Egentlig sier jeg veldig mye “huff nå begynner jeg å bli gammel”. Siden begrepet “gammel” kan være så mangt og jeg vet at jeg hadde fått kommentarer på det velger jeg i stedet å skrive voksen. For det er jeg jo. Jeg skjønner jo selvfølgelig at både jeg og datteren min på 10 syns at jeg er uhorvelig gammel, men at oldemor på over 90 tenker at jeg bare er en liten fjert. Voksen derimot kan vi vel alle være enige i at jeg begynner å bli når jeg styggfort raser mot  de O`så store 30. Mange vil nok muligens le litt av at jeg sier begynner å bli, men altså ordet voksen er som en ryggsekk. En ryggsekk lesset med ansvar, forpliktelser, trygghet og ro. Og den sekken er jeg neimen ikke sterk nok til å bære enda, MEN nå skjer det saker og ting her. 

Så her har du mine 6 sikre jeg på at jeg BEGYNNER å bli voksen:

1. Kaffekjerring

Jeg har lenge lurt på hvordan i alle dager folk kan drikke ørtenogførti kopper kaffe om dagen. For meg har den svarte, varme, energiprutten av en drikk vært forbeholdt søvnløse småbarnsnetter, hektiske eksamenstider og muligens avskaffelsen av litt mårragruff. NÅ derimot kunne jeg tatt den intravenøst. Altså det er like før jeg endrer navnet på denne bloggen til kaffekjerringa. Våge seg den som hadde tatt fra meg det svarte gullet! Når dette skjedde? Jeg aner ikke. Men, jeg har altså blitt ei ordentlig kaffekjerring. Hjelpes.

2. Å vi lo!

Man må muligens ha sett parterapi av Kevin Vågenes for å skjønne hva jeg mener. Eller kanskje må man bare være noe oppdatert på sosiale medier. Uansett, vi syns jo alle det er litt vittig med mammaen som syns barnet sitt på sju år er sååå morsom. Vel hei! Jeg kjenner meg alt for godt igjen. Utenom jobb, husarbeid og plikter er faktisk barna mine en av de få tingene som skjer i livet mitt. De stundene hvor jeg og kjærligheten før snakket oss bort i hvor mange stjerner det fantes på himmelen eller hvor sykt det var at det ble oss to har nå blitt til at VI LO! Om du nå tenker at jeg har blitt verdens kjipeste menneske så slapp helt av. Jeg syns bare barna mine er skikkelig gøy. Når jeg har blitt gammel på ordentlig og de har blitt voksne skal jeg bli ordentlig kul igjen. Da skal jeg drikke massevis av vin og fundere på hvor liten del av universet vi egentlig er. 

3. Jeg synger med på tv-programmer

Det har blitt en slags skam. Når vi sitter der i kveldinga, allsang på grensen ruller på Tv`n og begge stemmer i. “Å si meg har du det bra, jo takk skal du ha. Jeg har det bedre en de fleste her til stede”. Også, møtes blikkene våre. Øyne store som tinntallerkener. Vi sier aldri noe, men jeg tror begge tenker inne i seg at “sånn har det altså blitt”. Adjø raveparty og techno, hei Katrine Moholt og norsktoppen. Alle disse dagene som kommer og går, har dette virkelig blitt livet?

4. Reklamemani

Du vet disse bladene som dukker opp i tide og utide? De som alltid har gått rett i søpla? Nå har jeg jommenmeg begynt å lese de. Takke seg til at et godt tilbud skulle gå meg hus forbi. Er det egentlig sånn at jo eldre du blir og jo tryggere økonomien blir, jo mer gjerrig blir du? Eller kanskje det bare er meg, jeg er jo tross alt datter av sunnmøringer. 

5. Prioriteringer

Å bli voksen er fint på ganske mange måter, men noen ting suger rett og slett balle (det er nok ikke lov å si suger balle, men det sa jeg viss nettopp så vi kan jo diskutere hvor voksen jeg egentlig er). En av de tingene jeg virkelig ikke liker med å bli voksen er at det kreves prioriteringer som du aldri hadde sett komme. Typ “Åja, nei jeg kan ikke gå til frisøren akkurat nå for jeg bygger platting skjønner du.” Eller “Nei vi kan dessverre ikke bli med på kino fordi vi sparer til peisinnsats”. Jaiks. Nå skal det sies at noen prioriteringer er mye bedre en andre og at de selvfølgelig er best på lang sikt. 

6. Lydene

Jeg og kjærligheten har vært sammen i fem år. Det kan jo diskuteres hvilke lyder som tidligere var gjenganger i dette huset men akkurat nå er det i alle fall “stønn”, “årh”, “usj”, “hmmm” og så videre. Du tenker kanskje at dette fortsatt kunne høres litt shady ut? Vel dette er lydene som kommer når en av oss skal reise seg. Nei, vi er ikke 80 år. Faktisk er vi ikke 80 år til sammen en gang, men herremin så støl man plutselig blir. Og der gikk det opp for meg at herremin også er en greie jeg har startet med i det siste, dette går virkelig bare en vei. 

7. Jeg gjør ting jeg aldri visste at folk gjorde

Eller rettere sagt ting jeg aldri har tenkt over at folk gjør. Som å vaske ytterdøren, rense vaskemaskinen eller huske å avbestille feieren. Voksenlivet er nok til å fylle hodet til randen. Faktisk er jeg ganske stolt over at jeg ikke har gått helt på tryne enda. Jeg har verken putta zalo i oppvaskmaskinen, låst meg ute av bilen eller…haha nå kom jeg på at jeg har falt ned kjellertrappen tre ganger, røyklagt huset, låst meg ute og at alle planter som bor her dør. Skikkelig dårlig av meg å prøve meg på ei litta rosemaling av meg selv. Men vi lever da, alle sammen.

8. Jeg er trygg

Dette er nok det fineste tegnet på at jeg begynner å bli voksen. Det er lite drama, lite usikkerhet og lite action. Det er kanskje kjedelig men akk så godt også. 

Kanskje voksenlivet ikke er så verst likevel.

Har du noen tegn du vil legge til?

Klem M