Neida, jeg skal ikke og har ikke vært i Australia. Jeg har rett og slett vært en liten tur i kjelleren. Eller det var kanskje å ta litt hardt i det også. La oss heller kalle det en liten restart. Det hele startet med noe så enkelt som en real runde med omgangssyken også bare ble jeg i det moduset en stund. Null inspirasjon, en hel haug negative tanker og en kropp på halvt gir.
Noen ganger blir jeg så sint på universet. Ikke at det hjelper noe, heller ikke at jeg egentlig har noen grunn til det. Jeg bare blir det. Du vet hvordan noen mennesker er født med gullhår i rumpa? At noen bare har flaks hele tiden og svever seg gjennom livet på en sky av heldighet? Vel, jeg er IKKE et slikt menneske. Jeg har alltid måttet jobbe hardt for alt, har alltid uflaks og føler at jeg konstant svømmer mot strømmen. Det vil si at jeg alltid står på stedet hvil og at jeg de få gangene jeg slutter å svømme, rykker helt tilbake til start. Jeg kan aldri bare ligge å flyte. Akkurat nå, har jeg skikkelig lyst til bare ligge å flyte.
Dere tror kanskje jeg overdriver? Vel det gjør jeg ikke. Kjærligheten har bannet meg fra alle store avgjørelser, velger det motsatte av det jeg velger og ser helst at jeg holder meg borte fra alt som heter konkurranser. Faktisk tror jeg han er redd for at uflaksen min er smittsom.
Jeg har helt ærlig ikke vunnet noe i heeele mitt liv. Jeg går virkelig inn for å være snill mot alle, vil bare at alle skal ha det fint og eier nok ikke mye til albuer i livet. Og takken for det? Ingenting. Absolutt ingenting.
Jeg føler at universet snart skylder meg EN eneste gratis ting i livet, en liten tjeneste, en liten snarvei!
Og akkurat nå, trenger jeg den.
-M
