Simsfigur, kampen mot hagen og rørt av pølser!

Holdt på å skrive – Hei og god Søndag. Men, det er jo Mandag, som på en måte er en Søndag. Ikke rart jeg blir forvirra.

Med andre ord er det rød dag, noe som igjen betyr at vi har brukt dagen på noe man egentlig ikke skal gjøre. Vi har holdt på i hagen, haha! Heldigvis har vi fine naboer, som liker å jobbe på røde dager de også. Så ingen ringte polisen i dag heller.

Kampen mot hagen er nesten verdig en realityserie. Det ville blitt et show pakket med både drama, latter, kjærlighet og slosskamper. Heldigvis er latteren og kjærligheten forbeholdt menneskene rundt meg. Dramaet og slosskampene tar jeg med alle busker, planter og vekster. Vet ikke om noen av dere har lest bloggen min så lenge at dere husker innlegget om hekken jeg plantet i fjor. Vel, den ble så stygg og skral at svigerfar meia den ned med gressklipperen uten en gang å ense at den eksisterte.

Jeg tar meg selv i å føle meg skikkelig som en Simsfigur om dagen. Jeg spillte helt sykt mye Sims når jeg var liten. Elsket å bygge hus, lage til uteområder og leke familie. Nå er livet liksom litt slik. Jeg går på jobb, tjener penger, spiser mat og sover. Etterhvert popper det opp nye greier. En blomsterpotte her og der, oppgradert vaskemaskin, planter et tre, kjøper ny seng. Stigende trivsel, synkende energi. LIVET ER SOM SIMS!! (Hadde vært skikkelig fint om jeg kunne plottet inn ROSEBUD og få en millon eller to også, men jeg klager ikke).

 

Jeg er et sånt menneske som skulle vært utstryrt med grønne fingre, fordi jeg ønsker meg en fin hage. Men, sånn ble det altså ikke. Fingrene mine er mer lilla tror jeg, med glitter på. Ergo blir det ikke akkurat noe premiehage, men jeg prøver så godt jeg kan. Og det får jo holde.

 

Følte meg forresten skikkelig voksen når jeg kjøpte den gressklipperen her. Det fine med den er at man får kjørt seg på ei skikkelig treningsøkt når man bruker den. Skulle gjerne ha løyet å sagt at det var grunnen til at jeg valgte en sånn, men ærlig talt så er det faktisk fordi jeg ikke tør å bruke sånne greier som går på bensin. Voksenlivet er ikke så enkelt alltid altså, ikke tør jeg å bruke gassgrill heller så.

Vi bestemte oss for å ta en pause midt på dagen for å gjøre noe hyggelig sammen, det blir jo litt kjedelig for barna når vi har så mye å gjøre. Så da kjørte vi en tur, tok en runde på lekeplass og endte opp med å spise pølser på “Dalen kiosk”.

Det er noe vi har snakket om å gjøre SÅ lenge. Høres kanskje teit ut at man planlegger å spise pølser. Men, greia er at “dalenpølser” er en kjent greie i området her. Eller det VAR en greie når kjærligheten var liten. Siden vi ble sammen har han snakket om akkurat dette stedet. En liten kiosk langt inn i ingenmannsland som selger så gode pølser at alle kjører langveis fra for å kjøpe. Sjappa stengte på et eller annet tidspunkt dørene, men i fjor en gang åpnet de på nytt! Vi har snakket så mye om å dra dit, men så har det aldri blitt noe av. Før i dag. Også sitter vi der da, på en benk og spiser annerkjente pølser. Ble helt rørt jeg, haha! Ikke at det skal så mye til men, det var liksom så koselig å dele det med barna. Dele det barndomsminnet K har nevnt for meg gjentatte ganger i over 5 år.

Hurra for MandagsSøndager og pølser.

Klem M

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg