Vet ikke helt hva det er. Mest sannsynlig er det nok beslutsomhetsvegring – om det i det hele tatt er et ord, haha! Jeg innser bare at jeg hver gang vi skifter årstid sier at det er min favoritt. Altså hva skjer med det? Blir jeg rett og slett så påvirket av at det skjer noe nytt at jeg glemmer hva jeg egentlig sier?
Første dagen med sommertemp – “Ahh sommeren er min favorittårstid”. Første dagen med snø – “Ahhh vinteren er min favorittårstid”. Første høstløvet faller – “Ahhh høsten er min favorittårstid”.
Nå har jo alle årstider sin sjarm. Det ER koselig å sitte ute på terrassen med grillmat på fatet og et glass hvitvin. Det er også koselig med peiskos foran juletreet i Desember når snøen laver ned. MEN…MEN jeg er jo virkelig alltid mest glad i høsten.
Høsten har liksom alt.
De riktige fargene, klærne, koselighetsgraden. Været, menneskene, luktene – you name it høstens got it.
Og hvert eneste år blir jeg alltid like bergtatt over hvor vakker den er. Egentlig ganske selvmotsigende siden oransje, brun og grønn rangeres nederst på min liste over fine farger, haha! Men så gjør de seg annerledes i naturen – alt blir så mye skarpere.
Akkurat i dag skinner solen, det er bitende kaldt og blader faller fra trærne utenfor stuevinduet.
Og når mandagen er ganske så blå er det litt ekstra fint å ta innover seg høsten og det den har å by på!
-M