mellom barna og oss. Vi har selvfølgelig regler, struktur og konsekvenser. Men det er mest gøy og vi har det skikkelig fint akkurat nå. 

Og akkurat i dag føler jeg meg skikkelig, skikkelig heldig. 

 

-M



Lørdags mambo jambo!

Processed with VSCO with a5 preset

Ahh, de Lørdagene. Minst mulig sminke, chille klær, lange rusleturer sammen med den lille familien min og fryktelig mange kopper kaffi. Jeg blogger alltid om helg når jeg har fri, haha! Jeg blir liksom like overrasket hver gang over hvor uendelig deilig det er. Bare det å våkne opp sammen med de små trollene mine uten at det er noe som haster er gull verdt. Vi ligger alltid lenge i senga sammen, ser Fantorangen på iPaden og bare koser. Før vi står opp og spiser frokost lenge. Lenge, lenge, lenge. Så lenge at kaffen blir kald og magen alt for mett. Jeg elsker det! 

Denne helgen er snuppeliten på speiderleir så vi er en i manko. Det er rart hvor lite som skal til før rutinene er endret. Jeg går rundt med følelsen av å ha glemt noe hele tiden. Mest av alt kanskje fordi snuppeliten snakker på inn og utpust hele dagene. Det er veldig stille her. Alt for stille. Heldigvis kommer hun hjem i morgen og får litt tid sammen med oss før vi igjen skal ta fatt på en ny uke. 

Sommerværet lar vente på seg i Drammen i år. Jeg vil faktisk tørre å påstå at vi har vestlandsvær light. Det blåser og herjer, regner og skurer. Og jeg som bare vil ha sol og varme. 



Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg skal svare på spørsmålsrunden snart, ikke at det ble så mange spørsmål men, det bruker det aldri å bli haha! Svarene kommer i alle fall i løpet av noen dager. 

 

-M

 



Er gresset grønnere på den andre siden?

Processed with VSCO with a5 preset

 

Nå snakker jeg ikke til deg som er i et forhold der gresset er like nedsvidd som på Gran Canaria i høysesongen. Men deg som er usikker på om gresset er grønt nok. Jeg er ingen ekspert, livserfaringen min går bare 27 år tilbake i tid og jeg tar meg veldig til rette når jeg uttaler meg om dette.

Det som er tingen er at jeg har lært noe stort de siste årene, noe jeg selv tror er nøkkelen til "livet ut". Vi lever i et samfunn der toleransen blir mindre og mindre. Forhold, ekteskap og familier tar slutt på brøkdelen av et sekund. Ofte uten grunn, eller med så spakt grunnlag at det skulle vært revurdert hundre ganger til før en satt spikeren i kista.

Det jeg har lært er at vi må legge bort frasen "Grønnere på den andre siden". Det vi glemmer er at det ikke er hvor grønt gresset er som betyr noe. Alle forhold har sine utfordringer. Sånn er det bare. Vi har vaner og uvaner, meninger, holdninger og forventninger. Det skal mye til for at alle disse skal stemme overens når to mennesker skal bo under samme tak og dele livets gleder og sorger sammen. Man vil alltid støte på  bumper i veien, eller skjær i sjøen om du vil. Alltid ha gode dager og dager som ikke er så bra. Det man må huske på er at det er det som er livet.

Da jeg og kjærligheten ble sammen var alt spennende og nytt. Etterhvert innhenter hverdagen en og man begynner å se sider av hverandre man kanskje ikke helt så komme. Kjærligheten mener nok at jeg er ekstremt klagete, samtidig som jeg mener at han alltid har feil. Haha! Tingen er at jeg elsker ham uavhengig. Kjærligheten er den personen jeg vil irritere meg over når han ikke klarer å legge klærne sine i skittentøyskurven eller kommer for sent hjem til middag. Han er den jeg vil diskutere uenigheter med, den jeg vil klage på for å være for lite romantisk og den jeg vil bli ertet av. Jeg har ikke noe ønske om å finne ut om gresset er grønnere på en annen side. For jeg ELSKER DETTE GRESSET.

Så til deg som er usikker på om det er grønt nok hos deg. Det er ikke sikker du får noe grønnere gress et annet sted. Fokuser mer på om du elsker gresset ditt nok. Det er alt som betyr noe!

-M

 



Dagen derpå!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg tror jeg snakker for hele gjengen når jeg sier at det er litt dagen derpå stemning hjemme hos oss i dag. 17. Mai ble en hektisk men utrolig koselig dag. Vi hadde fullt program fra morgen til kveld så det ble rett og slett ikke tid til bloggen. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg syns det var såå koselig å endelig kunne gå i bunaden min igjen og ikke minst kle opp de små søte minimenneskene mine. Jeg elsker arvegods. I alle fall når mormoren min har strikket og brodert det. Bunaden som lille T hadde på seg brukte broren min når han var liten. Om lille T får en sønn en gang håper jeg at han skal bruke den han også. Tradisjoner altså! 

 

Det var bare en ting som gjorde at dagen ikke ble helt slik den skulle. Snuppeliten var så uheldig å miste en av søljene hun hadde på bunaden sin. Den var min fra jeg var liten og jeg gråter en skvett innvendig av tanken på at den nok er borte for alltid. Jeg har etterlyst den overalt uten å få napp. Jeg hadde skikkelig håpet at noen hadde sett den og plukket den opp. Altså, jeg har ikke gitt opp men jeg innser jo at den nok er borte. 

Likevel, om noen i Drammens området har funnet en sølje et sted hadde jeg blitt veldig glad! 

 

-M

 



Dagen før dagen!

Processed with VSCO with a5 preset

 

 

Det er dagen før dagen. 17. Mai altså. Jeg er ikke klar, faktisk er alt bare kaos akkurat nå. Heldigvis vet jeg med meg selv at jeg alltid kommer i mål og at det ikke er noen krise. Vi skal være på farten hele dagen siden klassen til snuppeliten har ansvaret for opplegget på skolen hennes. Derfor kommer jeg ikke til å pynte noe særlig hjemme denne gangen. Det skal bakes, klærne skal i orden og klokken kommer til å ringe alt for tidlig. But hey! Det er jo dagen for is, pølser og moro! Snuppeliten gleder seg skikkelig, og man gleder seg jo gjennom barna. 

 

Jeg har vært så heldig å plukke ut den fineste kjolen jeg noen gang har hatt hos bubbleroom denne uken. Samtidig får jeg også dele ut et gavekort på 1000 kroner. Om du vil bli med så finner du konkurransen HER!


Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg er såå forelsket i denne kjolen og gleder meg mye til å få en anledning til å bruke den. I morgen er det bunaden som skal til pers. Mitt absolutte favorittplate. Jeg føler meg alltid så fin i bunad. Faktisk tror jeg nesten det blir litt det samme som en skoleuniform. Man slipper liksom presset. Så mange bunader, så mange mennesker og alle bærer den så flott. Det er noe spesielt med hele greia. Underskjørtene, søljene, den hvite skjorta. Og at den alltid bare blir brukt ved spesielle anledninger. 

 

Nå må jeg faktisk hive meg rundt å gjøre noe av alt jeg skal rekke så jeg ikke havner helt bakpå!

 

Håper alle gleder seg like mye til i morgen som meg <3

 

-M

 



 



En sånn dag som gjør at jeg tenker at jeg ikke vil ha flere barn!

Processed with VSCO with a5 preset

 

I går var en sånn dag. Nå tenker du kanskje at vi hadde en skikkelig slitsom dag, at barna var helt umulige, at jeg var så lei at jeg rett og slett ikke orker tanken på flere barn. Det var ikke slik i det hele tatt. Det er på de skikkelig bra dagene jeg kjenner at jeg er ferdig. Frykten for å ødelegge det vi har. Jeg har sett alt for mye Paradise Hotel i det siste, så jeg kan vel si det slik at harmonien i gruppa er veldig god akkurat nå, haha! 

 

Vi fungerer så bra sammen vi fire. Alt går liksom som smurt hele tiden. Vi koser oss i hverandres selskap. Det er sikkert tåpelig å tenke at et barn til i fremtiden kan ødelegge noe. Men, frykten er der likevel. Jeg er redd for at jeg ikke har nok å gi til tre små mennesker, at alle ender opp med å få bare litt. Redd for at en ny baby kan skape trøbbel i paradis. 

 

Alt funker liksom bare nå. Kjærligheten er en så god pappa for de to. Og søskenkjærligheten er så sterk. De er som erteris og lille T ser såå opp til storesøsteren sin. Jeg føler også at alt er i balanse. At begge får like mye oppmerksomhet. At vi har funnet den perfekte symmetrien. Så er det kanskje meningen at det bare skal være oss fire til evigheten og forbi. Andre dager er jeg så babysyk at jeg nesten svimer av, haha! 

 

Det er uansett ikke noe tema akkurat nå, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg fokuserer så mye på det. Kanskje fordi jeg føler at alle rundt meg får barn. Eller kanskje fordi jeg liker å ha en plan på ting. Ahh alle de tankene man har i hodet altså!

 

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Vi hadde altså en skikkelig fin dag i går. Jeg var skikkelig sliten etter en lang uke med mye på agendaen og jeg tror jeg har klart å få en aldri så liten forkjølelse...iiiigjen. Men det gjør jo ingenting når man får dele dagen med disse sjarmtrollene. 

 

Vi var ute og testet det nye yttertøyet barna har fått fra Reima. Jeg er helt imponert over kvaliteten. Og gult er jo så kult. Lille T elsker klær, han kler på seg alt mulig rart hele dagene og føler seg alltid tøff i pysjamas. Han spradet rundt i den nye dressen sin som en liten konge og syns selv han var skikkelig fin. Våren er fortsatt våt her i Drammen så det blir fint å ha denne i barnehagen fremover. 

 

Dressen til Lille T finner du HER!

Jakka til snuppeliten HER

Og lua til lille T HER 



Processed with VSCO with a5 preset

Nå forbereder vi oss på en regnfull 17. Mai. Jeg har endelig fått på plass bunaden min og bunad til begge de to små. Jeg gleder meg skikkelig til å kle opp alle sammen, haha! 

 

-M

 

//innlegget inneholder reklame 



Søndag - dagen for hvile!

Processed with VSCO with a5 preset

Eller ikke, haha! Jeg husker når jeg var yngre at jeg syns Søndager var kjedelige. Vel, det har skjedd en del siden den gang for å si det sånn. Etter en lang jobbuke er Søndagen alltid veldig velkommen. Jeg gleder meg til vi har kommet så langt at vi kan bruke søndagen bare på kos. En så lenge er det en super dag til å komme videre med oppussing, rydde i kjelleren og vaske de ti tonnene med klær som hoper seg opp i kjelleren. 

Jeg har fått gjort såå mye i dag og det føles skikkelig deilig selv om kroppen er sliten og brygger på en aldri så liten forkjølelse. Det som er ekstra fint med søndagene er at alle alltid er hjemme. I alle fall en så lenge før festivalsesongen starter. Selv om vi har mye å gjøre er det skikkelig fint å kunne være med barna fra de står opp til de går og legger seg. Jeg tror vi satt ved frokostbordet i over en time i dag tidlig. SÅ koselig. 

I skrivende stund sitter jeg på rommet til lille T som fortsatt ikke vil sove. Han ligger i sengen sin og hører på nattasanger. Hvor lenge jeg blir sittende vet jeg ikke. Det gjør ingenting, for jeg liker å sitte her. Han vokser så fort og å ha muligheten til å ta en stund å bare se på ham er så koselig. Så nå skal jeg klapse sammen dataen og bare vente. Se på det lille mennesket mitt og vente på at det skal bli kveld.

 

Husk på at jeg har spørsmålsrunde noen innlegg tilbake da, om du skulle lure på noe!

 

-;



Partynails for dummies på 1-2-3 !

Processed with MOLDIV

Jeg må bare starte med å beklage for mine mindre pene hender. Å jobbe i butikk takes it´s toll. Men hey, det hjelper jo litt på med pene negler da! Jeg har funnet den billigste og beste måten å freshe opp neglene når jeg skal noe. Billige l-snegler fra eBay, ferdig formet og ready to go! Linken til neglene finner du her (ikke spons, haha!) 

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg har verken tid eller økonomi akkurat nå til å få stelt neglene mine så dette er et supert alternativ. Det varer slettes ikke lenge, men funker som en kule om man skal noe plutselig!

Alt du trenger å gjøre er å buffe dine egne negler forsiktig. Selvfølgelig negler helt uten neglelakk, hihi! Lim på tipsene med neglelim. Det kjøper jeg i Norge da jeg ikke stoler et kvekk på de man før kjøpt fra Kina. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Så er det bare å gå crazy med favorittneglelakken, pushe på med litt neglebåndsolje og svosj så er man ferdig. Jeg gjør det her på ca 15 minutter. Og det beste av alt! De sitter hele kvelden og enda litt til!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Så ble det visst "ei litta" tips fra meg på lørdagskvelden! 

 

Håper alle har en skikkelig fin helg!

 

-M



 



Om jeg bare hadde hatt baller nok! En hyllest til adoptivforeldre!

Processed with VSCO with a5 preset

 

I går så vi en skikkelig trist film. Jeg hater egentlig triste filmer. Denne var basert på en ekte historie og jeg vet at det innimellom er viktig å tenke over det som skjer rundt i verden. Jeg bare klarer aldri å legge det fra meg når filmen er ferdig. Det resulterte i at jeg hentet lille T og tok han med meg i sengen når jeg skulle legge meg. Jeg tror faktisk at jeg gråt meg i søvn. 

Filmen het "LION" og handlet om en 5 år gammel gutt fra India som kom bort fra broren sin og havnet på et tog som tok ham 1600 km bort fra hjemme. Han havnet i mange vanskelige situasjoner før han til slutt ble fanget opp av et barnehjem og adoptert bort til en fin familie i Australia. Filmen fortsatte videre med at han prøvde å finne tilbake til den Indiske familien sin når han ble voksen, men det jeg har tenkt mest på i ettertid er de Australske menneskene som tok ham til seg. 

Man kan vel egentlig si at de reddet livet hans. Foreldrene i filmen mente at det var nok barn på denne jorden og at det var bedre å kunne hjelpe de som allerede var der selv om de kunne få barn selv. 

 

Jeg har lenge vært veldig fascinert av muligheten adopsjon gir i alle retninger. Det er jo bare en helt annen form for svangerskap. Noen fordi de trenger det, alle fordi de ønsker det. Muligheten til å kunne gi barn som ikke har det så bra muligheten til et trygt liv, kjærlighet og omsorg. 

Jeg har også skjønt at det er en lang prosess, et eviglangt svangerskap med mye som skal ordnes. Jeg skulle ønske jeg hadde baller nok til å gjøre det samme. Jeg beundrer ståpåkraften, tålmodigheten og viljen.  Over makten til å kunne vente når man har så mye å gi. 

Ikke minst blir jeg glad når jeg tenker på hvor bra det er for alle parter. Hvor fint det er for en familie å endelig få et etterlengtet barn og hvor fint det er for barnet å endelig ha en familie. 

 

Den filmen satte virkelig spor. Ga et lite rom for ettertanke. Og et enda større ønske om å hjelpe, på min egen måte! 

 

-M

 



 



Spørsmålsrunde!

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Som sagt omhandler livet vårt stort sett om sovingen til lille T akkurat nå så det er ikke så veldig mye spennende å skrive om, haha! Derfor tenkte jeg å kjøre i gang en spørsmålsrunde. Det er jo virkelig ikke sikkert at dere lurer på noe i det hele tatt, men man vet jo aldri. Derfor kan dere de neste dagene spørre om det dere vil så svarer jeg så godt jeg bare klarer! 

 

As I said before, our life is mostly about getting baby T to sleep right now so i don`t have anything exciting to write about, haha! Therefore, I figurer I could go for a  to run a Q/A. Therefore, in the next few days, you can ask me anything and I will answer !

 

-M

 



Har vi startet på et nytt kapittel?

 

Jeg skjønner jo at sovingen til lille T kanskje ikke er verdens mest spennende sak å lese om. Men for oss er det en stor del av livet akkurat nå. En film som gjentar seg gang etter gang, en dramafilm. "Jakten på søvnen", "Kampen om kvelden", "Ti våkenetter og en natt i stillhet". Jeg vet egentlig ikke tittelen. 

Det jeg vet er at jeg startet dette blogginnlegget i kveld, på telefonen etter å ha tatt kveldsrutinene sammen med lille T. Han så ut til å sovne raskt og jeg tenkte at NÅ, nå har vi endelig knekt koden. De to siste dagene har han tatt kvelden før klokken 20 og jeg var sikker på at det hadde ordnet seg. Vel, to sekunder etter at jeg skrev denne overskriften hoppet han opp av sengen og satte i gang med nok en ljomende "bæ, bæ lille lam". Vi er med andre ord ikke i mål enda.

Så har vi kanskje ikke startet på et nytt kapittel likevel, men hey! Han er jo såå søt, haha. 

Vi har virkelig prøvd alle triksene i boka og har bestemt oss for å bare la det stå til. Han trenger bare lite søvn, det har han nesten alltid gjort. Så får vi ta igjen alt det andre senere. Barna er tross alt viktigst av alt. 

 

-M

 



Jeg kan nesten ikke tro det!

 

Kjærligheten har guttenekveld. Han har det innimellom. Viktig å gjøre ting for seg selv innimellom og bla, bla, bla! Neida, jeg syns det er fint at han får tid til å gjøre ting han har lyst til. Det unner jeg han virkelig.

Når kjærligheten har guttekveld blir ting med en gang litt mer vanskelig her hjemme. Jeg klarer ikke å dele meg i to. Og med lille T som gjerne bruker 4 timer på å sovne, en snuppeliten som også trenger oppmerksomhet og et hus som bare eksploderer i rot hver eneste dag kommer jeg rett og slett ikke rundt. 

Jeg har jo fortalt tidligere at lille Mr. "VILIKKESOVE" mer en gjerne danser samba i senga si til klokken blir nærmere ti på kvelden. Når man endelig tror han har sovnet setter han gladelig i å synge bæ, bæ lille lam for full hals. Det er med andre ord hæla i taket og tenna i tapeten hver eneste kveld hos oss. Heldigvis er han ikke sinna, han bare sovner ikke. Og siden vi har stue i første etasje og soverom i andre blir man å sitte i nærheten av han til han er i drømmeland. 

Men dere, i dag skjedde det helt utrolige! Helt ute av det blå, akkurat den dagen det hadde passet ekstra fint at han sovnet litt tidlig. Akkurat i dag sovnet lille antisovemannen klokken SJU!!!! Halleluja! Det var min tur å danse samba hele veien ut av rommet, på tå, helt musestille. 

Så da tenker man kanskje at jeg slengte meg i sofaen, tok et glass vin, gråt en liten skvett. NEIDU! Det er ikke sånn det er å være mamma. Å få litt ekstra tid til overs vil si at man kan ta nedvask av badet, vaske et tonn med klær, sortere sokker og riste puter. Hadde aldri trodd at det skulle gi meg en så deilig følelse å gjøre de tingene, men akkurat i dag er jeg i himmelen. 

 

Nå er det ikke helt umulig at jeg jinxer hele greia ved å skrive det innlegget her. Plutselig har lille bare tatt "ei litta lur" og våkner for å danse samba resten av natten. Men jeg velger å tro at det ikke er tilfellet. 

 

-M

 



Man må bare klare å tenke riktig!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men jeg er fryktelig sliten om dagen. Det er mye som henger over skuldrene, dagene er lange, lille T sover aldri, vi får lite kjærestetid. Helt vanlige ting som etterhvert gjør at man blir helt tom for energi. Jeg setter høye krav til meg selv. Jeg vil prestere på alle plan. Så hardt at jeg kanskje gjør mange av dem halvveis. Det er de dummeste tingene som er verst. Som at alt arbeidet jeg legger i instagramkontoen min ikke lenger gir resultater, eller at jeg hadde glemt å putte sengklærne til lille T i tørketrommelen, eller at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal klare å sy på merket på snuppeliten sitt speidertørkle. Helt ubrukelige ting, ting som ikke er noen krise for noen andre en meg. Lille t sover godt i andre sengeklær en de jeg hadde i trommelen, snuppeliten blir fornøyd uansett hvordan jeg syr på det merket og Instagram er så latterlig lite viktig. 

Det er så lett å tenke dårlige tanker om ting som ikke er viktig. Føle seg dårlig uten grunn. 

Faktisk er det skremmende hvordan tankene våre kan styre så mye. Hvordan negative tanker kan overstyre det logiske. 

Jeg må ofte ta tak i meg selv. Jeg vet at jeg har lett for å tenke negativet tanker når jeg er sliten. Jeg tror faktisk jeg sier dem høyt innimellom også. Det er ingen bra egenskap, men jeg er heldigvis klar over den. 
 

Derfor klarer jeg som regel å snu det hele om. Le av meg selv. For man er jo fryktelig teit når man henger seg opp i det negative når man har så mange postitive ting i livet sitt. 

I dag har jeg hatt en skikkelig fin dag sammen med barna mine. De er noen rare små troll med mye fint på hjertet. Jeg har fått tid sammen med de fineste jobbjentene. Jeg har bakt boller og det elsker jeg jo å gjøre. 

Det er mye vondt i verden, mange vonde sjebner. Da bør man virkelig ta seg selv i nakken, gi seg selv et spark bak og virkelig innse hvor godt man egentlig har det!

 

-M

 



Uka som var!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg tenkte å bruke søndagene fremover på et aldri så lite uka som var innlegg. En ganske egoistisk tanke egentlig da jeg syns det er koselig å se litt tilbake på hva vi har gjort. Vi lever jo et ganske så vanlig "A4" liv så det blir ikke mye glitter og glamour over disse innleggene. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Den uka her måtte jo bare bli bra, den startet jo tross alt med en ekstra fridag, haha! Sommeren har kommet og vi har hatt en skikkelig koselig familieuke. Jeg har hatt noen ekstra dager fri og det trengte vi. Oppussing av rommet til snuppeliten har kommet ordentlig i gang. Jeg har fått litt mer orden i Hagen og hatt ekstra tid til de to små rusketrollene mine. Det største ble hele 9 år på fredag. Jeg kan nesten ikke tro det! Hun har telt ned i 5 uker da, så jeg burde jo egentlig hatt tid til å ta det innover meg. Den "O" så store gaven var billetter til M&M konsert i Juni. Hun ble helt i hundre og jeg tror vi gleder oss like mye begge to. Altså, en hel dag til jentegreier må jo bare bli koselig. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Lørdag feiret vi med klassevenninnene hennes. Jeg gruer meg alltid litt i forkant av bursdager. IKKE fordi jeg syns det er stress. Jeg føler alltid på det når jeg har ansvar for andres barn. Jeg har jo sagt så mange ganger at jeg gjerne skulle surret mine egne inn i bobleplast og satt de på peishylla innimellom. Enda verre blir det jo når det er andres barn det er snakk om, det mest dyrebare man har. Jeg vet jo at alle klarer det og at de er så store at de klarer seg selv. Det er bare jeg som er overhysterisk. Men uansett. I år falt valget på kinobursdag sammen med en venninne. Det er det beste vi har gjort noengang. Alle barna møttes i lekeparken like ved kinoen. Der delte vi ut baguetter og juice, også fikk alle leke som de ville. Videre ruslet vi til kinoen. Det var jo 20 grader ute så vi endte opp med hele kinosalen helt for oss selv. Barna satt som noen engler under hele filmen. Det var så koselig! For noen herlige barn! 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Nå er snuppeliten hos pappaen sin noen dager og vi andre har brukt dagen i konfirmasjon. Det har vært en skikkelig fin dag sammen med gutta mine. Altså gutter i dress, man må jo bare smile!

En sånn uke man bare må smile av. 

Sommer, barna, kjærligheten, familie.

Takknemmelig!

 

-M



 



Outfitpost - 07.05.17


Processed with VSCO with a5 preset


Processed with VSCO with a5 preset

 

God kveld søte mennesker! Litt sein oppdatering fra oss som vanlig. Dagene fyker avgårde og det er først nå man endelig kan sette seg ned og ta et aldri så lite pust i bakken. Vi har vært på farten siden vi sto opp og lille T er fortsatt ikke så enkel å få i seng så sånn går nu dagan. Snuppeliten har noen dager sammen med pappaen sin. Vi andre har vært i konfirmasjon til et av kjærlighetens mange søte søskenbarn. Jeg spiser alltid alt for mye og er døden nær etter sånne sammenkomster, men hoy så koselig det er. 



Processed with VSCO with a5 preset

 

En annen fin greie med slike sammenkomster er at man i en ellers så ganske basic hverdag endelig får lov til å pynte seg litt. Jeg har egentlig bunad, men den er hjemme på Vestlandet en så lenge så da må man jo bare benytte seg av muligheten. 

Jeg har forelsket meg skikkelig i denne jumpsuiten fra BikBok. Jeg er egentlig ikke noe glad i kjoler. Upraktisk, lite komfortabelt og veldig lite meg. Men buksedresser mener jeg er en av Guds mange gaver til kvinnen, haha! 

Det eneste som er litt teit er at jeg er alt for smal i midjen, det henger og slenger i alle veier og ser virkelig ikke pent ut. Men, så er det ikke mange ting et aldri så lite silkebånd ikke kan fikse. Og vips så sitter den slik den skal OG har fått en liten ekstra greie. 

 


Processed with VSCO with a5 preset

 


Nå gleder jeg meg til snuppeliten kommer hjem. Lille T er så opphengt i storesøsteren sin om dagen og roper navnet hennes sikkert en million ganger i timen. 

Han er høyt og lavt om dagen, som dere sikkert ser. Alt havner på gulvet. Så da får kleshengere og lekeballer. Altså, det er sånn det ser ut hos oss. 

 

God søndag vaksiner!

 

-M
 



"Nye" sko til under 50 lappen!

Processed with MOLDIV

 

Hola senoritas! Håper alle som har sommervær har hatt en nydelig dag i varmen og at de som ikke har det ikke har vært alt for lei seg. Vi har i allefall hatt en skikkelig fin dag, snuppeliten hadde bursdag i går og feiret i dag med alle klassevenninnene sine. Skal fortelle mer om det senere. Grillmat, hagekos, bra mennesker og ja du skjønner greia. Perfekt lørdag med andre ord. 

Men så til overskriften da. Dere som følger meg på Instagram har kanskje skjønt at jeg elsker Superga skoene mine. Ikke bare er de fantastiske å gå i, ser bra ut og er de perfekte skoene. De er også passelig perfekte for halvannen meter lange meg. Vel, jeg har brukt de så mye at de har fått seg en real trøkk. 

Jeg har lenge vurdert et par nye, men så sikler jeg jo selvfølgelig også på de alt for pene Puma skoene med silkebåndlisser. Så hvorfor ikke gjøre det skikkelig billig, slå to fluer i en smekk og bare kjøre på? YES!

Silkebånd fra panduro til den nette sum av 50 kroner og en liten omgang i vaskemaskinen - nesten gratis! 

WOSH, freshe Superga med en liten vri. 

Du trenger forresten ca 2.5 meter silkebånd om du vil prøve selv!

Nå håper jeg bare sommervarmen holder så jeg kan rusle rundt i disse lekkerbiskene med bare ben og sommerkjoler. Haha, just kidding, jeg går nesten aldri i kjole. Det hørtes bare mye bedre ut en shorts. 


Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

Det er kanskje ikke for alle, men jeg syns de ble supersøte. Den siste tiden har jeg blitt mye mer opptatt av gjenbruk. Ikke bare hjelper det på når lommeboka er skral og huset koster mye penger. Det sparer også miljøet. Vinn, vinn. Jeg tror ikke alle er klar over hvor mye fint man kan få tak i om man bare bruker litt tid. 



Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

I går hentet vi en søt liten smijernseng som vi har plasser på verandaen. Kjøpt billig på FInn.no. Nå skal den bare pimpes litt opp, få en ny madrass og noen fine puter så er det klart for lange late sommer morgener der. Skal vise dere når jeg er ferdig. 

 

Nå skal jeg hive meg rundt å gjøre alt klart for morgendagen. Vi skal i konfirmasjon og jeg har lært meg at man må gjøre alt klart på forhånd om alle skal være klare i tide, haha!

 

Fin lørdag søtinger!

 

-M

 



Barn trenger også ferie!

 

Det er snart sommer og snart tid for late feriedager. Reiser, grilling, lukten av solkrem, bølgeskvulp, ja du skjønner greia. Dette innlegget er ikke ment for å støte noen, tvert i mot er dette mine meninger om en sak og jeg har ikke behov for at alle skal være enige. MEN jeg har skjønt at en del foreldre reiser på ferie uten barna sine. Altså, da snakker jeg ikke om en weekend i Roma, eller ei litta høstferie i København. Jeg snakker om en 2 ukers sydentur midt på sommeren uten de små. 

 

For meg blir det helt feil. For det første er dette en av de få mulighetene folk flest har til å være sammen med barna sine hele dagen, flere dager i strekk. Om jeg snakker for meg selv vil jeg tro at de som jobber i skolen og barnahagen ser barna mine mer en meg hver eneste uke. Jeg gleder meg til ferier, til å dele tid med de og ikke minst oppleve ting sammen. At de minste ikke får så mye ut av en reise er bare en dårlig unnskyldning. De elsker jo mammaen og pappaen sin og vil bare være sammen med dem uansett hvor og når. Å reise med barna er helt fantastisk. Vi har det så gøy når vi er sammen på tur. 

 

For det andre trenger barna også ferie. De er på "jobb" like lenge som jeg er, hver eneste dag. De har oppgaver, rutiner og prosjekter som skal fullføres. De må forholde seg til mange mennesker, være i aktivitet og følge med på opplegget. Jobben til min lille T består kanskje mest av å grave i sandkassen, men gosh som han legger sjelen sin i det. Og snuppeliten har mye hun skal lære, jobber hardt og utvikler seg med stormskritt. Klart de trenger ferie. 

Jeg skjønner jo at det er mange ting som spiller inn. Men barna trenger ikke en tur til syden, eller ferier med mye fart og spenning. De trenger bare å være sammen med foreldrene sine en liten stund. Få et lite avbrekk. Slappe av, nyte noen dager alene, sammen. 

 

Let`s travel the world together kiddos <3

 

-M



 



Lite tid sammen!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg vet ikke om det er solen som stadig gløtter mellom gardinene, eller det faktum at fire tenner bryter gjennom samtidig som gjør det. Vi er i allefall tilbake til dårlige soverutiner og uendelig sene kvelder. Lille T vil bare ikke sove. Han danser samba, Vil bare kjøre på bien sin og synger Bæ, bæ lille lam inn i de sene nattetimer. Kjærligheten tar seg om regel av leggingen. Da blir det tid for meg til å rydde opp etter dagen, få litt alenetid med snuppeliten og få ut et aldri så lite blogginnlegg. 

 

Denne gangen føles det kanskje ikke så uoverkommelig. Det er ingen byssing eller gråt, bare en lykkelig liten tass som gjør alt annet en å legge seg til å sove. Samtidig blir det heller ikke mye tid til overs til å være kjærester. Vi ser hverandre kanskje en time om dagen. Og hva bruker vi den timen til?! Vi ser Paradise Hotel, haha! Sånn har det altså blitt. Det var en gang vi lå flere timer ute i fjæresteinene, bare vi to. En fin armkrok, bølgeskvulp, sommerfugler. Nå er det mest bleier og Paradise Hotel. 

Heldigvis vet vi hvor vi har hverandre. Og at den andre alltids er der selv om vi kanskje ikke får så mye tid sammen. Til sommeren skal vi prøve å ta en overnatting et sted bare vi to, for å bare være oss for en liten stund. Det snakkes mye om hvor viktig det er å ta vare på forholdet når man har små barn. Det er jeg helt enig i. Samtidig tenker jeg jo også at man bør forberede seg på at det blir sånn når man har små barn. At familielivet er likeså viktig og at forholdet er en stor del av hele greia. Det er sånn forholdet vårt er akkurat nå, vi er ikke bare et par. Faktisk er vi fire. Og sammen har vi det sykt bra.

 

Om du vil følge mer med på oss og få med deg når det dukker opp nye innlegg så kan du følge med på FaceBook ved å trykke HER !

Eller du kan følge oss på Instagram HER !

-M 



Vil jeg ha flere barn?



Det "Å" så store spørsmålet - Du skal ikke ha flere barn da? Spørsmålet jeg selv prøver å unngå å spørre, men som glipper ut titt og ofte uten at jeg tenker meg om. Jeg blir ofte sur på meg selv når jeg spør om sånt. For det første har jeg absolutt ingenting med det å gjøre og for det andre vet man som regel aldri historien til menneskene man spør. 

Innimellom spør jeg meg selv også, faktisk er det like frustrerende som når jeg spør andre. For egentlig har jeg ikke lyst til å svare, meg selv altså. 

Jeg savner tiden på bildet. Selvfølgelig gjør jeg det. Den nyfødte lille bylten som lukter helt nydelig. Spenningen, kosen, permisjonslivet og all den kjærligheten. Kjærligheten til begge barna, mellom begge barna. Kjærligheten man føler for kjæresten sin når man nettopp har fått sitt eget felles menneske. Jeg savner å ha tid, tid til å bare nyte de små. Savner babygrynt, amming og lange trilleturer. 

Det er bare en ting jeg virkelig ikke savner, og den tingen har fortsatt ikke sluppet taket. Angsten. Eller bekymringene kanskje. Det blir bare verre og verre. Og det setter en liten stopper for tankene om et barn til. 

Jeg bekymrer meg for alt. Hadde jeg gikk den tillatelse, hadde angsten overtatt hele livet mitt. Jeg må virkelig kjempe for å ikke tenke vonde tanker om alt som kan skje, jobbe for å ikke drømme og jage vekk all uro som velter over kroppen min. 

Jeg er redd for at det skal skje noe med barna når de er på skolen eller i barnehagen. Løper til for den minste ting og lager de sykeste hendelsesforeløpene i mitt eget hode. 

Jeg kan plutselig ta meg selv i å tenke hva jeg hadde gjort dersom snuppeliten satt på med en fyllekjører eller lille T skulle krasje på motorsykkel. Det er så langt frem i tid, men bekymringene er der allerede. 

 

Så hva om jeg skulle få en baby til og jeg ikke lenger klarte å legge bort alt dette. Le av meg selv, tenke at det ikke har noe for seg å bekymre seg for ting. At det blir like ille dersom man plutselig skulle stå i det, at det ikke hjelper å tenke på det. Hva om alt bare tok overhånd og alt bare ble vanskelig.

Jeg tror jo egentlig ikke at det hadde skjedd. Og jeg vet at mye av bekymringene ble til etter at lille T sluttet å puste. Men det bekymrer meg at jeg kan bli så bekymret. 

 

Så er det jo heldigvis ingen hast. Vi har to nydelige barn og en hverdag full av latter og glede. Og mangler det en til så finner vi nok utav det når den tid kommer!

 

-M



Kjærlighet er gratis!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Det er så mye snakk om penger hele tiden. VI snakker mye om penger. Alt vi kunne kjøpt, alle tingene vi kunne gjort. Jeg er ikke helt enig i at lykke ikke kan kjøpes for penger. For de kommer godt med. De gir meg og barna tak over hodet, gir oss mat som vi hygger oss med og gir oss muligheten til å ta med barna på aktiviteter. 

Altså, misforstå meg riktig. Lykke kommer i mange former. Men, det ER lykke å kjøpe seg en is i sola, sette opp sandkasse i Hagen til en lykkelig liten prutt og ta med snuppeliten på alenetid med mamma på kino. 

 

MEN det viktigste i livet er Gratis. 

 

FAMILIE, KJÆRLIGHET, KOS.

 

I dag har dagen vært gratis. 

Lille T sov på brystkassa mi ute i sola i en time Kr 0

Snuppeliten fikk seg en ny venninne hun møtte i skolegården Kr 0

Mange timer ute med familien Kr 0

Bade midt på dagen Kr 0

Rusletur i Hagen Kr 0

Diskoparty i stua Kr 0

 

ALL DEN KOSEN Kr 0

 

-M

 



The first day of summer!

Processed with VSCO with a5 preset

Holy Macaroni for en dag! Endelig fikk man en liten forsmak på sommeren. Årets første grilling, late timer i solen sammen med noen av de beste menneskene i livet mitt og en lang visitt i favoritthagen. Naboen vår har en oase av en hage. Et sted du bare har lyst til å være lenge, lenge, lenge. Og så er de jo de mest gjestfrie folkene jeg vet om også da. Noen av høydepunktene gjennom sommeren skjer akkurat her. 



Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

Man får jo bare så lyst å starte på sin egen hage. Den skal forresten få navnet "drømmehagen" når den er ferdig. Det blir en stund til da, men planene er klare. Uheldigvis for meg har jeg ikke et snev av grønne fingre. I tillegg til at jeg hater hagearbeid. Men, det er jo egentlig bare å brette opp armene og sette i gang. Det gjør seg jo ikke selv, sies det. 

 

Sukk så deilig med sol! Det varmer helt inn i sjelen og alt føles så bra. Slitne barn etter mange timer ute, røde kinn, lukten av sommer. Man må jo bare like det. La den sommeren her bli lang og varm. 



Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Det beste av alt er jo at det er fri i morgen også, OG at det er meldt skikkelig bra vær da også. Kjærligheten skal jobbe, så da får jeg en lang kosedag alene sammen med barna. Det er så rart, at man har lettere for å ikke gjøre noe annet en bare å være sammen når vi ikke er to. Så da skal huset bare få være rotete, oppussingen vente og all tid gå til barna. Hurra!

 

-M



Hvor mange ganger kan man egentlig si det?

Processed with VSCO with a5 preset

 

At man elsker, elsker, elsker helg?! 

Man føler jo alltid at man mister litt akkurat den følelsen når man jobber på lørdager, men såååå. Så kommer det noe som heter 1.Mai. Plutselig har man to dager fri til å gjøre alt! Være sammen med barna, fortsette oppussingen og drikke morgenkaffen ute. 

 

Jeg griner forresten inni meg om dagen. Jeg har funnet drømmehuset mitt. Altså, jeg liker huset mitt godt, misforstå meg rett. Men nå ligger altså HUSET, det huset man egentlig bare må ha ute for salg. Og det ligger bare hundre meter fra der vi bor nå. Det er alt for dyrt. Alt for dyrt og alt for mye som må gjøres. Egentlig har jeg bare lyst å legge all fornuft til side og bare kjøre på. Selv om jeg vet at det ikke går. 

Kunne de ikke bare ventet noen år før de solgte det, så skulle jeg spart til jeg ble grønn i ansiktet. 

 

Jeg skal i allefall tippe Lotto i dag for å si det sånn!

 

God helg da dere!

 

-M

 



Nytt toastjern og dopapir til 10 kroner pakka!

 

 

Innimellom er det greit å bare løfte litt  på sløret, drite i hele greia og bare la det stå til. Løfte lokket av det glorifiserte livet på instagram og vise hva som egentlig er oppi boksen. 

Det er jo ingen hemmelighet at jeg knipser bilder i den ryddige delen av huset, FØR lille T har spaghettisaus i hele fjeset og når jeg selv fortsatt ser levende ut. De fleste gjør jo det. Altså deler de fineste øyeblikkene. 

 

Sannheten er jo egentlig at bildene ser slik ut i ca 50% av tilfellene:

 

I går etter jobb brukte jeg mine siste skarvelige kroner på et toastjern til 199 kroner (fikk plutselig så sykt lyst på toast) og 3 pakker med dopapir på tilbud til 10 kroner på MENY. Og ja, meny har dopapir til 10?! kroner pakka så løp og kjøp. Og nei jeg er ikke sponset av MENY. 

 

Så lo jeg litt av meg selv da, når jeg trasket hjem fra jobb med tre pakker dassrull, uten pose og et toastjern. Tenkte litt på hva jeg skulle blogge om, funderte på om jeg skulle lage et nytt innlegg med oppskrift på noe. Hva da? TOAST?! Det endte med at det ikke ble noe blogginnlegg i det hele tatt for å si det sånn. 

Men, når jeg våknet i dag tidlig innså jeg at man like godt kan skrive det som det er. Det trenger ikke alltid være så sabla fint. Trenger det vel?

 

-M



Kan man være synsk?

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg er en realist til langt inn i barken. Det er nok kontrollfreaken i meg som gjør det. Jeg liker ikke ting som ikke er planlagt, fastsatt eller kontrollert. 

Derfor har jeg alltid hatt vanskelig for å tro på at mennesker kan ha evner til å se ting ikke alle kan se. At det finnes mer mellom himmel og jord. At noen kan lese andre bare ved å være nær dem. 

Jeg tenker at mye av grunnen til at man ikke tror på slike ting, er fordi man ikke vil. Man er ikke åpen for det, det er rett og slett for sykt. Selv er jeg kanskje mest redd. Redd for at noen mennesker kan ta inn over seg auraen min og lese hele meg. 

I dag møtte jeg en dame som fikk meg til å se helt annerledes på alt. Jeg vil ikke gå inn på hva hun sa eller hva som skjedde, men etter bare et par minutter i hennes selskap gråt jeg. 

Jeg vet ikke hva som skjedde, kanskje var det noe hun sa, måten hun sa det på eller følelsen jeg fikk når hun tok på meg. 

Jeg er i allefall overbevist om at hun har noe annet, noe jeg ikke kan sette fingeren på. Noe som gjør meg redd, men samtidig rolig.

Hun forsvant like fort som hun dukket opp. 

Håper virkelig jeg møter henne igjen en dag. Hun sa jo det, at vi skulle møtes igjen. 

 

-M

 

 



Oh no!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Egentlig syns jeg det er litt artig når alle skal poste hvordan været er overalt på sosiale medier. Altså, det er jo bare vær. Men nå snør det hurramegrundt store grusomme kladder midt i April! Jeg har tatt ut utemøblene, tørket støv av bikinien og gjort meg klar for late dager i vårvarme. Hadde dermed ingen planer om å lete frem igjen både vintersko, utedresser og ull. 

 

Lille T derimot elsker det. Han holdt på å le seg ihjel når vi så ut vinduet i dag tidlig og kunne ikke komme seg raskt nok ut døren. Jeg skulle egentlig ønske det var søndag. At vi bare kunne fyre opp i peisen, lage vafler og sette på en koselig familiefilm. But hey, sånn er livet. Hverdagen er jo deilig den også. I dag jobber jeg seint. Det betyr laaang frokost og at jeg får levert i barnehagen. 

Jeg har et skikkelig elsk/hat forhold til levering. Jeg får jo aldri nok av barna mine og vil aller helst være sammen med dem helt til de må avgårde. Derfor er jeg alltid oppe før gutta sammen med snuppeliten, da får vi litt alenetid før skolen. Av samme grunn liker jeg også å levere lille i barnehagen, da får jeg være sammen med ham så lenge det går. Tingen er bare at han innimellom gråter når jeg går. Altså, han elsker barnehagen og det er ikke alltid han er klar til å bli med hjem når han blir hentet. Det er bare akkurat den avskjeden som innimellom er litt sår. I dag var en sånn dag. 

Å gå fra barnet mitt når det gråter sitter såå langt inne. Jeg vet jo at det er sånn for de fleste innimellom og jeg hører jo at han alltid har stanset før jeg kommer meg ut døren. Det bare føles så lite teit.

Nå vet jeg at han kommer til å leke i snøen hele dagen og ha det helt gull, så da bærer det avgårde på jobb! 

 

Ha en herlig uke vakre mennesker!

 

-M

 



Min fødselshistorie - Da Lille T kom til verden!

 

De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke gråter så mye. Jeg bare gjør ikke det. Men, er det en ting som får meg til å få en tåre i øyekroken hver eneste gang så er det fødselshistorien fra den dagen lille T kom til verden. 

Lille venn er snart to år og jeg føler det er på tide å dele denne igjen. Skulle virkelig ønske jeg hadde en fra da snuppeliten ble født, men slik er det bare ikke. 

Så her kommer den, historien om et av mitt livs store eventyr:

 

I skrivende stund sitter jeg på min side i sengen, i leiligheten vår hjemme i Drammen. På den andre siden sitter kjærligheten. Vi sitter alltid sånn vi to, på kveldene etter at snuppeliten har lagt seg. Det er bare det, at midt i mellom oss ligger det en liten pustende bylt. En liten, myk og godluktende bylt som for 50 timer siden så dagens lys for aller første gang.

JEG HAR BLITT MAMMA.

Og her er historien om den første dagen i baby T`s liv:


 

Det er mandag, snuppeliten har sin første skoledag i andre klasse og jeg er lei. Lei av å være tung i kroppen, lei av å ikke strekke til som mor og lei av å ikke få sove om nettene. Jeg ser tungt på å komme meg ut av senga før halv åtte, og jeg tenker at den lille babyen i magen kommer til å gro fast der inne.

Jeg streber meg opp av sengen. Fødeansiktet er værre en noen sinne, øynene klør av hevelsen og leppene mine prikker. Under en skypesamtale dagen før påpekte mamma ansiktet mitt og sa at nå kan det ikke være lenge igjen. Men jeg hadde jo lest at fødeansikt kunne forekomme flere uker før fødsel, så jeg så mer på det som en plage en et tegn.

Jeg følger snuppeliten på skolen, slår av flere spøker til de andre foreldrene om at jeg har tenkt å føde senere på dagen og sier jeg skal hjem å løpe trapper.

Det med trappene er bare tull, for jeg er ikke dugende til en dritt. Ikke bare er jeg sliten etter nattens maserier, men jeg har også pådratt meg noe skikkelig værk i ryggen/bekkenet. Det føles rett og slett ut som om jeg har pådratt meg en skikkelig kink i nedre del av ryggen. Sammentrekningene er der som vanlig, ingenting er nytt, jeg har bare ligget litt vondt.

Jeg spiser frokost, og blir skikkelig dårlig i magen. Som hver eneste dag den siste tiden. Tarmene ligger som en krøll og mat er værken fristende eller noe jeg klarer å holde på. Altså fortsatt ikke noe nytt. Ikke noe tegn på at noe er på gang.

Jeg setter på en maskin med klær, rydder litt på kjøkkenet. Legger ut bilde av frokostsmoothien jeg laget til meg og kjærligheten på instagram. Trasker rundt i leiligheten, føler meg egentlig bare deprimert. Kjærligheten har møte med snekkeren angående det nye soverommet som har stått på vent og jeg føler meg ensom.

Snekkeren er på hugget, han kan komme å starte på det hele dagen etter. Vi takker så mye, jeg stryker meg over magen og ler når jeg sier at det er fint, siden vi har litt dårlig tid på å få alt klart. Kjærligheten går på jobben en tur, han skal ikke være lenge borte, han må hjem rive litt diverse før snekkeren kommer.

Jeg sitter igjen alene, tenker jeg får prøve å blogge litt. Da får man ikke så dårlig samvittighet for å sitte i sofaen. Jeg skriver om det som står fremst i hodet mitt. Jeg skriver om at jeg er lei av å vente, om modningstegnene jeg har og om strekkmerkene. Jeg skriver om svangerskapet, som jeg har gjort så mye i det siste. I det jeg trykker på publiser, rykker det til i underlivet. Det kjennes ut som om noen stikker en strikkepinne opp i systemet, om og om igjen. Dette har skjedd mye i det siste, ikke så intenst som dette, men likevel. Det modnes der nede, det er jo helt normalt.

Jeg ser over blogginnlegget, klapser igjen dataen og reiser meg opp. Der stikker det igjen! Jeg kniper sammen beina, det føles helt grusomt. Jeg blir enda mer deppa, tenker at det blir skikkelig tungt å gå sånn i flere uker.

Sammentrekningene i magen er så stramme at jeg nesten ikke får puste. Jeg blir sittende i telefonen en stund og merker det blir tungt å snakke. Vanskelig å konsentrere seg, magen er hard som stein. Jeg går for å tisse, oppdager at jeg blør litt og tenker «HURRAMEGRUNDT». Dette er jo et tegn, på at det modnes i det minste, og at det kanskje ikke er mange dagene til føding likevel.

Jeg sender en melding til kjærligheten. Sier at jeg blør litt og at det forhåpentligvis snart er noe på gang. Jeg sier at han ikke skal stresse, for det er ikke noe garanti for at det faktisk skjer noe, men at jeg er glad fordi det kan være det.

Men så...skjer det liksom ingenting mer. Sammentrekningene som har kommet heftig hele dagen avtar og blir bare tull. Det går 20 minutter, sammentrekning. 2 minutter, sammentrekning. 30 minutter, sammentrening. Bare tull. Jeg blir egentlig litt skuffet, håpet om at det skulle ta seg opp var visst litt mer fremtredende en jeg trodde.

Men jeg er i skikkelig dårlig form, jeg sitter rett opp og ned i sofaen. Jeg følte meg bare helt tappet for alt, tom rett og slett. Kjærligheten kom hjem, laget middag og fikk svigermor til å følge snuppeliten til fotballtrening. Jeg følte ikke at det var fødsel på gang, jeg følte nesten mer at jeg sank ned i en dyp paralysert tilstand. Så lei at jeg rett og slett gav opp.

Plutselig, når snuppeliten og svigermor har gått får sammentrekninger igjen. Og den dumme ryggen tar helt av. For hver sammentrening skyter det smerter fra ryggen og ut i beina. Men det er vel ikke rier? For magen er jo ikke vond? Jeg leter fram rietelleren på telefonen. Kjærligheten og svigerfar jobber med rivingen. Sammentrekningene kommer med 1 minutts mellomrom. Helt plutselig! Kjærligheten roper om jeg kan ordne han en kopp kaffi, den koppen står fortsatt under kaffimaskinen vår hjemme. Klokka er halv seks, og i kroppen er det noe som rir.

Plutselig er hele familien til kjærligheten i leiligheten min. Det blir snakk om å ringe føden for å høre om jeg skal komme på en sjekk. Jeg har så vondt i ryggen. Tror ikke det er fødsel, tenker bare at kynnerne drar i noen nerver. Svigermor sier jeg skal ringe, det er så mye mennesker der og det er så vondt i ryggen at jeg faktisk må ringe bare for å komme meg bort.

I telefonen får jeg en helt syk sammentrekning. De sier jeg skal komme med en gang. Kjærligheten kaster med seg bagen og vi flykter ut av leiligheten. Jeg går så fort i trappen at jeg nesten faller. Det ble så mange mennesker rundt meg bare.

Vel i bilen gråter jeg av smerter, føler jeg må kaste opp og banner over det idiotiske svangerskapet mitt. Jeg sier det blir spennende å se om hodet hans er festet og vi snakker om hvor lenge vi tror det er igjen. Vel framme på sykehuset tenker jeg å si at vi nok ikke kom til å forlate sykehuset uten babyen vår, men jeg droppa det. For jeg trodde jo egentlig ikke det og jeg ville ikke skuffe kjærligheten enda en gang. Vi hadde tross alt noen falske alarmer bak oss.

Vi blir møtt av verdens søteste jordmor, alle undersøkelsesrommene er opptatt, så vi tar sjekken på en fødestue. Jeg tenker at kjærligheten har fått nok av de kjedelige undersøkelsene så jeg sender han til kiosken etter tyggegummi og vann. Kvalmen er som vanlig helt jævlig.

Herfra blir alt litt vagt. Jordmor sier i forskrekkelse at her er det 7 cm åpning og vannblemmen står på spreng. Du har jobba hardt i dag! Jeg gråter av panikk...jobba?!! Jeg skal jo ikke føde nå.

Jordmor setter i gang noe når hun holder på oppi der. Alt blir plutselig veldig vondt og veldig tett. Sammentrekningene er helt syke og jeg blør MYE! Klokken har nå blitt 18.15.

Jeg tråkker rundt i smerter i en halvtime, vi bruker denne tiden på å skrive oss inn, skifte klær og avtale småting med jordmor. Jeg sier jeg vil ha pudendal blokade. En bedøvelse som settes i underlivet ved 10 cm som skal ta den værste smerten i selve området. Jordmor vil gjerne gjøre meg til lags og vi ler godt mellom takene, selv om de er sykt tette. Klokken 18.45 spør jeg om jeg kan tisse. Det får jeg lov til dersom jeg ikke føler noen trykketrang. NEIDA, sier jeg.

Jeg innser fort når jeg tisser at det var løgn. Jeg må egentlig trykke og jeg skulle aldri gått på do alene. Jeg skynder meg tilbake, får lukket døra før tidenes rie dukker opp. Jeg sier at jeg kanskje føler litt trykketrang likevel. Jeg legger meg på fødebenken for en sjekk. Klokken er 18.50 og vannet går med et splæsj. Jordmor sier at baby er på vei og snur seg til en benk langs veggen for å lage til bedøvelsen. Plutselig kjenner jeg at han kommer, jeg roper på jordmor at hun bare må drite i hele bedøvelsen. Hun har den allerede i hånden og prøver å sette den, men jeg må bare få henne bort for jeg føler at alt blir i veien. Hun legger fra seg utstyret og vi konsentrerer oss om baby T. 5 pressrier og 9 minutter senere er babyen ute.

Klokken 19.04 den 17.08.15 kom verdens vakreste Tius til verden. Han skreik som en gal, var rosa som en gris og gav alle i rommet adrenalinkikk.

Kort oppsummert spiste vi middag klokka 17, la på parkeringspenger utenfor sykehuset klokken 17.54 og Klokken 19.04 var vi foreldre til lille T! Det er det sykeste jeg har opplevd i hele mitt liv. Og spør du kjærligheten er han nok enig. Til og med jordmor fikk litt sjokk.


 

Jeg vil avslutte innlegget med å takke kjæresten min. Som midt opp i det hele var det eneste holdepunktet jeg klarte å fokusere på. Jeg hadde faktisk ikke klart det uten ham. Når panikken tok tak i meg, holdt han meg igjen i virkeligheten og gjorde det hele til en bedre opplevelse.


 

Jeg elsker deg!

-M



Jeg trodde jeg var syk, men egentlig var jeg bare mamma!

 

 

Det er mange ting som er bedre den andre gangen du gjør det.Som det å bli mamma for eksempel. Ikke fordi kjærligheten er noe større, heller ikke fordi opplevelsen er noe mer spesiell. Rett og slett bare fordi man vet hva man går til og er mer rustet for alt som kommer. 

 

Når jeg fikk mitt første barn ble alt bare kaos. Det var mye jeg skulle lære og hverdagen ble snudd på hodet totalt. Jeg var 18 år og knapt nok i stand til å ta vare på meg selv. Plutselig skulle jeg være mamma. Jeg skulle ha kontroll, ta ansvar og gi 110% hele dagen lang. 

 

Etterhvert fikk hodet mitt nok. Jeg begynte å glemme ting. Alt for mange ting. Jeg surret med datoer, navn, enkle gjøremål og avtaler. Sakene mine dukket opp på de merkeligste steder. Vannglass i kjøleskapet, mobiltelefonen i søppelbøtta og fjernkontrollen i klesdunken. Jeg kunne glemme samtaler, husket aldri hva jeg hadde hatt til middag dagen før og fortalte de samme historiene om igjen hundrevis av ganger. Faktisk gikk det så langt at jeg tenkte at jeg måtte være syk. At hjernen min hadde fått et virus. At det helt sikkert måtte være noe alvorlig. 

 

Heldigvis hadde jeg bare blitt mamma. 

 

Og denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Når jeg igjen begynte å glemme ting. Når jeg atter en gang mistet kontrollen. 

Denne gangen visste jeg at jeg bare hadde blitt mamma.

En mamma som tenker over hvilken skje hun bruker i syltetøyet fordi hun vil spare på den barnet spiser best av til middagen. En mamma som bruker kvelden sin på å tenke hvilke klær som må i maskinen dagen etter i forhold til hvilke fritidsaktiviteter de neste dagene byr på. En som planlegger middager slik at man kan kaste minst mulig mat og at alle får noe de liker. En sånn som står opp 20 minutter tidligere for å rekke litt tid til seg selv før alle står opp. Som lager sidelange lister i hodet, slik at alt som skal gjøres kan skrives ned. 

 

Som rett og slett prøver å passe på at alle har det de trenger, når de trenger det. Er der de er, når de skal være det. Kommer tidsnok, er mette, har rene klær, legger seg når de skal, står opp tidlig nok, finner det de skal ha, gjør leksene sine, har riktige klær i barnehagen, har nok bleier, har med penger til palskafe.

 

Jeg var aldri syk. Jeg hadde bare blitt mamma. Så blir man kanskje litt surrete og rar. Men rare mødre er kanskje de beste? 

 

-M 

 



Weekendsss 💎

 

Jeg lurer å hvor mange millioner ganger jeg har skrevet at jeg elsker helg. Men det gjør det ikke noe mindre sant. Å få lov til å dele lange dager med barna, trille turer i solen og ta en kopp kaffi på en av favorittsjappene. 

 

Drammen byr på herlig vårvær, sett bort fra den kalde vinden da. Man kan kanskje kalle det en god sommerdag på vestlandet, haha!

 

 

En av de fine tingene med å bo langt borte fra familien sin (ikke at det er så mange) er å hente fine pakker på posten. I dag hentet vi en svær eske fra mamma stappet full av strikkeklær til de små. 

 

 

 

Nå skal jeg fortsette på rommet til snuppeliten. Det holder på å få seg en skikkelig overhaling. Kommer til å dele flere bilder av huset etterhvert!

 

-M



Tilbake der alt startet!

 

Det er mange år siden alt startet, akkurat her på blogg.no. Jeg fant et sted hvor jeg kunne skrive ned alt som surret rundt i hodet mitt. Et sted jeg kunne dele, der det var rom for å få ut frustrasjon. 

 

Etter et lite sidesprang hos Nouw har jeg nå bestemt meg for å komme tilbake hit for å finne tilbake til motivasjonen. Jeg kommer ikke til å slette den andre bloggen da hele starten av livet sammen med lille T ligger der. Likevel gleder jeg meg over å være tilbake her. Denne gangen har jeg kommet for å bli. Håper dere vil følge oss videre her!

 

-M

 

 



Design laget av Julie Viktoria
hits