malinmellow - Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Som perler på en snor!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Lille T har vært en tolmodig liten herremann. Han har faktisk vært sent ute med det meste av utvikling. Men nå! Nå kommer ordene som perler på en snor. De bare raser ut hver eneste dag og det kommer mange rare setninger. Det er såå koselig. 

I tillegg letter det dagene våre mye og jeg føler vi er inne i en ny epoke hvor gråten er byttet ut med kommunikasjon. Han sier i fra når det er noe og skjønner bedre hva vi sier. Det er så deilig å endelig kunne si at han må vente litt, at det snart er middag eller at det han gjør kan være farlig. 

Jeg hadde faktisk glemt hvor koselig denne perioden er. Hvor gøy det er å følge med på utviklingen akkurat i det de blir til små store mennesker. Jeg blir så varm i hjertet når han kaller meg "Malin min" selv om jeg egentlig har lyst til å hete mamma. 

Jeg tror egentlig at utvikling og søvn har mye til felles. Alt har liksom løsnet etter at han endelig begynte å sovne på kveldene. Vi har endelig funnet gode rutiner og jeg gleder meg skikkelig til snuppeliten kommer hjem fra ferie så vi kan få litt tid sammen alene uten at lillebror lager drama på kveldene. 

Det er så rart hvordan de små mangler helt begrepet om tid. Jeg trodde virkelig han kom til å være helt fortapt uten snuppeliten. De to er såå nære og hun har aldri vært så lenge borte fra ham. Nå har hun vært borte i over en uke og han har ikke gjort tegn til at han skjønner at hun ikke er her. Han som egentlig roper navnet hennes hundre ganger for dag og får panikk bare hun er i andre etasje. Jeg gleder meg helt villt til hun kommer hjem. Han kommer til å bli helt sprø når han ser henne igjen. 

Det er så rart å ikke ha henne her, selv om jeg skjønner at man må dele. Lille T er heldigvis høyt og lavt hele dagene så jeg rekker ikke å tenke så mye på det. Men, når kvelden kommer og han sover er det skikkelig kjipt. Man har heldigvis godt av å savne hverandre innimellom. Da ser man jo bare ekstra godt hvor mye man skal sette pris på å ha hverandre. 

 

-M

 



Vi har blitt de menneskene!

 

God kveld i stua vakre mennesker.Beklager mitt lange fravær. Jeg trodde virkelig at ting skulle roe seg nå, i stedet har vi hatt det mer hektisk en noen sinne. Både jeg og kjærligheten har jobbet mye, Snuppeliten sitt rom skal bli ferdig og vi har tusen ting å gjøre. Dagene rekker nesten ikke å starte før de er over og det skjer skikkelig mye spennende på alle fronter. 

Jeg har alltid vært så fascinert over alle som har så mye rot i bilen at man må dytte plass for å kunne sette seg inn. Altså, jeg har alltid kjørt lite bil og derfor klart å holde den ryddig. Har liksom aldri klart å skjønne hvordan hele livet kan ende opp i bilen. For jeg har dyttet bort mye rart når jeg har sittet på med folk. Alt fra kjøkkenutstyr til kostymer. Og nå! Nå har vi blitt sånn vi også. Bilen vår flyter over av redningsvester, sko, flasker, leker, treningsutstyr. You name it, I GOT it in my CAR. 

 

Det tristeste er at det ikke bare er bilen. Vi har mistet helt kontrollen. Alt er nesten ferdig, eller nesten ryddig. Det er ikke et sted i hele huset som er helt tipp topp. Og nå føler jeg at jeg har druknet. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Heldigvis er det bare en uke igjen før jeg har noen dager ferie. Da skal jeg og lille T ta et skikkelig røsk. Vi skal jo selvfølgelig gjøre andre ting også, koselige ting. 

Vi har nemlig ikke ferie sammen i år. Jeg og kjærligheten. SOmmerferien endte opp med å bli et puslespill, men det gikk helsigvis bra til slutt. Snuppeliten har reist til pappaen sin så da blir det jeg og lille T. Så om dere har noen tips til aktiviteter for en toåring og en litt frynsete mamma så er det bare å rope ut, hihi!

 

Håper dere har hatt en fin sommer så langt!

 

-M

 



Den ultimate kjærestedagen!

Processed with VSCO with a5 preset

Vi har hatt en sååå fantastisk dag! Endelig litt ordentlig etterlengtet kjærestetid. I går var vi så heldig å få låne en Fiat Spider fra Bærum bilutleie. Helt fantastisk timing da været virkelig har vist seg fra sin beste side på østlandet de siste dagene. Vi har suset rundt i caben, med vind i håret, hånd i hånd og sommerfugler i magen. Jeg kan faktisk ikke huske sist vi hadde det såå fint. Altså for all del, jeg elsker hverdagen min sammen med barna. Men, akkurat nå var det virkelig en slik dag vi trengte.

Vi oppdaget også en aldri så liten perle på turen da vi stoppet for lunsj på sjøflyhavna kro på Fornebu. Beste maten jeg har spist på veldig lenge. Stedet ligger ved vannet og har skikkelig god atmosfære. Jeg ble forelsket og gleder meg allerede til neste besøk. En liten time der vi bare kunne sitte sammen å spise vi to. Uten mat på gulvet, veggene, glass som søler eller noen som vil ha mer. Altsååå, hey!


Processed with VSCO with a5 preset


Processed with VSCO with a5 preset

Ser kanskje ikke ut som om jeg koser meg noe særlig her, men det gjør jeg altså, haha!

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Den pizzaen der!! Holy smoke, yummy in my tummy!

Processed with VSCO with a5 preset

Helt supert å kjøre rundt i denne lekkerbisken. Vi har sett steder rundt oss vi aldr har sett før og bare kjørt uten mål og mening.

Det må jo være tidenes beste forslag for en date. Leie en bil for en dag, overraske kjæresten eller en vennine. Hente de helt uventet, pakke med en liten piknikk, gjøre noe helt annerledes.

Bærum bilutleie har såå mange fine biler. Jeg er egentlig ikke noen biljente. Når noen spør meg vilken bil jeg ønsker meg svarer jeg gjerne "en svart en". Men denne her fikk til og med meg til å sikle. Pluss en rekke andre sportsbiler som sto på rad og rekke klar til å bli med på tur.

Menneskene som jobber der brenner vikelig for bilene sine og man får såå god service! De har til og med godværsgaranti, hihi! Med andre ord får du rabatt om det er dårlig vær når du leier bilen. Så om daten går i dass, blir den i det minste billigere, haha!

 

Processed with VSCO with a5 preset

Og enda en morsom greie! Er du god på instagram? Bærum bilutleie er på utkikk etter noen som kan starte opp instagramkontoen deres! Har du lyst på jobben som instagramsjofør?

Da får du kjøre denne lekre lille saken en hel uke. Og lønna? 10 000 kroner! Det må jo være tidenes jobb!

Stillingsannonsen finner du på finn.no! Husk å søke før Mandag! Da blir nemmelig kandidatene vurdert.

Stillingsannonsen finner du HER!

 

Vil du sikle på bilene de har kan du stikke innom nettsiden deres HER!

 Eller facebooksiden deres HER!

 

Og siden jeg liker å linke til alt mulig såå legger jeg ved siden til kroa vi spiste på fordi jeg virkelig unner andre å spise der. Så sjøflyhavna kro finner du HER!

 

Nå er det rett tilbake til hverdagen med gulvvask og klær. Men, gosh så digg det var med en dag bare vi to. Ta med deg kjæresten din og finn på noe gøy en dag! Det er såå verdt det.

 

-M

 

 

 

 

//Innlegget inneholder reklame



 



Mitt skip er lastet med...

Processed with VSCO with a5 preset

 

Minst 10 kg med klær jeg egentlig skulle ha vasket, hundrevis av ting jeg skulle ha gjort og alt for mange mennesker jeg skulle ha kontaktet. 

Jeg har innført streik den siste uka. I god tro om at alle i huset skulle få opp øynene for hvor mye jeg egentlig gjør. Jeg burde jo visst at jeg kom til å feile, at streiken ikke kom til å ha noen effekt. For tro meg, jeg har prøvd før. Det ender verken i meglingsmøte, forhandlinger eller løsning. Det bare flyter over til jeg må krype til korset og gjøre alt. 

Det dummeste er jo at jeg ender opp med et kjempeprosjekt som sakte men sikkert spiser meg opp. 

Jeg har med andre ord ikke vasket klær på en uke, ikke vasket gulvene eller fremsidene av kjøkkenskapene. Faktisk vet jeg ikke om jeg har laget ordentlig middag en gang. Ordentlig streik. Og nå! Har vi ikke flere rene håndklær, lille T mangler sokker og badet vårt ser ut som et bomba ****hus. 

Mission failed. 

Det er snart helg og fri. Med andre ord den O så store vaskehelgen. 

Helt til søndag da, for da skal jeg og snuppeliten på M&M konsert i Oslo. Hurra!

 

-M

 



Hurra for mine, dine, våre!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Mine, dine, våre. Hverdagen til veldig, veldig mange. Det er ikke noe som er vanlig lenger, heller ikke noe som er uvanlig. Familier kommer i utallige formasjoner. Fasiten er borte. Resultatet? Vel, det kan jeg ikke snakke om for noen andre en meg selv. 

For jeg, er heldig. Vi er en familie basert på mine og våre. Eller min og vår for å være enda mer konkret. Tankene mine rundt dette har vært mange, noen av dem til og med tunge. Man vil jo bare barna sitt beste og omveltninger i familielivet er ikke alltid akkurat det. Det beste for barna altså. 

Det er lett for at barna blir taperen i det hele. De som trekker det korteste strået. Ikke bare skal de forholde seg til at mamma og pappa ikke er sammen lenger. Det er så mye, mye mer. Hele livet deres blir snudd på hodet og som jeg har skjønt på andre er ikke det alltid en enkel sak. 

Vi har stablet oss gjennom denne omveltningen uten de alt for store humpene i veien. Kjærligheten og snuppeliten er uadskillelige. Så kommer lillebror og frykten min for at det snuppeliten skal merke forskjellsbehandling, om så en aldri så liten smule, vokser seg større og større. Ikke fordi jeg tror noen kommer til å gjøre det med vilje, men at hun skal oppfatte situasjoner annerledes en vi gjør det. 

Jeg er så glad for at den frykten aldri fikk vinger. 

Jeg føler meg så heldig som har en fantastisk kjæreste og en så fin svigerfamilie. Det er aldri noen forskjell på barna, blod eller ikke. Snuppeliten har sin plass, likt som lille T og de andre. Hun føler seg elsket og satt pris på. Hun er trygg. I stedet for å se det vanskelige, ser hun det fine. Hun har fått en enda større familie, med enda flere mennesker som er uendelig glad i henne og vil henne godt. Hun er alltid omringet av mennesker som passer på. En ekstra farmor å gå til når ting føles vanskelig, en tante som alltid har mat, en tante som lærer bort taekwondotriks, to onkler som finner på mye sprell og en fetter som lyser opp hver gang han ser henne. Og dette er bare bonusen, kremen på kaka som allerede består av kjærlighet. 

 

Jeg vet at mine, dine, våre kan være vanskelig. Men, det behøver ikke å være det. Med åpne armer, massevis av kjærlighet og en god tone mellom oss som voksne kan det faktisk ende opp med å være ganske så fint. 

Det er det i alle fall for oss.

 

-M

 



Sommerferie!

IProcessed with VSCO with a5 preset

Snuppeliten har plutselig sommerferie og om bare 2 uker er det lille T sin tur! Et år ryker av gårde. Snart begynner snuppa i 4. Klasse og lille herremann er ikke minst i barnehagen lengre. Vi har delt opp ferien i år for å klare de fire ukene lille har fri. Jeg skal bare ha en uke, men vi har likevel en innholdsrik sommer i møte. Vi har jo tross alt hatt 10 dager på Gran Canaria tidligere i år så det er ikke synd i oss.

 

Nå gleder snuppeliten seg veldig til alt sommeren har å by på. Været er helt fantastisk og lille T skjønner ikke noe, hihi! Jeg har såå sommerfeeling og det er så koselig! Jeg lover å bli flinkere til å oppdatere her nå når roen senker seg. De siste ukene før ferie er alltid et kaos uten like. Det har skjedd noe hver ettermiddag og HVER helg. Nå skal vi ingening og jeg elsker det! 

 

-M



Såå sykt deilig!

Klokken er snart halv syv på kvelden og det er fortsatt hele 25 grader ute. Lille T sover søtt i sengen sin etter nok en lang dag ute og livet er passelig bra akkurat nå. Akkurat slik var det i går også. Vi hang sammen med fantastiske mennesker, spiste god mat, barna lekte og sommerfølelsen var ordentlig på plass. Det føles nesten som syden jo, bare hjemme. 

Jeg har ikke vokst opp med slike sommere som dette. Det blir liksom aldri ordentlig varmt på vestlandet. Derfor nyter jeg det bittelitt ekstra. 

Om været holder planlegger vi en aldri så liten telttur neste helg. Vi har aldri teltet med barna før så jeg kjenner at jeg nesten er mer spent en jeg gleder meg. Vi har jo hatt masse problemer med søvnen til lille T og jeg har jo ikke aning på hvordan han reagerer på å skulle sove ute. Men, man vet jo ingenting før man har prøvd og det må jo være koselig å sove i telt i det været her. 

Jeg er helt grønn på slike ting. Egentlig er jeg faktisk, pinlig men sant, et "luksusdyr". Jeg liker komfort. Elsker senga mi. Er avhengig av sakene mine. Det skal jeg prøve å gjøre noe med. Museskritt må jo være greia og en natt i telt med barna er garantert en bra start. 

Nå skal jeg nyte resten av sommerkvelden. Man vet jo aldri når den plutselig er over, sommeren altså, haha!

 

-M

 



Å være en leken mamma!

//Annonseinnlegg

 

Det er sommer! Altså sånn på ordentlig!! Lille T får nesten ikke i seg frokost en gang fordi han er så klar for å løpe ut i gresset når han våkner. Han elsker å være ute og jeg elsker å være der sammen med han. 

Mye har skjedd siden lille T kom og tok familien vår med storm. Vi har blitt så mye flinkere til å finne på ting sammen. Når snuppeliten var mindre var alt mye roligere, hun likte å perle, pusle og lese bøker. Hun kunne sitte timesvis i sofaen med en bok og hatet å leke ute. Det gjorde at også jeg syns det ble vanskelig. Vi gikk liksom ut for å få frisk luft, men ble bare stående å henge uten å finne på noe og gjøre begge to. Det er nok mye personlighet, men kanskje også litt forskjellen mellom jente og gutt. 

Det har med andre ord blitt mer både lyd og leven etter at lille T kom. Han er høyt og lavt. Setter alle i sving til en hver tid og synger så høyt at vi må holde oss for ørene. Storesøster er også blitt veldig flink til å hive seg på alle de sprellene han kommer på. 

Det er egentlig veldig fint å ha fått oppleve begge deler. Tiden med snuppeliten som liten var veldig nær og kosete. Hun satt mye på fanget og brukte alltid å holde med i hånden når hun trengte meg. Nå er det mer moro. Og veldig mye lek. Man skjønner liksom at det har skjedd noe når man blir helt i ekstase av store lastebiler på lekebutikken og når man trikser med ball etter at barna har lagt seg. Telefoner blir byttet ut med lange lekestunder på trampolinen eller konkurranser i ballbingen. 

Med en så aktiv liten tass er leker en høydare. Nå har vi nettopp oppgradert uteplassen med verdens kuleste sandkasse. Han kan sitte der hele dagen lang om han får lov. Kjøre båt til afrika, synge om mamma og pappa. Grave seg til kina og bygge de høyeste sandslottene. Å få innblikk i hvordan barn tenker og handler er virkelig verdens beste følelse. De ER så søte og rare. 

 

Vi har også fått på plass et lite søtt bord til barna. Så nå er det bare å håpe på at sommeren har kommet for å bli. Nå mangler vi bare et lite plaskebasseng så tenker jeg at barna har det de trenger for utekos de neste ukene. 

 

Sandkassen og bordet er fra Jollyroom.no !

Båtsandkassen finner dere HER!

Bordet med parasoll finner dere HER!

Best av alt, det er salg på begge deler! Hurra!

 

Håper alle har en herlig sommerhelg <3

 

-M
 



Helg, trening og en ting jeg er glad for!

 

FRIYAY! Endelig helg etter nok en lang uke. Det har skjedd SÅ mye og det føles ut som om det er minst et år siden forrige helg. Mormoren og morfaren min har vært innom på besøk. Jeg fikk såå fine roser av mormor. Det er alltid litt ekstra stas å starte helgen med blomster på bordet. Jeg tror det er enda en sånn greie der du innser at du begynner å bli voksen, når du setter skikkelig stor pris på blomster i vase, haha! 

Jeg er så hoppende glad om dagen, fordi lille T har kommet inn i en ordentlig god rutine med sovingen. Han legger seg rundt klokken 19 og da tar han natt på en, to, tre. Vi har hatt noen urolige netter, men det gjør liksom ingenting. Vi har en helt ny hverdag! Jeg og kjærligheten får masse mer tid alene, snuppeliten får litt alenetid med oss før hun skal legge seg og vi har masse tid til overs til andre ting vi ønsker å gjøre. 

En av de tingene er å komme i gang med treningen igjen. Jeg savner det skikkelig! Det føles helt fjernt å tenke tilbake på at jeg trente fem ganger i uken før jeg ble gravid med lille T. Nå kan det gå uker, ja faktisk måneder uten at jeg gjør noe som har med trening å gjøre. Altså, vi har en skikkelig aktiv hverdag og er alltid på farten. Jeg sitter nesten aldri stille og egentlig tror jeg at kroppen min hadde hatt godt av litt mer ro. Men, jeg trenger å trene styrke. 

Planen nå er å kjøpe en slynge. Det har jeg trent en del før og hatt skikkelig god effekt av. Dessuten kan vi henge den opp her hjemme, slik at jeg kan trene når det passer. Jeg er såå gira! Rop gjerne ut om du har erfaring med slyngetrening, eventuelt vet hvilken som er bra. Faktisk tenkte jeg at jeg kunne dele med dere når jeg har fått testet det ut litt. Jeg har i allefall skikkelig troen på det. SÅ nå gleder jeg meg bare til å sette i gang. 

Fin fredag vakre mennesker <3

 

_m

 



Sykefravær!

Processed with VSCO with a5 preset

Det ble noen dager borte fra alt av sosiale medier plutselig. Jeg har vært ganske syk så da ble det rett og slett å sette alt på vent. Men, nå er jeg mye bedre og tilbake på plass! Det har faktisk gjort godt å bare legge bort alt for noen dager. Jeg prøver stort sett å holde sosiale medier til de tidene barna ikke er rundt meg. Som på morgenen, om de er på skole/barnehage eller etter at de har lagt seg. Men det ruller jo rundt i hodet hele dagene. Alt må planlegges og tenkes på. Derfor har det vært veldig befriende med noen dager helt uten alt. 

Vi går en deilig frihelg i møte. Været skal være skikkelig bra og jeg gleder meg til lange dager ute. Faktisk skjer det skikkelig mye spennende fremover og jeg gleder meg skikkelig til å dele med dere. 

I dag er mormoren og morfaren min på besøk her på Østlandet så det blir med et kort innlegg. Ville bare rope ut at jeg er tilbake! 

Håper alle har det skikkelig fint. 

 

-M

 



Jeg klarte noe overraskende i helgen!

Processed with VSCO with a5 preset

Og BANG så var enda en ny uke i gang. Den startet som den forrige sluttet, i et totalt kaos. Resten av den kommer heldigvis til å gå rolig for seg. Også har sommeren endelig kommet tilbake, hurra! Jeg som hadde forberedt meg på å gå til jobb i øse pøse regnvær i dag. Det ble liksom en litt bedre start på dagen når det viste seg å være strålende sol og varmt. 

Men, over til overskriften. Jeg overrasket meg selv i helgen. Dere som leser bloggen min fast vet kanskje at jeg er en ordentlig hønemamma. Jeg liker å passe på hele tiden og prøver alltid så godt jeg kan å ikke blande meg de gangene barna er hos andre. I helgen var kjærligheten på spillejobb og jeg skulle på et opplegg med jobben. Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg alltid syns det er tryggest at barna er hjemme sammen med kjærligheten når jeg skal noe. Denne gangen var de trygt plassert hos svigermor. De ser svigermor nesten hver dag og lille T er veldig trygg når han er rundt henne. Kanskje det rett og slett var derfor jeg klarte det. Å slappe heeelt av. Faktisk fløy tankene mine nesten ikke hjem i det hele tatt. For første gang på så lenge jeg kan huske, hadde jeg det bare moro. Ingen bekymringer, bare meg selv. Det var helt sykt deilig. 

Det høres kanskje grusomt ut. Det var jo ikke akkurat sånn at jeg glemte at jeg hadde barn eller at jeg ikke tenkte på de i det hele tatt. Jeg bare lettet litt på ansvarsfølelsen. En liten kveld, bare meg. Det trodde jeg faktisk aldri at jeg skulle få til. 

-M


 



ETTERLYSNING! Hvor ble det av "Mr. Gentleman"?

Det er ikke ofte jeg er ute på byen, faktisk gjennomførte jeg jomfruturen min her i Drammen i går. Altså jeg har selvfølgelig vært ute en gang eller to siden jeg flyttet hit for tre år siden. Men aldri på nattklubb (Les: Om det i det hele tatt heter nattklubb, mvh gamla). Jeg hadde en såå fin kveld med jentene på jobben og gledet meg skikkelig til å avslutte kvelden på dansegulvet. 

Nå er det ikke slik at det ødela kvelden min, heller ikke at jeg er spesielt prippen, men hva pokker er det som skjer med gutta? Altså, jeg skjønner at kanskje 80% av de som er på nattklubber i hovedsak er på sjekkern eller ute etter noen å ligge inntil i de sene nattetimer. Men har dere totalt glemt "the way to go?". 

Jeg forguder kjærlighet, unner de fleste en koselig "one night stand" og har full forståelse for at en gjerne trenger noen glass før en klarer å prestere. Men, så var det de glassene ekstra som kan forvandle en hver prins om til en kronidiot.

Det finnes ikke noe større "turn-off" en kjepphøye tafsete drittsekker. Jeg er helt i sjokk over hvor mange det er av dem. TO timer på et tettpakket dansegulv. SÅ mange hender. På hofter, rumpe, skuldre og i håret! Altså, jeg prøver bare å danse med jentene mine. Og jeg tror ikke holde for nesa og ta bølgen med hendene byr opp til noe som helst. Det hele toppet seg når det kom en fyr bort til meg og hvisket meg i øret "Jeg hadde så jævlig prøvd meg, men jeg tror egentlig ikke du hadde vært noe til ligg". Altså, HALLOOO?! 

Jeg har en sønn og gud forby at han noen gang skal stå på et dansegulv og si de ordene til en jente. Hvor har det blitt av respekten? Jeg mener ikke at alle jenter skal behandles som en prinsesse (selv om jeg elsker å bli det) men en liten smule sjarm skader jo ikke. 

Hva gjorde jeg i går, som fikk dere til å tro at jeg hadde lyst å bli tafset på, dradd rundt på dansegulvet og snakket dritt til? I mine øyne, absolutt ingenting. 

Jeg er så glad for at jeg ikke henger på de klubbene hver helg. 

Så en liten etterlysning. Om det forsatt finnes noen "gentlemen" der ute. Få på dere penklærne, ta dere en tur på nattklubb, brett opp ermene og slå resten i bakken med sjarm. Det er nok mange damer der ute som hadde satt uendelig stor pris på det!

-M

 



For ei uke!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Noe av det verste jeg vet er når ukene er så fulle at jeg ikke får tid til å slappe av sammen med barna. Den uka her har vært slik. To sommeravslutninger, gradering på Taekwondo, foreldremøte, jobb, møter, 1000 mail som skal svares på og alt for mye klesvask. Det var en gang en mandag som plutselig ble til fredag og nå er jeg helt kake. I morgen skal barna til svigermor og jeg skal først på jobb før det bærer videre på senterfest med alle som jobber på senteret jeg jobber på. Det blir sykt moro, men jeg kjenner at jeg egentlig lengter litt etter bare en rolig kveld med barna.

Neste uke er heldigvis langt fra like hektisk. Kjærligheten er borte på spillejobb hele helgen til ende, men mandag når han er tilbake er det bare vanlig hverdag igjen. Jeg gleder meg!! 

Jeg har alltid gledet meg skikkelig til egentid og muligheten til å pynte seg. På samme måte som jeg alltid pakket tre uker før jeg skulle reise noe sted. Vel, nå er jeg SÅ treig. Jeg nesten gruer meg til å finne ut hva jeg skal ha på meg i morgen og ikke minst at jeg faktisk må ordne neglene mine, gjøre noe med håret og putte beina i høyhælte sko. Det er siste liten, alltid. Men, jeg tror det blir skikkelig gøy. Og jeg vet at barna har det bedre en best hos svigermor. 

-M

 



 



Sammen er vi dynamitt!

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg var og er vel egentlig fortsatt litt usikker på om jeg skulle skrive dette innlegget. På en måte skjønner jeg at jeg kanskje ber om mer, på en annen side vil jeg gjerne ha et ord med i saken. 

"Medaljens bakside" heter det så fint. Du vet, den dritten som kommer sammen med ting som egentlig er bra. I dette tilfellet er dritten mennesker som bare vil andre vondt. 

Å velge å være offentlig på mange plan er for meg en veldig naturlig ting. Jeg har ingenting å skjule, kan stå for alt og har mange goder rundt det hele. Som når fantastiske mennesker kommer bort til meg for å si at de leser bloggen min, at de kjenner seg igjen i det jeg skriver eller at noe de har lest her gjorde dagen deres bedre. Eller når jeg bare får muligheten til å snakke med mennesker jeg aldri hadde fått kontakt me ellers. 

Men så, er det de som vil deg vondt. De som ikke har noe fint å komme med eller gjør hva som helst for at du skal ha en dårlig dag. Aller værst de som prøver å lage hull i et veldig tett forhold. 

Jeg snakker ikke om et engangstilfelle. Med jevne mellomrom er det ulike folk som prøver å svartmale en av partene i forholdet vårt. Meldinger, telefonsamtaler, anonyme kommentarer på bloggen. Dere skjønner det kanskje ikke selv, men det har gått så langt at jeg til slutt bare ler av det. Hadde jeg eller kjærligheten gjort alt det vi har blitt beskyldt for så hadde vi nok ikke hatt tid til hverandre til slutt. Dessverre må jeg også påpeke at vi har vært gjennom større utfordringer en lusne mennesker. Jeg vil faktisk være så freidig å si at forholdet vårt er så godt som uknuselig. 

Hver eneste gang det skjer noe, blir vi enda sterkere sammen. Det er vel bare sånn man er, at når man føler seg truet så teamer man opp og kjemper sammen. Vi kjemper sammen, alltid. Med andre ord, dere som tror dere ødelegger. Tvert imot, dere bygger oss bare enda mer opp. 

Det som plager meg med det hele er at det finnes mennesker der ute som ønsker andre så vondt. Som faktisk sitter hjemme i stua si på kvelden og legger opp planer for hvordan man skal ødelegge en familie. For dere har vel kanskje ikke glemt det? At vi har to små barn? At om alt hadde gått etter planen så hadde en familie gått i oppløsning? 

Jeg blir direkte kvalm. 

Så hva er det egentlig? Misunnelse? Sjalusi? Bare en ytterst tjukk nøtt? 

Jeg blir ikke klok på det. 

Dere kan uansett prøve alt dere vil! Det er ikke noe å hente her. For sammen er vi dynamitt og jeg er trygg. 

 

-M

 



Hva vil dere lese om?

Processed with VSCO with a5 preset

 

Noen dager raser ordene ut her på bloggen. Det er så fint å ha et sted hvor man kan lufte tankene sine, sette ord på ting og se tilbake på det vi har gjort. Andre dager, som i dag vet jeg ikke hvor jeg skal starte. Jeg ser at lesertallene mine stiger sakte men sikkert og jeg setter såå stor pris på alle som er innom. Derfor vil jeg jo gjerne skrive om ting dere liker å lese. 

Er det noe dere savner her? Noe jeg kunne gjort annerledes? Noe dere vil se mer av eller noe dere bare vil si?

Rop ut, jeg hører.

 

-M

 



Hvor skal vi egentlig starte?

Processed with VSCO with a5 preset

Hei søndag på en mandag! Altså, det kan jo bare ikke bli feil å starte uken en dag senere. Denne uken er så full at jeg ikke vet hvordan vi skal få den til å gå opp en gang. Vi er heldigvis verdens beste på å samarbeide så det går alltid rundt, alltid. Sommeren er et eneste stor kaos hvert år. Det skjer noe HVER dag. 

Vi har i det minste ladet opp i dag. Sommeren kom innom på en snarvisitt og lille T elsker å være ute. Med andre ord har vi vært ute hele dagen og la igjen omtrent hele sandkassen i badekaret før han la seg for kvelden. Jeg glemmer nesten at vi har hage når det er dårlig vær, derfor blir jeg alltid like fortvilet hver gang solen titter frem og jeg ser hvor mye vi egentlig har å gjøre der ute. Hvor skal vi egentlig starte? Altså, hovedfokuset må jo bli å få gjerdet inne hele området så lille sprell ikke kommer seg ut på veien. Der stopper det for meg. Jeg har ikke grønne fingre i det hele tatt. Faktisk hater jeg alle grønne duppedingser som kommer opp av jorden. Utenom trær da, jeg elsker trær. Jeg syns jo det er fint å se på, men de bare dør foran øynene på meg uansett hva jeg gjør. De grønne duppedingsene altså. Dessuten tror jeg at hele Hagen er full av brennesler, men jeg vet ikke hvordan de ser ut. Voksenlivet har meg i selene og jeg kommer absolutt ingen vei. 

Det er helt fjernt at jeg snart blir 30 år!! Altså, jeg føler at jeg fortsatt er altfor ung for alt. Og nå kaver jeg meg gjennom oppussingsprosjekter, barneoppdragelse og alt det man skal gjøre når man er voksen! Hjelp! Hvor var jeg når de delte ut all kunnskapen man trenger for å være voksen? 

Jeg håper for min egen del at det bare er noe man lærer underveis. Barna har jo klart seg bra, haha! Så da er det vel håp for alt det andre også. 

Om noen har et superduper hagetips eller vet hvordan man får bort en evighet med ugress rop ut!

-M

 



Den gyldne middelvei!



Processed with VSCO with a5 preset

Det er mye liv og røre hos oss om dagen. Man merker stor forskjell når man plutselig har to store barn. De lager mye lyd og jeg tror vi voksne blir påvirket til å lage mye lyd selv også. Det er sang, dans og TV dagen lang. Stemmen til fantorangen klinger i ørene mine når jeg skal legge meg og jeg sier ordet "sjøbanan" i mitt eget hode litt for mange ganger. Men, herlighet så gøy det er. Jeg virkelig elsker å være mamma. Hadde det ikke vært for at jeg aldeles ikke hadde klart det ville jeg gjerne hatt 10 stykker av de sjarmerende små vesenene. Joda, det er slitsomt til tider. Men aldri et kjedelig øyeblikk og jeg forguder det. 

Det er veldig spennende å ha to barn så langt fra hverandre i alder. De utvikler seg såå raskt i hver sin fase i livet og jeg jobber hardt for å henge med. Snuppeliten er overalt og vil helst være med venner hele tiden. Samtidig som lille T helst er så nærme meg som mulig til en hver tid. Og når snuppeliten kommer hjem er hun glad for å være her og lille T så glad for å ha henne hjemme. 

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Ting har føltes så bra nå de siste dagene etter at T begynte å sovne om kveldene. Jeg har tid til snuppeliten, som plutselig føler at hun får det hun trenger. Lille T selv våkner blid som en sol og ordene bare ramler ut om dagen. Han som har vært så treig på snakkingen. Altså, nå tror jeg ordentlig at vi har funnet en greie her! Så skal dere snart få slippe å lese mer om soving, haha! Det eneste problemet er ettermiddagene. De blir tunge for den stakkars lille klumpen når han ikke skal sove noe. Men, det ser ut som det funker med en liten powernap på 10 minutter. Da er han FIT for fight igjen og sovner likevel som en plett når kvelden kommer.

Jeg er så glad at det nesten ikke går å forklare en gang. Dere som har hatt barn som ikke sover skjønner sikkert hva jeg mener. Det tar virkelig sin mann/kvinne å holde ut når dagene varer fra 07.30 til 23. Nå kan vi jo faktisk legge oss tidligere selv også. I kveld er jeg alene med barna. Nå når lille er i seng så tidlig vil det si at jeg har hele kvelden helt for meg selv. Hallo rødvin, Kardashians og godis. Jeg har lengtet etter dere. 

Ha en nydelig søndag vakringer. 

-M

 



Jeg tror vi endelig har klart det!!

Processed with VSCO with a5 preset

God kveld vakre mennesker! Håper alle har en skikkelig fin pinse så langt. Jeg skal faktisk være så ærlig å si at jeg ikke har den fjerneste anelse hva pinsen egentlig handler om. Jeg trodde egentlig jeg hadde ganske grei kontroll på alle helligdager og hvorfor de feires, men når det kommer til pinse er jeg faktisk helt blank. Uansett må man jo bare elske helligdager som treffer på en Mandag. Hei langhelg og lange dager sammen med barna. Eller barnet, snuppeliten har så mange gode venner  som tar henne med på ulike sprell så i dag har det bare vært oss tre. Jeg tror hun syns fet er litt greit å komme seg ut av huset av og til. Lille T er en liten hissigpropp om dagen. Mye av det er nok bare en fase. Utviklingen hans har skutt i været de siste ukene. Han serverer nye ord daglig og fysikken hans blomstrer. SÅ moro å være med på.

Jeg syns noe av det fineste med å ha barn er muligheten man får til å være med på alt som skjer. Få lov til å følge med mens de sakte men sikkert blir uavhengige mennesker. Alle de små tingene som utgjør så mye. Jeg blir såå fascinert.

En annen grunn til at han er litt hissig er nok fordi han er litt trøtt. Vi er inne i en prøvefase der vi dropper luren på dagen helt for å se om han legger seg på kvelden. Så langt har jeg bare en til å si "HALELUJA"!! De tre siste dagene har lille Mr. "Jegvilikkesove" lagt seg og sovnet klokken 19!!! Altså vi danser på bordet her hjemme. Tre lange kvelder sammen til å bare gjøre akkurat det man vil! 

Jeg har gruet meg sånn på å ta fra han luren. Man leser så mye og over alt finner jeg saker om hvor viktig søvn er for barnets utvikling, at søvn avler søvn og blablabla. Derfor har jeg følt at jeg gjorde noe dumt mot lille T om jeg tok fra han dagsøvnen. Det gjelder å droppe Google og heller tenke selv. For hallo i luken! Han får jo mye mindre søvn nær han sover en time lur på dagen og sovner fire timer senere på kvelden. De tre siste nettene har han sovet gjennom i hele 12 timer i strekk! Yamaaan! 

Jeg lovet meg selv når jeg fikk barn nr 2 at jeg IKKE skulle bli en sånn som bare snakket om barna sine hele tiden. Vel, jeg feila den! Det blir bare sånn. Barna tar så stor plass i livet ens at det ikke går å komme unna. Mulig det blir kjedelig for dere å lese om, haha! Men jeg er bare såå glad for å få til leggingen!

 

-M



Mexico!

Processed with VSCO with a5 preset

Det rare med å bo på Østlandet om sommeren er følelsen jeg får når det regner. Vi ferierte innimellom på Østlandet om sommeren når jeg var liten. Den norske sommeren er jo og har alltid vært en aldri så liten utfordring. Man kan liksom aldri forutse hva man får. Følelsen av å traske rundt i shorts i varmt regnvær fordi man kun har pakket ferieklær, lukten av regn mot varm asfalt, lydene av byen. Jeg får såå følelse av ferie. 

Etter nok en deilig sommerdag i går våknet vi til regn igjen i dag. Jeg som hadde planlagt noen kvelder i utesofaen denne helgen. Men alt håp er vel ikke ute. Faktisk er det jo til og med pinse og en ekstra dag fri, hurra! Tre dager hjemme sammen med barna, jeg gleder meg skikkelig! 

 

Om du vil ha et aldri så lite tips til å komme i sommerstemning til tross for regn og guffent vær så har jeg en sang dere bare må høre! Chris Holsten slapp ny låt i dag (ikke umulig at kjærligheten har en finger med i spillet, kremt) og den er helt rå! 

Virkelig en låt som skal få slå følge med meg gjennom sommeren 2017! 

 

Hør den HER

-M

 



Roadtrippin!

Processed with VSCO with a5 preset

ALTSÅÅÅ! For en sykt herlig dag. Vi er alt for dårlige til å gjøre ting sammen bare vi to. Når vi først har barnevakt er det som regel fordi begge jobber eller fordi vi skal noe sammen med mange andre. 

Endelig fikk vi det til. Altså, vi har vært i Sverige for å handle inn alt mulig til sommeren så det var ikke akkurat noen "date". Men vi tar det vi får og har hatt det så morsomt sammen. Det er rart hvordan man bare trenger å gjøre sånne småting for å finne tilbake til slik alt var. Man forsvinner liksom litt i rutinene, har så mange oppgaver og er så opptatt at man ikke klarer å være seg selv. Til slutt begynner man nesten å lure litt på hva som skjedde, hvor det var man bare mistet gnisten. 

I dag har vi bare vært oss to. Ingen barn, ingen oppgaver, ikke noe jobb, null husarbeid og ingen distraksjoner. Bare oss to. Vi har snakket om alt og ingenting. Ledd mye og hatt tid til å være kjærester. 

Også har vi handlet alt for mye mat, haha! For ikke snakke om godteri. Det høres sikkert helt sykt ut, men jeg har alltid drømt om å bo nærme Sverige. Jeg elsker jo å planlegge. Nå har vi middager, vaskemiddel, såper, tannkrem og snop i flere måneder fremover. HURRA!

Vi fikk også endelig tak i spinner til snuppeliten. Jeg har virkelig ikke skjønt greia, det jeg har skjønt derimot er at ALLE har det og at snuppeliten har lengtet etter en sånn litt for lenge. Tror dere ikke vi endte opp med å kjøpe hver sin? Altså, når du først tar i den dingsen blir du jo hekta! Jeg har dillet med den lille duppedingsen siden jeg fikk den i hendene. Tror på ingen måte at det er Sunt for meg, men hey jeg er frelst. 

For å runde av en helt fantastisk bra dag skal jeg og kjærligheten for en gangs skyld kose oss litt ekstra på kveldinga. Spekeskinke, melon og Paradise Hotel finale blir tipp topp! 

Og forresten tusen tusen takk for så gode tilbakemeldinger på innlegget i går! Dere er søte!

Blogges i morgen!

-M

 



Når du tror du mister det mest dyrebare du har - og tiden etterpå!

 

Det er rart hvordan tiden bare går. Hvordan alt som en gang føltes så virkelig bare blir til fjerne minner. Det begynner å bli lenge siden den dagen da tiden sto helt stille, da det føltes som hele livet falt i grus og at ingenting kunne bli det samme igjen. Det er med en stor klump i magen jeg skriver dette innlegget. For minnene er kanskje fjerne, men følelsen jeg fikk den dagen ligger plantet i kroppen min og vil nok aldri til å forsvinne. 

Vi kommer nok aldri til å få vite hva som skjedde den dagen lille T sluttet å puste. Heller aldri få svar på om han hadde klart seg til ambulansen kom dersom vi ikke klarte å hjelpe. Hvor nære vi var å miste ham den dagen er jeg glad for at vi aldri kan finne ut. Men, en ting vet jeg. At jeg der og da, akkurat i de sekundene var sikker på at jeg aldri skulle få se babyen min vokse opp. Jeg blir kvalm av å tenke på det. 

I dagene, ukene og månedene etter at det skjedde var det en setning jeg og kjærligheten sa til hverandre om og om igjen.

"Det gikk bra"  

Og det gjorde jo det, det gikk bra. Alt gikk bra. 

Det skjer aldri meg, tenker man ofte. På den måten kan man beskytte seg selv fra bekymringer, uro og tanker man ikke vil tenke. Men, hva gjør du egentlig når det plutselig skjedde? Når du faktisk vet hvordan det føles å miste dem? Om det så bare var for en liten stund? 

Jo, du går i krigsmodus. Tar på rustningen, bevæpner deg med det du har og gjør absolutt alt du kan for å beskytte dem for at det aldri skal skje dem noe igjen. 

Lille T har blitt et beskyttet barn, kanskje til og med overbeskyttet. Jeg vokter ham med haukeblikk hvert bidige sekund vi er sammen. Er redd for alt. "Er han ikke litt blek?" Er en setning jeg sier alt for ofte og jeg vet at det ikke kan fortsette. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal bryte ned rustningen, senke våpenene og bare la ham være fri. 

Mye av grunnen til at vi har et barn som ikke sover er nok at jeg ikke klarer å la ham finne søvnen selv. Jeg vil bare passe på. Aller helst vil jeg bare ligge inntil ham til han våkner og jeg kan se at han er like hel og klar for en ny dag. For det er alltid kveldene som er verst. Når jeg må sove selv og ikke kan passe på. Terskelen for å ta han med meg i sengen vår når vi legger oss er alt for lav. Det kan være et host, at han er litt varm eller at jeg syns han puster for fort. Aller mest er jeg bare redd for at han skal være alene. Og når han først sover en hel natt i sin egen seng, våkner jeg av at angsten tar meg. Hvorfor har han ikke våknet i løpet av natten? Hvorfor har han ikke kommet inn til oss? Hvorfor har jeg ikke hørt han? Da har jeg bare lyst å løpe inn på rommet hans, rive han opp av senga og forsikre meg om at det ikke har skjedd noe. 

Jeg ser jo selv at det jeg skriver er helt fjernt. Men, jeg er klar over det og jeg jobber med meg selv hver eneste dag. Man kan faktisk bli syk av bekymring og jeg ønsker meg virkelig å bekymre meg mindre. 

Men, hva gjør man egentlig når man vet hvordan det føles? Hvordan det føles å miste det mest dyrebare man har, om det så bare var for en liten stund. 

Jeg håper at jeg aldri trenger å få kjenne på den følelsen igjen.

 

-M 
 



Beklager!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Det ble visst noen dager pause fra bloggen. Dagene raser av sted og jeg sliter ordentlig med å holde følge. Helgen var over før den i det hele tatt var begynt. Men, for en helg! 

Jeg fikk endelig bli med kjærligheten på konsert. Det har liksom blitt litt vanskeligere å få til etter lille T. Det krever litt mer å være barnevakt for en liten spirrevipp en når de blir større og klarer seg bedre selv. Det fine er at man setter litt ekstra pris på det når man først får det til. 

Strålende sol, 30 varmegrader, sykt bra stemning og  god mat. Et aldri så lite avbrekk fra hverdagen. Det ble litt for seint bare og denne kroppen er ikke laget for rangling lenger, haha! Faktisk sitter det litt i enda. Nå høres det sikkert ut som om det ble for mye å drikke. Trist nok er sannheten bare at det ble for lite søvn, sånn har det altså blitt. 

Måtte bare en tur innom her for å si ifra om at jeg lever, hihi! Blogges i morgen søtinger. 

 

-M

 



Svar på spørsmålsrunden!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Nå var jeg sååå nærme å skrive god søndag vakre mennesker, haha! Det er kanskje ikke så rart når man har hatt søndagsfølelse hele dagen. Hei helligdager, jeg elsker dere. Sommeren har endelig kommet til Drammen og vi har hatt en helt fantastisk dag. Lille T var klar med skoene i det vi sto opp og vi har nesten ikke vært innom døren. Altsååå, la det vare for alltid.

Vi har ikke gjort noe fornuftig hele dagen, bare vært sammen med barna. DET er så digg med sånne dager. De trengst virkelig mellom jobb, oppussing og husarbeid. Best av alt er at barna setter skikkelig pris på det også. Lille T startet dagen som surpomp og avsluttet den som en liten gladlaks. Det kan jo ikke bli bedre. 

Jeg har lagt bort alt som heter duppedingser i hele dag, har ikke sminket meg, har ikke vasket som jeg hadde tenkt og har vel egentlig ikke laget middag en gang. Derfor tenkte jeg at jeg kunne avslutte dagen med å svare på spørsmålene fra spørsmålsrunden. Det ble som vanlig ikke så mange, hihi. Men det gjør jo ingenting. Her kommer i det minste svarene på de jeg fikk!

 

Hvilken blogger leser du? Og har du noen blogger du er daglig innom?

Vel, jeg har egentlig ikke så mye tid til overs til å lese blogger. Før leste jeg en hel haug fast og var avhengig av å være innom dem hver eneste dag. Nå leser jeg sporadisk her og der. Jeg liker veldig godt bloggere som ikke er for overfladiske, eller de som skriver om ting som kanskje er litt tabubelagte. Derfor er jeg veldig ofte innom Pilotfrue sin blogg. Jeg liker at hun skriver om noe de fleste holder for seg selv. Faktisk har jeg veldig stor respekt for at hun vil ta med andre inn i det sårbare temaet ufrivillig barnløshet egentlig er. Jeg tror også at hun hjelper veldig mange andre ved at de ser at de ikke er alene om det. Sååå tommel opp for Pilotfrue. 

 

Hvor handler du mesteparten av klærne dine? 

 

Jeg jobber på Bikbok så jeg har vel kanskje blitt en aldri så liten Bikkern patriot, haha! Jeg liker jo å gå med klærne jeg selger og jeg jobber stort sett hver dag så det blir gjerne til at jeg handler det meste der. Det gjør jo aldeles ingenting når jeg finner så mye godsaker. Jeg har aldri vært noen merkefreak. Det byr meg faktisk litt imot å bruke masse penger på ting jeg vet jeg kommer til å bli lei av ganske fort. Så utenom Bikbok er Junkyard og Zara to store favoritter. 

 

Hvor får du inspirasjon fra, med tanke på klær? 

 

Jeg blir alltid inspirert av mennesker rundt meg. Nå høres det jo nesten ut som om jeg går rundt og glaner på alle andre, haha! Det gjør jeg ikke altså, men jeg legger veldig fort merke til om andre har på seg noe jeg syns er fint. Så prøver jeg egentlig bare å lage litt min egen vri på det. Jeg har ingen fast stil, jeg hopper litt frem og tilbake. Egentlig går jeg bare i det jeg føler tilsvarer dagsformen. Har jeg en sykt bra dag så gir jeg på litt ekstra og er den skikkelig crap blir det jeans og en hettegenser.

 

Har du noen gang vært brunette? 

Hihi, det er nesten pinlig å svare på. Jeg er såå ubesluttsom når det kommer til hårfarge at jeg nesten skifter den oftere en andre skifter truser. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har vært brunette. Tror jeg snart har hatt alle farger som går å ha. Men nå skal jeg holde meg lys. Leeeenge verdifall.

 

Hva tenker du om utroskap og hva hadde du gjort hvis du fant ut at Kent var utro mot deg? 

 

Først av alt vil jeg si at det egentlig ikke er noe jeg tenker så mye på. Jeg og kjærligheten er veldig trygge på hverandre og har gått gjennom alt for mye sammen til at det skulle være noen grunn for utroskap noen av veiene. Vi har det veldig fint sammen. Om det en gang skulle bli et tema ville jeg nok tatt det derfra. Det er  så mange faktorer som spiller inn. Hadde det vært snakk om at han ville være  sammen med noen andre, hadde jeg latt han dra. Man kan aldri tvinge noen til å elske seg. Hadde derimot ikke vært noen følelser inn i bildet, ville jeg nok tatt meg god tid og tenkt nøye gjennom hva som ville være det beste for meg og barna. 

 

Ser du for deg å flytte tilbake til hjemstedet ditt noen gang?

Det var faktisk et veldig bra spørsmål. Jeg skulle veldig gjerne svart JAAA. Dessverre tror jeg nok aldri at det kommer til å skje. Vi skaper oss et liv her i Drammen, både vi og barna en fin omgangskrets her og vi trives svært godt. Kjærligheten sin jobb gjør jo også at vi er litt fastlåst her nede. I tillegg har familien min også flyttet derfra, så vi hadde ikke hatt noe nettverk å flytte hjem til. 

 

Hvor mange barn ønsker dere? 

Vi er veldig enige om at vi ønsker en liten en til i fremtiden. En eller annen gang. Vi har to søsken begge to og det tror jeg gjør at man ser for seg en søskenflokk på 3. Det blir nok lenge til, men jeg gleder meg. Kjærligheten er en helt fantastisk pappa og jeg elsker tanken på å få enda et lite troll sammen med ham.

 

Hadde vært gøy å se en "house your" på youtubekanalen snart. Kunne du tenke deg å lage det? 

Så klart kan jeg det! Det hadde vært skikkelig gøy! Skal prøve å få det til når snuppeliten sitt rom er mer på plass. Akkurat nå er andre etasje et kaos uten sidestykke, haha! Jeg har nesten helt glemt youtubekanalen, der burde jeg virkelig bli flinkere <3 

 

 

Tusen takk for spørsmål fininger! 

 

-M

 

 



Hei jente! Du er mer en bra nok som du er!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Hver eneste dag er jeg så heldig å få dele med mange fantastiske jenter. Noen av dem kjenner jeg godt, andre møter jeg bare noen minutter av gangen. Felles for dem alle er at de ikke vet selv hvor bra de er. Mennesker fascinerer meg, jenter aller mest. Kanskje fordi jeg lettere kan relatere til dem, eller rett og slett fordi vi er så ulike. Så forskjellige men likevel så mange fellesnevnere.

Jeg vet at mange kan relatere når jeg snakker om presset. Det man føler når man gransker seg selv i speilet. Når man finner feilene i stedet for å se de fine tingene ved seg selv. Det man føler når man ikke har prestert slik det var forventet av en, eller slik man selv ønsket. Presset man føler i sosiale settinger, når alle andre er så store og man selv føler seg bitteliten. Når man scroller gjennom sosiale medier og ser alt man ikke er. Når man er alt man klarer men likevel ikke føler at det er nok.

Mange av oss setter så store krav til seg selv at det faktisk er fysisk umulig å tilfredstille dem. Vi ender i en evig sirkel. I midten av den sirkelen står det med stor skrift - "JEG ER IKKE BRA NOK".

For vi tenker ofte slik, gjør vi ikke det?

"JEG ER IKKE TYNN NOK"

"JEG ER IKKE PEN NOK"

"JEG HAR DET IKKE FINT NOK HJEMME"

"JEG ER IKKE EN GOD NOK MAMMA"

"JEG ER EN DÅRLIG KJÆRESTE"

"JEG ER IKKE EN BRA NOK VENNINDE"

"JEG TRENER IKKE NOK"

"JEG ER RETT OG SLETT IKKE BRA NOK"

BRA NOK FOR HVA? FOR HVEM?

 

Hvem er det egentlig vi prøver å imponere?

Hver eneste dag er jeg så heldig å få dele med mange fantastiske jenter. Ikke EN gang har jeg tenkt at noen av dem ikke er bra nok. Faktisk tenker jeg at alle er bedre en meg.

Da ser man plutselig veldig klart hvor problemet ligger. Det er ved kravene man setter til seg selv. For hvor ofte tenker du egentlig over hva andre gjør, hvordan de ser ut, hva de har på seg eller hvordan de har det hjemme når det ikke er frontet på sosiale medier? Nesten aldri?

Akkurat!

 

For alle er bra nok! DU er bra nok! 

Så senk skuldrene og drit litt mer i alt <3

 

-m



 



Nå er jeg så sinnsykt glad!!

Processed with VSCO with a5 preset

 

God kveld vakre skapninger. Her har uka startet med et brak. Mandager er alltid kaos i "Casa del Sundberg" og denne var virkelig ikke noe untak. Vi står alltid opp en smule for seint, jeg jobber som regel alltd kveld og hele huset står på hodet. Sånn er det bare og jeg tar det med knusende ro. Altså, vi kommer alltid i mål. Alle rekker det de skal, har mat i magen og får det de trenger. Så får mandager bare være en slik dag.

Men over til hvorfor jeg er så hoppende glad! Nå vet jeg ikke om det er mange som leser bloggen min fast, men jeg skrev i allefall tidligere at snuppeliten mistet en sølje på 17. Mai. Både hun og jeg syns det var skikkelig kjipt og hadde egentlig forberedt oss på at vi aldri kom til å se den igjen. Men, facebook er en finurelig ting. Altså, etter en aldri så liten etterlysning og noen uendelig snille delinger dukket den plutselig opp igjen. Noen søte barneskolebarn hadde funnet den på bakken og gitt den til læreren sin som igjen ble tagget i innlegget mitt på facebook. Hurramegrundt jeg gråter inni meg. SÅ glad er jeg.

Med andre ord kan mandag bare være kaos, for i dag er en skikkelig bra dag. Alt har bare gått min vei for en gangs skyld og jeg digger det.

-M

 



Kjærleik - det handler om å gi og ta!

Processed with VSCO with a5 preset

Kjærleik. Mitt absolutte favoritt ord. Det er jo akkurat det det er. Kjær leik. I allefall store deler av tiden. De siste årene har jeg vært så heldig å få dele med "den ene". Han som lager sommerfugler, får meg til å le. Han som alltid tar meg imot når jeg stuper. 

Vi har store utfordringer som par. Yin & Yang, Svart & Hvit, Natt & Dag, Malin & Kjærligheten. Så utrolig ulike, men likevel så uendelig samstemte. Han er den rolige, tolmodige, empatiske, avslappede, tilbakelente moromannen. Jeg er den hysteriske, stressede, effektive, hissige, energiske perfeksjonisten. Det byr på problemer innimellom. Vi krangler nesten aldri, stort sett er det bare jeg som blir sur og han som blir innesluttet. Helt til det bare løser seg igjen. 

Det er mye arbeid å legge ned i et godt forhold. Man må gi alt man har og ta der man føler at det trengs. 

Vi har lagt ned mye arbeid. Lært oss å kjenne de ulike siden ved hverandre. Innsett at man ikke kan forandre hverandre, men heller lære seg å akseptere at man er ulike. At man elsker noen som er helt annerledes en seg selv, og at det faktisk kanskje var akkurat derfor man startet å elske hverandre. Fordi vi er ulike, fordi vi utfyller hverandre og har mye å lære. Kanskje har vi til og med forstått at det å være ulike kan gi oss bedre forutsetninger som en familie. 

 

Utfordringer. Man glemmer de så fort når man hele tiden legger merke til de små tingene som gjør at man ordentlig kjenner på hvor heldig man er. De små tingene som får en til å smile. Som når kjærligheten alltid roper "hei familie" når han kommer hjem fra jobb, eller at han alltid nynner på en sang når han vasker hendene. At han hver eneste dag når han leser avisen sier "Shit, nå har de funnet en hest som kan fly da".  

 

Kjær leik. 

 

Jeg tror det viktigste er at man har det gøy sammen. Vi har det gøy sammen. I huset hos oss er det allsang, busemenner, gåter og leker. Det er bråk, latter og musikk. Hele dagen lang. Vi danser samba, konkurrerer om alt og samarbeider om det meste. 

Jeg har troen på livet ut. Sammen med kjærligheten, barna, familien. Og det er en sykt bra følelse. Jeg ser jo selv at jeg rosemaler det hele. Bak alt det her er det jo selvfølgelig uenigheter, både mellom barna og oss. Vi har selvfølgelig regler, struktur og konsekvenser. Men det er mest gøy og vi har det skikkelig fint akkurat nå. 

Og akkurat i dag føler jeg meg skikkelig, skikkelig heldig. 

 

-M



Lørdags mambo jambo!

Processed with VSCO with a5 preset

Ahh, de Lørdagene. Minst mulig sminke, chille klær, lange rusleturer sammen med den lille familien min og fryktelig mange kopper kaffi. Jeg blogger alltid om helg når jeg har fri, haha! Jeg blir liksom like overrasket hver gang over hvor uendelig deilig det er. Bare det å våkne opp sammen med de små trollene mine uten at det er noe som haster er gull verdt. Vi ligger alltid lenge i senga sammen, ser Fantorangen på iPaden og bare koser. Før vi står opp og spiser frokost lenge. Lenge, lenge, lenge. Så lenge at kaffen blir kald og magen alt for mett. Jeg elsker det! 

Denne helgen er snuppeliten på speiderleir så vi er en i manko. Det er rart hvor lite som skal til før rutinene er endret. Jeg går rundt med følelsen av å ha glemt noe hele tiden. Mest av alt kanskje fordi snuppeliten snakker på inn og utpust hele dagene. Det er veldig stille her. Alt for stille. Heldigvis kommer hun hjem i morgen og får litt tid sammen med oss før vi igjen skal ta fatt på en ny uke. 

Sommerværet lar vente på seg i Drammen i år. Jeg vil faktisk tørre å påstå at vi har vestlandsvær light. Det blåser og herjer, regner og skurer. Og jeg som bare vil ha sol og varme. 



Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg skal svare på spørsmålsrunden snart, ikke at det ble så mange spørsmål men, det bruker det aldri å bli haha! Svarene kommer i alle fall i løpet av noen dager. 

 

-M

 



Er gresset grønnere på den andre siden?

Processed with VSCO with a5 preset

 

Nå snakker jeg ikke til deg som er i et forhold der gresset er like nedsvidd som på Gran Canaria i høysesongen. Men deg som er usikker på om gresset er grønt nok. Jeg er ingen ekspert, livserfaringen min går bare 27 år tilbake i tid og jeg tar meg veldig til rette når jeg uttaler meg om dette.

Det som er tingen er at jeg har lært noe stort de siste årene, noe jeg selv tror er nøkkelen til "livet ut". Vi lever i et samfunn der toleransen blir mindre og mindre. Forhold, ekteskap og familier tar slutt på brøkdelen av et sekund. Ofte uten grunn, eller med så spakt grunnlag at det skulle vært revurdert hundre ganger til før en satt spikeren i kista.

Det jeg har lært er at vi må legge bort frasen "Grønnere på den andre siden". Det vi glemmer er at det ikke er hvor grønt gresset er som betyr noe. Alle forhold har sine utfordringer. Sånn er det bare. Vi har vaner og uvaner, meninger, holdninger og forventninger. Det skal mye til for at alle disse skal stemme overens når to mennesker skal bo under samme tak og dele livets gleder og sorger sammen. Man vil alltid støte på  bumper i veien, eller skjær i sjøen om du vil. Alltid ha gode dager og dager som ikke er så bra. Det man må huske på er at det er det som er livet.

Da jeg og kjærligheten ble sammen var alt spennende og nytt. Etterhvert innhenter hverdagen en og man begynner å se sider av hverandre man kanskje ikke helt så komme. Kjærligheten mener nok at jeg er ekstremt klagete, samtidig som jeg mener at han alltid har feil. Haha! Tingen er at jeg elsker ham uavhengig. Kjærligheten er den personen jeg vil irritere meg over når han ikke klarer å legge klærne sine i skittentøyskurven eller kommer for sent hjem til middag. Han er den jeg vil diskutere uenigheter med, den jeg vil klage på for å være for lite romantisk og den jeg vil bli ertet av. Jeg har ikke noe ønske om å finne ut om gresset er grønnere på en annen side. For jeg ELSKER DETTE GRESSET.

Så til deg som er usikker på om det er grønt nok hos deg. Det er ikke sikker du får noe grønnere gress et annet sted. Fokuser mer på om du elsker gresset ditt nok. Det er alt som betyr noe!

-M

 



Dagen derpå!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg tror jeg snakker for hele gjengen når jeg sier at det er litt dagen derpå stemning hjemme hos oss i dag. 17. Mai ble en hektisk men utrolig koselig dag. Vi hadde fullt program fra morgen til kveld så det ble rett og slett ikke tid til bloggen. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg syns det var såå koselig å endelig kunne gå i bunaden min igjen og ikke minst kle opp de små søte minimenneskene mine. Jeg elsker arvegods. I alle fall når mormoren min har strikket og brodert det. Bunaden som lille T hadde på seg brukte broren min når han var liten. Om lille T får en sønn en gang håper jeg at han skal bruke den han også. Tradisjoner altså! 

 

Det var bare en ting som gjorde at dagen ikke ble helt slik den skulle. Snuppeliten var så uheldig å miste en av søljene hun hadde på bunaden sin. Den var min fra jeg var liten og jeg gråter en skvett innvendig av tanken på at den nok er borte for alltid. Jeg har etterlyst den overalt uten å få napp. Jeg hadde skikkelig håpet at noen hadde sett den og plukket den opp. Altså, jeg har ikke gitt opp men jeg innser jo at den nok er borte. 

Likevel, om noen i Drammens området har funnet en sølje et sted hadde jeg blitt veldig glad! 

 

-M

 



Dagen før dagen!

Processed with VSCO with a5 preset

 

 

Det er dagen før dagen. 17. Mai altså. Jeg er ikke klar, faktisk er alt bare kaos akkurat nå. Heldigvis vet jeg med meg selv at jeg alltid kommer i mål og at det ikke er noen krise. Vi skal være på farten hele dagen siden klassen til snuppeliten har ansvaret for opplegget på skolen hennes. Derfor kommer jeg ikke til å pynte noe særlig hjemme denne gangen. Det skal bakes, klærne skal i orden og klokken kommer til å ringe alt for tidlig. But hey! Det er jo dagen for is, pølser og moro! Snuppeliten gleder seg skikkelig, og man gleder seg jo gjennom barna. 

 

Jeg har vært så heldig å plukke ut den fineste kjolen jeg noen gang har hatt hos bubbleroom denne uken. Samtidig får jeg også dele ut et gavekort på 1000 kroner. Om du vil bli med så finner du konkurransen HER!


Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg er såå forelsket i denne kjolen og gleder meg mye til å få en anledning til å bruke den. I morgen er det bunaden som skal til pers. Mitt absolutte favorittplate. Jeg føler meg alltid så fin i bunad. Faktisk tror jeg nesten det blir litt det samme som en skoleuniform. Man slipper liksom presset. Så mange bunader, så mange mennesker og alle bærer den så flott. Det er noe spesielt med hele greia. Underskjørtene, søljene, den hvite skjorta. Og at den alltid bare blir brukt ved spesielle anledninger. 

 

Nå må jeg faktisk hive meg rundt å gjøre noe av alt jeg skal rekke så jeg ikke havner helt bakpå!

 

Håper alle gleder seg like mye til i morgen som meg <3

 

-M

 



 



En sånn dag som gjør at jeg tenker at jeg ikke vil ha flere barn!

Processed with VSCO with a5 preset

 

I går var en sånn dag. Nå tenker du kanskje at vi hadde en skikkelig slitsom dag, at barna var helt umulige, at jeg var så lei at jeg rett og slett ikke orker tanken på flere barn. Det var ikke slik i det hele tatt. Det er på de skikkelig bra dagene jeg kjenner at jeg er ferdig. Frykten for å ødelegge det vi har. Jeg har sett alt for mye Paradise Hotel i det siste, så jeg kan vel si det slik at harmonien i gruppa er veldig god akkurat nå, haha! 

 

Vi fungerer så bra sammen vi fire. Alt går liksom som smurt hele tiden. Vi koser oss i hverandres selskap. Det er sikkert tåpelig å tenke at et barn til i fremtiden kan ødelegge noe. Men, frykten er der likevel. Jeg er redd for at jeg ikke har nok å gi til tre små mennesker, at alle ender opp med å få bare litt. Redd for at en ny baby kan skape trøbbel i paradis. 

 

Alt funker liksom bare nå. Kjærligheten er en så god pappa for de to. Og søskenkjærligheten er så sterk. De er som erteris og lille T ser såå opp til storesøsteren sin. Jeg føler også at alt er i balanse. At begge får like mye oppmerksomhet. At vi har funnet den perfekte symmetrien. Så er det kanskje meningen at det bare skal være oss fire til evigheten og forbi. Andre dager er jeg så babysyk at jeg nesten svimer av, haha! 

 

Det er uansett ikke noe tema akkurat nå, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg fokuserer så mye på det. Kanskje fordi jeg føler at alle rundt meg får barn. Eller kanskje fordi jeg liker å ha en plan på ting. Ahh alle de tankene man har i hodet altså!

 

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Vi hadde altså en skikkelig fin dag i går. Jeg var skikkelig sliten etter en lang uke med mye på agendaen og jeg tror jeg har klart å få en aldri så liten forkjølelse...iiiigjen. Men det gjør jo ingenting når man får dele dagen med disse sjarmtrollene. 

 

Vi var ute og testet det nye yttertøyet barna har fått fra Reima. Jeg er helt imponert over kvaliteten. Og gult er jo så kult. Lille T elsker klær, han kler på seg alt mulig rart hele dagene og føler seg alltid tøff i pysjamas. Han spradet rundt i den nye dressen sin som en liten konge og syns selv han var skikkelig fin. Våren er fortsatt våt her i Drammen så det blir fint å ha denne i barnehagen fremover. 

 

Dressen til Lille T finner du HER!

Jakka til snuppeliten HER

Og lua til lille T HER 



Processed with VSCO with a5 preset

Nå forbereder vi oss på en regnfull 17. Mai. Jeg har endelig fått på plass bunaden min og bunad til begge de to små. Jeg gleder meg skikkelig til å kle opp alle sammen, haha! 

 

-M

 

//innlegget inneholder reklame 



Søndag - dagen for hvile!

Processed with VSCO with a5 preset

Eller ikke, haha! Jeg husker når jeg var yngre at jeg syns Søndager var kjedelige. Vel, det har skjedd en del siden den gang for å si det sånn. Etter en lang jobbuke er Søndagen alltid veldig velkommen. Jeg gleder meg til vi har kommet så langt at vi kan bruke søndagen bare på kos. En så lenge er det en super dag til å komme videre med oppussing, rydde i kjelleren og vaske de ti tonnene med klær som hoper seg opp i kjelleren. 

Jeg har fått gjort såå mye i dag og det føles skikkelig deilig selv om kroppen er sliten og brygger på en aldri så liten forkjølelse. Det som er ekstra fint med søndagene er at alle alltid er hjemme. I alle fall en så lenge før festivalsesongen starter. Selv om vi har mye å gjøre er det skikkelig fint å kunne være med barna fra de står opp til de går og legger seg. Jeg tror vi satt ved frokostbordet i over en time i dag tidlig. SÅ koselig. 

I skrivende stund sitter jeg på rommet til lille T som fortsatt ikke vil sove. Han ligger i sengen sin og hører på nattasanger. Hvor lenge jeg blir sittende vet jeg ikke. Det gjør ingenting, for jeg liker å sitte her. Han vokser så fort og å ha muligheten til å ta en stund å bare se på ham er så koselig. Så nå skal jeg klapse sammen dataen og bare vente. Se på det lille mennesket mitt og vente på at det skal bli kveld.

 

Husk på at jeg har spørsmålsrunde noen innlegg tilbake da, om du skulle lure på noe!

 

-;



Partynails for dummies på 1-2-3 !

Processed with MOLDIV

Jeg må bare starte med å beklage for mine mindre pene hender. Å jobbe i butikk takes it´s toll. Men hey, det hjelper jo litt på med pene negler da! Jeg har funnet den billigste og beste måten å freshe opp neglene når jeg skal noe. Billige l-snegler fra eBay, ferdig formet og ready to go! Linken til neglene finner du her (ikke spons, haha!) 

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg har verken tid eller økonomi akkurat nå til å få stelt neglene mine så dette er et supert alternativ. Det varer slettes ikke lenge, men funker som en kule om man skal noe plutselig!

Alt du trenger å gjøre er å buffe dine egne negler forsiktig. Selvfølgelig negler helt uten neglelakk, hihi! Lim på tipsene med neglelim. Det kjøper jeg i Norge da jeg ikke stoler et kvekk på de man før kjøpt fra Kina. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Så er det bare å gå crazy med favorittneglelakken, pushe på med litt neglebåndsolje og svosj så er man ferdig. Jeg gjør det her på ca 15 minutter. Og det beste av alt! De sitter hele kvelden og enda litt til!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Så ble det visst "ei litta" tips fra meg på lørdagskvelden! 

 

Håper alle har en skikkelig fin helg!

 

-M



 



Om jeg bare hadde hatt baller nok! En hyllest til adoptivforeldre!

Processed with VSCO with a5 preset

 

I går så vi en skikkelig trist film. Jeg hater egentlig triste filmer. Denne var basert på en ekte historie og jeg vet at det innimellom er viktig å tenke over det som skjer rundt i verden. Jeg bare klarer aldri å legge det fra meg når filmen er ferdig. Det resulterte i at jeg hentet lille T og tok han med meg i sengen når jeg skulle legge meg. Jeg tror faktisk at jeg gråt meg i søvn. 

Filmen het "LION" og handlet om en 5 år gammel gutt fra India som kom bort fra broren sin og havnet på et tog som tok ham 1600 km bort fra hjemme. Han havnet i mange vanskelige situasjoner før han til slutt ble fanget opp av et barnehjem og adoptert bort til en fin familie i Australia. Filmen fortsatte videre med at han prøvde å finne tilbake til den Indiske familien sin når han ble voksen, men det jeg har tenkt mest på i ettertid er de Australske menneskene som tok ham til seg. 

Man kan vel egentlig si at de reddet livet hans. Foreldrene i filmen mente at det var nok barn på denne jorden og at det var bedre å kunne hjelpe de som allerede var der selv om de kunne få barn selv. 

 

Jeg har lenge vært veldig fascinert av muligheten adopsjon gir i alle retninger. Det er jo bare en helt annen form for svangerskap. Noen fordi de trenger det, alle fordi de ønsker det. Muligheten til å kunne gi barn som ikke har det så bra muligheten til et trygt liv, kjærlighet og omsorg. 

Jeg har også skjønt at det er en lang prosess, et eviglangt svangerskap med mye som skal ordnes. Jeg skulle ønske jeg hadde baller nok til å gjøre det samme. Jeg beundrer ståpåkraften, tålmodigheten og viljen.  Over makten til å kunne vente når man har så mye å gi. 

Ikke minst blir jeg glad når jeg tenker på hvor bra det er for alle parter. Hvor fint det er for en familie å endelig få et etterlengtet barn og hvor fint det er for barnet å endelig ha en familie. 

 

Den filmen satte virkelig spor. Ga et lite rom for ettertanke. Og et enda større ønske om å hjelpe, på min egen måte! 

 

-M

 



 



Spørsmålsrunde!

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Som sagt omhandler livet vårt stort sett om sovingen til lille T akkurat nå så det er ikke så veldig mye spennende å skrive om, haha! Derfor tenkte jeg å kjøre i gang en spørsmålsrunde. Det er jo virkelig ikke sikkert at dere lurer på noe i det hele tatt, men man vet jo aldri. Derfor kan dere de neste dagene spørre om det dere vil så svarer jeg så godt jeg bare klarer! 

 

As I said before, our life is mostly about getting baby T to sleep right now so i don`t have anything exciting to write about, haha! Therefore, I figurer I could go for a  to run a Q/A. Therefore, in the next few days, you can ask me anything and I will answer !

 

-M

 



Har vi startet på et nytt kapittel?

 

Jeg skjønner jo at sovingen til lille T kanskje ikke er verdens mest spennende sak å lese om. Men for oss er det en stor del av livet akkurat nå. En film som gjentar seg gang etter gang, en dramafilm. "Jakten på søvnen", "Kampen om kvelden", "Ti våkenetter og en natt i stillhet". Jeg vet egentlig ikke tittelen. 

Det jeg vet er at jeg startet dette blogginnlegget i kveld, på telefonen etter å ha tatt kveldsrutinene sammen med lille T. Han så ut til å sovne raskt og jeg tenkte at NÅ, nå har vi endelig knekt koden. De to siste dagene har han tatt kvelden før klokken 20 og jeg var sikker på at det hadde ordnet seg. Vel, to sekunder etter at jeg skrev denne overskriften hoppet han opp av sengen og satte i gang med nok en ljomende "bæ, bæ lille lam". Vi er med andre ord ikke i mål enda.

Så har vi kanskje ikke startet på et nytt kapittel likevel, men hey! Han er jo såå søt, haha. 

Vi har virkelig prøvd alle triksene i boka og har bestemt oss for å bare la det stå til. Han trenger bare lite søvn, det har han nesten alltid gjort. Så får vi ta igjen alt det andre senere. Barna er tross alt viktigst av alt. 

 

-M

 



Jeg kan nesten ikke tro det!

 

Kjærligheten har guttenekveld. Han har det innimellom. Viktig å gjøre ting for seg selv innimellom og bla, bla, bla! Neida, jeg syns det er fint at han får tid til å gjøre ting han har lyst til. Det unner jeg han virkelig.

Når kjærligheten har guttekveld blir ting med en gang litt mer vanskelig her hjemme. Jeg klarer ikke å dele meg i to. Og med lille T som gjerne bruker 4 timer på å sovne, en snuppeliten som også trenger oppmerksomhet og et hus som bare eksploderer i rot hver eneste dag kommer jeg rett og slett ikke rundt. 

Jeg har jo fortalt tidligere at lille Mr. "VILIKKESOVE" mer en gjerne danser samba i senga si til klokken blir nærmere ti på kvelden. Når man endelig tror han har sovnet setter han gladelig i å synge bæ, bæ lille lam for full hals. Det er med andre ord hæla i taket og tenna i tapeten hver eneste kveld hos oss. Heldigvis er han ikke sinna, han bare sovner ikke. Og siden vi har stue i første etasje og soverom i andre blir man å sitte i nærheten av han til han er i drømmeland. 

Men dere, i dag skjedde det helt utrolige! Helt ute av det blå, akkurat den dagen det hadde passet ekstra fint at han sovnet litt tidlig. Akkurat i dag sovnet lille antisovemannen klokken SJU!!!! Halleluja! Det var min tur å danse samba hele veien ut av rommet, på tå, helt musestille. 

Så da tenker man kanskje at jeg slengte meg i sofaen, tok et glass vin, gråt en liten skvett. NEIDU! Det er ikke sånn det er å være mamma. Å få litt ekstra tid til overs vil si at man kan ta nedvask av badet, vaske et tonn med klær, sortere sokker og riste puter. Hadde aldri trodd at det skulle gi meg en så deilig følelse å gjøre de tingene, men akkurat i dag er jeg i himmelen. 

 

Nå er det ikke helt umulig at jeg jinxer hele greia ved å skrive det innlegget her. Plutselig har lille bare tatt "ei litta lur" og våkner for å danse samba resten av natten. Men jeg velger å tro at det ikke er tilfellet. 

 

-M

 



Man må bare klare å tenke riktig!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men jeg er fryktelig sliten om dagen. Det er mye som henger over skuldrene, dagene er lange, lille T sover aldri, vi får lite kjærestetid. Helt vanlige ting som etterhvert gjør at man blir helt tom for energi. Jeg setter høye krav til meg selv. Jeg vil prestere på alle plan. Så hardt at jeg kanskje gjør mange av dem halvveis. Det er de dummeste tingene som er verst. Som at alt arbeidet jeg legger i instagramkontoen min ikke lenger gir resultater, eller at jeg hadde glemt å putte sengklærne til lille T i tørketrommelen, eller at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal klare å sy på merket på snuppeliten sitt speidertørkle. Helt ubrukelige ting, ting som ikke er noen krise for noen andre en meg. Lille t sover godt i andre sengeklær en de jeg hadde i trommelen, snuppeliten blir fornøyd uansett hvordan jeg syr på det merket og Instagram er så latterlig lite viktig. 

Det er så lett å tenke dårlige tanker om ting som ikke er viktig. Føle seg dårlig uten grunn. 

Faktisk er det skremmende hvordan tankene våre kan styre så mye. Hvordan negative tanker kan overstyre det logiske. 

Jeg må ofte ta tak i meg selv. Jeg vet at jeg har lett for å tenke negativet tanker når jeg er sliten. Jeg tror faktisk jeg sier dem høyt innimellom også. Det er ingen bra egenskap, men jeg er heldigvis klar over den. 
 

Derfor klarer jeg som regel å snu det hele om. Le av meg selv. For man er jo fryktelig teit når man henger seg opp i det negative når man har så mange postitive ting i livet sitt. 

I dag har jeg hatt en skikkelig fin dag sammen med barna mine. De er noen rare små troll med mye fint på hjertet. Jeg har fått tid sammen med de fineste jobbjentene. Jeg har bakt boller og det elsker jeg jo å gjøre. 

Det er mye vondt i verden, mange vonde sjebner. Da bør man virkelig ta seg selv i nakken, gi seg selv et spark bak og virkelig innse hvor godt man egentlig har det!

 

-M

 



Uka som var!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg tenkte å bruke søndagene fremover på et aldri så lite uka som var innlegg. En ganske egoistisk tanke egentlig da jeg syns det er koselig å se litt tilbake på hva vi har gjort. Vi lever jo et ganske så vanlig "A4" liv så det blir ikke mye glitter og glamour over disse innleggene. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Den uka her måtte jo bare bli bra, den startet jo tross alt med en ekstra fridag, haha! Sommeren har kommet og vi har hatt en skikkelig koselig familieuke. Jeg har hatt noen ekstra dager fri og det trengte vi. Oppussing av rommet til snuppeliten har kommet ordentlig i gang. Jeg har fått litt mer orden i Hagen og hatt ekstra tid til de to små rusketrollene mine. Det største ble hele 9 år på fredag. Jeg kan nesten ikke tro det! Hun har telt ned i 5 uker da, så jeg burde jo egentlig hatt tid til å ta det innover meg. Den "O" så store gaven var billetter til M&M konsert i Juni. Hun ble helt i hundre og jeg tror vi gleder oss like mye begge to. Altså, en hel dag til jentegreier må jo bare bli koselig. 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Lørdag feiret vi med klassevenninnene hennes. Jeg gruer meg alltid litt i forkant av bursdager. IKKE fordi jeg syns det er stress. Jeg føler alltid på det når jeg har ansvar for andres barn. Jeg har jo sagt så mange ganger at jeg gjerne skulle surret mine egne inn i bobleplast og satt de på peishylla innimellom. Enda verre blir det jo når det er andres barn det er snakk om, det mest dyrebare man har. Jeg vet jo at alle klarer det og at de er så store at de klarer seg selv. Det er bare jeg som er overhysterisk. Men uansett. I år falt valget på kinobursdag sammen med en venninne. Det er det beste vi har gjort noengang. Alle barna møttes i lekeparken like ved kinoen. Der delte vi ut baguetter og juice, også fikk alle leke som de ville. Videre ruslet vi til kinoen. Det var jo 20 grader ute så vi endte opp med hele kinosalen helt for oss selv. Barna satt som noen engler under hele filmen. Det var så koselig! For noen herlige barn! 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Nå er snuppeliten hos pappaen sin noen dager og vi andre har brukt dagen i konfirmasjon. Det har vært en skikkelig fin dag sammen med gutta mine. Altså gutter i dress, man må jo bare smile!

En sånn uke man bare må smile av. 

Sommer, barna, kjærligheten, familie.

Takknemmelig!

 

-M



 



Outfitpost - 07.05.17


Processed with VSCO with a5 preset


Processed with VSCO with a5 preset

 

God kveld søte mennesker! Litt sein oppdatering fra oss som vanlig. Dagene fyker avgårde og det er først nå man endelig kan sette seg ned og ta et aldri så lite pust i bakken. Vi har vært på farten siden vi sto opp og lille T er fortsatt ikke så enkel å få i seng så sånn går nu dagan. Snuppeliten har noen dager sammen med pappaen sin. Vi andre har vært i konfirmasjon til et av kjærlighetens mange søte søskenbarn. Jeg spiser alltid alt for mye og er døden nær etter sånne sammenkomster, men hoy så koselig det er. 



Processed with VSCO with a5 preset

 

En annen fin greie med slike sammenkomster er at man i en ellers så ganske basic hverdag endelig får lov til å pynte seg litt. Jeg har egentlig bunad, men den er hjemme på Vestlandet en så lenge så da må man jo bare benytte seg av muligheten. 

Jeg har forelsket meg skikkelig i denne jumpsuiten fra BikBok. Jeg er egentlig ikke noe glad i kjoler. Upraktisk, lite komfortabelt og veldig lite meg. Men buksedresser mener jeg er en av Guds mange gaver til kvinnen, haha! 

Det eneste som er litt teit er at jeg er alt for smal i midjen, det henger og slenger i alle veier og ser virkelig ikke pent ut. Men, så er det ikke mange ting et aldri så lite silkebånd ikke kan fikse. Og vips så sitter den slik den skal OG har fått en liten ekstra greie. 

 


Processed with VSCO with a5 preset

 


Nå gleder jeg meg til snuppeliten kommer hjem. Lille T er så opphengt i storesøsteren sin om dagen og roper navnet hennes sikkert en million ganger i timen. 

Han er høyt og lavt om dagen, som dere sikkert ser. Alt havner på gulvet. Så da får kleshengere og lekeballer. Altså, det er sånn det ser ut hos oss. 

 

God søndag vaksiner!

 

-M
 



"Nye" sko til under 50 lappen!

Processed with MOLDIV

 

Hola senoritas! Håper alle som har sommervær har hatt en nydelig dag i varmen og at de som ikke har det ikke har vært alt for lei seg. Vi har i allefall hatt en skikkelig fin dag, snuppeliten hadde bursdag i går og feiret i dag med alle klassevenninnene sine. Skal fortelle mer om det senere. Grillmat, hagekos, bra mennesker og ja du skjønner greia. Perfekt lørdag med andre ord. 

Men så til overskriften da. Dere som følger meg på Instagram har kanskje skjønt at jeg elsker Superga skoene mine. Ikke bare er de fantastiske å gå i, ser bra ut og er de perfekte skoene. De er også passelig perfekte for halvannen meter lange meg. Vel, jeg har brukt de så mye at de har fått seg en real trøkk. 

Jeg har lenge vurdert et par nye, men så sikler jeg jo selvfølgelig også på de alt for pene Puma skoene med silkebåndlisser. Så hvorfor ikke gjøre det skikkelig billig, slå to fluer i en smekk og bare kjøre på? YES!

Silkebånd fra panduro til den nette sum av 50 kroner og en liten omgang i vaskemaskinen - nesten gratis! 

WOSH, freshe Superga med en liten vri. 

Du trenger forresten ca 2.5 meter silkebånd om du vil prøve selv!

Nå håper jeg bare sommervarmen holder så jeg kan rusle rundt i disse lekkerbiskene med bare ben og sommerkjoler. Haha, just kidding, jeg går nesten aldri i kjole. Det hørtes bare mye bedre ut en shorts. 


Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

Det er kanskje ikke for alle, men jeg syns de ble supersøte. Den siste tiden har jeg blitt mye mer opptatt av gjenbruk. Ikke bare hjelper det på når lommeboka er skral og huset koster mye penger. Det sparer også miljøet. Vinn, vinn. Jeg tror ikke alle er klar over hvor mye fint man kan få tak i om man bare bruker litt tid. 



Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

 

I går hentet vi en søt liten smijernseng som vi har plasser på verandaen. Kjøpt billig på FInn.no. Nå skal den bare pimpes litt opp, få en ny madrass og noen fine puter så er det klart for lange late sommer morgener der. Skal vise dere når jeg er ferdig. 

 

Nå skal jeg hive meg rundt å gjøre alt klart for morgendagen. Vi skal i konfirmasjon og jeg har lært meg at man må gjøre alt klart på forhånd om alle skal være klare i tide, haha!

 

Fin lørdag søtinger!

 

-M

 



Barn trenger også ferie!

 

Det er snart sommer og snart tid for late feriedager. Reiser, grilling, lukten av solkrem, bølgeskvulp, ja du skjønner greia. Dette innlegget er ikke ment for å støte noen, tvert i mot er dette mine meninger om en sak og jeg har ikke behov for at alle skal være enige. MEN jeg har skjønt at en del foreldre reiser på ferie uten barna sine. Altså, da snakker jeg ikke om en weekend i Roma, eller ei litta høstferie i København. Jeg snakker om en 2 ukers sydentur midt på sommeren uten de små. 

 

For meg blir det helt feil. For det første er dette en av de få mulighetene folk flest har til å være sammen med barna sine hele dagen, flere dager i strekk. Om jeg snakker for meg selv vil jeg tro at de som jobber i skolen og barnahagen ser barna mine mer en meg hver eneste uke. Jeg gleder meg til ferier, til å dele tid med de og ikke minst oppleve ting sammen. At de minste ikke får så mye ut av en reise er bare en dårlig unnskyldning. De elsker jo mammaen og pappaen sin og vil bare være sammen med dem uansett hvor og når. Å reise med barna er helt fantastisk. Vi har det så gøy når vi er sammen på tur. 

 

For det andre trenger barna også ferie. De er på "jobb" like lenge som jeg er, hver eneste dag. De har oppgaver, rutiner og prosjekter som skal fullføres. De må forholde seg til mange mennesker, være i aktivitet og følge med på opplegget. Jobben til min lille T består kanskje mest av å grave i sandkassen, men gosh som han legger sjelen sin i det. Og snuppeliten har mye hun skal lære, jobber hardt og utvikler seg med stormskritt. Klart de trenger ferie. 

Jeg skjønner jo at det er mange ting som spiller inn. Men barna trenger ikke en tur til syden, eller ferier med mye fart og spenning. De trenger bare å være sammen med foreldrene sine en liten stund. Få et lite avbrekk. Slappe av, nyte noen dager alene, sammen. 

 

Let`s travel the world together kiddos <3

 

-M



 



Lite tid sammen!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Jeg vet ikke om det er solen som stadig gløtter mellom gardinene, eller det faktum at fire tenner bryter gjennom samtidig som gjør det. Vi er i allefall tilbake til dårlige soverutiner og uendelig sene kvelder. Lille T vil bare ikke sove. Han danser samba, Vil bare kjøre på bien sin og synger Bæ, bæ lille lam inn i de sene nattetimer. Kjærligheten tar seg om regel av leggingen. Da blir det tid for meg til å rydde opp etter dagen, få litt alenetid med snuppeliten og få ut et aldri så lite blogginnlegg. 

 

Denne gangen føles det kanskje ikke så uoverkommelig. Det er ingen byssing eller gråt, bare en lykkelig liten tass som gjør alt annet en å legge seg til å sove. Samtidig blir det heller ikke mye tid til overs til å være kjærester. Vi ser hverandre kanskje en time om dagen. Og hva bruker vi den timen til?! Vi ser Paradise Hotel, haha! Sånn har det altså blitt. Det var en gang vi lå flere timer ute i fjæresteinene, bare vi to. En fin armkrok, bølgeskvulp, sommerfugler. Nå er det mest bleier og Paradise Hotel. 

Heldigvis vet vi hvor vi har hverandre. Og at den andre alltids er der selv om vi kanskje ikke får så mye tid sammen. Til sommeren skal vi prøve å ta en overnatting et sted bare vi to, for å bare være oss for en liten stund. Det snakkes mye om hvor viktig det er å ta vare på forholdet når man har små barn. Det er jeg helt enig i. Samtidig tenker jeg jo også at man bør forberede seg på at det blir sånn når man har små barn. At familielivet er likeså viktig og at forholdet er en stor del av hele greia. Det er sånn forholdet vårt er akkurat nå, vi er ikke bare et par. Faktisk er vi fire. Og sammen har vi det sykt bra.

 

Om du vil følge mer med på oss og få med deg når det dukker opp nye innlegg så kan du følge med på FaceBook ved å trykke HER !

Eller du kan følge oss på Instagram HER !

-M 



Vil jeg ha flere barn?



Det "Å" så store spørsmålet - Du skal ikke ha flere barn da? Spørsmålet jeg selv prøver å unngå å spørre, men som glipper ut titt og ofte uten at jeg tenker meg om. Jeg blir ofte sur på meg selv når jeg spør om sånt. For det første har jeg absolutt ingenting med det å gjøre og for det andre vet man som regel aldri historien til menneskene man spør. 

Innimellom spør jeg meg selv også, faktisk er det like frustrerende som når jeg spør andre. For egentlig har jeg ikke lyst til å svare, meg selv altså. 

Jeg savner tiden på bildet. Selvfølgelig gjør jeg det. Den nyfødte lille bylten som lukter helt nydelig. Spenningen, kosen, permisjonslivet og all den kjærligheten. Kjærligheten til begge barna, mellom begge barna. Kjærligheten man føler for kjæresten sin når man nettopp har fått sitt eget felles menneske. Jeg savner å ha tid, tid til å bare nyte de små. Savner babygrynt, amming og lange trilleturer. 

Det er bare en ting jeg virkelig ikke savner, og den tingen har fortsatt ikke sluppet taket. Angsten. Eller bekymringene kanskje. Det blir bare verre og verre. Og det setter en liten stopper for tankene om et barn til. 

Jeg bekymrer meg for alt. Hadde jeg gikk den tillatelse, hadde angsten overtatt hele livet mitt. Jeg må virkelig kjempe for å ikke tenke vonde tanker om alt som kan skje, jobbe for å ikke drømme og jage vekk all uro som velter over kroppen min. 

Jeg er redd for at det skal skje noe med barna når de er på skolen eller i barnehagen. Løper til for den minste ting og lager de sykeste hendelsesforeløpene i mitt eget hode. 

Jeg kan plutselig ta meg selv i å tenke hva jeg hadde gjort dersom snuppeliten satt på med en fyllekjører eller lille T skulle krasje på motorsykkel. Det er så langt frem i tid, men bekymringene er der allerede. 

 

Så hva om jeg skulle få en baby til og jeg ikke lenger klarte å legge bort alt dette. Le av meg selv, tenke at det ikke har noe for seg å bekymre seg for ting. At det blir like ille dersom man plutselig skulle stå i det, at det ikke hjelper å tenke på det. Hva om alt bare tok overhånd og alt bare ble vanskelig.

Jeg tror jo egentlig ikke at det hadde skjedd. Og jeg vet at mye av bekymringene ble til etter at lille T sluttet å puste. Men det bekymrer meg at jeg kan bli så bekymret. 

 

Så er det jo heldigvis ingen hast. Vi har to nydelige barn og en hverdag full av latter og glede. Og mangler det en til så finner vi nok utav det når den tid kommer!

 

-M



Kjærlighet er gratis!

Processed with VSCO with a5 preset

 

Det er så mye snakk om penger hele tiden. VI snakker mye om penger. Alt vi kunne kjøpt, alle tingene vi kunne gjort. Jeg er ikke helt enig i at lykke ikke kan kjøpes for penger. For de kommer godt med. De gir meg og barna tak over hodet, gir oss mat som vi hygger oss med og gir oss muligheten til å ta med barna på aktiviteter. 

Altså, misforstå meg riktig. Lykke kommer i mange former. Men, det ER lykke å kjøpe seg en is i sola, sette opp sandkasse i Hagen til en lykkelig liten prutt og ta med snuppeliten på alenetid med mamma på kino. 

 

MEN det viktigste i livet er Gratis. 

 

FAMILIE, KJÆRLIGHET, KOS.

 

I dag har dagen vært gratis. 

Lille T sov på brystkassa mi ute i sola i en time Kr 0

Snuppeliten fikk seg en ny venninne hun møtte i skolegården Kr 0

Mange timer ute med familien Kr 0

Bade midt på dagen Kr 0

Rusletur i Hagen Kr 0

Diskoparty i stua Kr 0

 

ALL DEN KOSEN Kr 0

 

-M

 



Design laget av Julie Viktoria
hits