Eksponering av barn i sosiale medier!

 

Processed with VSCO with a5 preset

 

Åh hjelp! Det innlegget her har jeg utsatt å skrive så mange ganger. Nå føler jeg at jeg må ta det opp, eller rettere sagt svare på det siden så mange spør hvordan jeg forholder meg til det. 

Det skumleste med å skrive om slike ting er at det er så uendelig mange tær å tråkke på. De fleste av de har jeg ikke lyst å tråkke på i det hele tatt. Derfor vil jeg starte med å si at jeg først og fremst mener at man skal bestemme selv. At dette bare er mine tanker rundt temaet og at jeg på ingen måte ser ned på de som mener annerledes en meg. Jeg tror virkelig langt inn i hjertet at de aller fleste foreldre bare gjør ting de mener er bra for barna sine og at de på ingen måte ønsker å ødelegge dem. 

Når det er sagt syns jeg personlig at vi deler alt for mye av andres liv i sosiale medier generelt. Både barna våre og andre vi har rundt oss uten å i det hele tatt sette spørsmålstegn ved det. Jeg føler det er viktig å huske at man på sosiale medier i hovedsak kun har grunnlag for å være åpen og dele om seg selv. Rettigheten til å dele alt om alle andre, inkludert sine egne barn har man egentlig ikke. Derfor bør man tråkke varsomt, tenke og føle. 

Før jeg selv klarte å ha forståelse for hvor stort og farlig internett egentlig er, og før jeg var klar til å ta standpunkt til hvordan jeg skulle forholde meg til sosiale medier delte jeg mye av barna mine. Jeg var ikke informert nok til å klare å se problemet med det. Jeg kommer nok aldri til å fjerne de helt fra sosiale medier, rett og slett fordi de er en stor del av livet mitt. Jeg er heller på ingen måte motstander av at man skal dele, det jeg mener er bare at man burde sette mer spørsmålstegn til hvordan og hva vi deler. 

Det finnes barn i reklame, på filmer, serier og i blader. Alle disse er også barn som er profilerte på et eller annet vis, men man tar det ikke innover seg gjør man vel? Kanskje fordi du ikke føler at du blir kjent med dem. Om man ser på noen av de største bloggerene i Norge finner man raskt differansen mellom det å basere en hel blogg på barna og det at de dukker opp der noen ganger. For meg er det her forskjellen sitter. Jeg ser på det som naturlig at barna dukker opp noen ganger her og der, men at man skal bruke de for å profilere seg selv blir litt feil. 

Når jeg forholder meg til hvordan jeg profilerer mine barn tar jeg ofte utgangspunkt i hva jeg selv hadde syns var greit når jeg ble voksen. Kanskje er det en grei huskeregel for de fleste? Jeg tenker at jeg jo hadde syns det var koselig å se tilbake på bilder her og der, kanskje lese om morsomme turer vi hadde sammen som en familie eller hvordan mamma hadde det når hun gikk gravid med meg. Jeg hadde derimot IKKE syns det var så kult med bilder av meg naken, syk, trist eller at jeg hadde gjort noe teit. Jeg hadde ikke syns det var moro å lese om absolutt alt jeg gjorde, om konkrete ting rundt personligheten min eller at hele hverdagen min var brettet ut.  Det hadde jeg faktisk helt ærlig følt at var et overtramp av privatlivet mitt. 

Så kommer jo også det vanskelige temaet rundt det å tjene penger på barna. I forhold til spons. Her vet jeg ikke helt hva jeg tenker egentlig. For for meg utgjør det egentlig ingen forskjell om klærne eller tingen på bildet er sponset eller ikke så lenge barna har det bra. Om barnet får en helt sykt kul leke og man tar et bilde av de i lek, nesten som en reklame er det på en måte noe annet en at man får 10.000 kroner for å selge privatlivet deres. 

Ahh, som dere skjønner føler jeg virkelig at dette er et vanskelig tema. Mange vil nok syns at det er teit at jeg i det hele tatt deler bilde av barna mine og andre vil nok syns det er tåpelig at jeg skjermer dem bare halvveis. Men, for meg er det viktig å ikke hele tiden omtale dem med navn, skrive ting om hverdagen deres eller personligheten deres. Det er viktig for meg at alt de er med på bare er gøy og at det aldri skal føles som et press. Jeg tenker mye over hva jeg deler og hvordan jeg deler det. Og gjør aldri noe uten å spørre verken barna eller kjæresten. Nå er jo minstemann selvfølgelig for liten til å mene noe som helst. Men jeg håper og tror at jeg tar gode avgjørelser for han. 

Håper også at alle forstår at jeg ikke syns vondt om de som velger å dele barna sine fullt ut i sosiale medier, for jeg er ikke stålsatt på at det jeg mener er riktig.  Ei heller uenig med de som mener at det ikke er bra. Jeg forstår liksom alle på et vis. Og jeg er heller ikke avhengig av at andre skal mene det samme som meg. Alt i alt tenker jeg bare at vi skal bruke hodet, tenke over hva vi gjør og aldri gjøre noe vi ikke føler vi kan stå inne for. 

 

-M

4 kommentarer
    1. Jeg har ikke barn selv, så jeg føler ikke jeg har samme “rett” til å uttale meg om dette temaet, selv om det er noe jeg brenner for. Jeg synes det du sier her er veldig fint, spesielt en huskeregel om at barn også blir voksne <3 Man kan jo aldri vite hvordan barna føler det når de blir eldre, og når noe først er postet på internett, blir det der for alltid. Dersom min mamma hadde blogget om meg, eller postet masse bilder av meg da jeg var liten, hadde jeg ikke synes det var greit i dag. Veldig takknemlig for at det var fotoalbum som gjaldt på den tiden jeg var barn 🙂

    2. Syns dette er så viktig tema, men som du sier så må alle få gjøre som de vil og hva de mener er best for sin egen familie. Jeg ble mamma kun 20 år gammel, og var så stolt at jeg trodde jeg skulle sprekke så det ble ekstremt mye bilder av henne (men ALDRI i sårbare posisjoner eller utlevering av hennes diagnoser). Nå er jeg nettopp ferdig med vernepleier studiet (studerte 2 av de som mamma) og mini er fylt 3 år. Nå deler jeg ikke bilder av henne i portrett og helst bilder der hun skjuler hele ansiktet. Etter å ha hatt praksis og blitt vikar innenfor rus og psykiatri, samt all kunnskapen fra studie i ryggsekken vil jeg aldri at det skal skje noe med jenta mi bare pga mitt yrkesvalg. Hun er en stor jente, med en stor personlighet og bilder skal skje på hennes premisser. Jeg er like stolt av henne idag, men hun skal også bli voksen og da skal hun ikke føle at jeg aldri tok hensyn til henne 💗

    3. Thea Alana: Så klart har du samme rett til det 🙂 Alle får jo lov til å ha en mening om alle temaer, jeg syns det bare er fint! Jeg er veldig enig med deg!! Man skal tråkke litt varsomt her. Jeg selv skulle nesten ønske at det eksisterte internett på samme måte da jeg var liten og at jeg enklere kunne ha tilgang til bilder fra barndommen min. Fordi jeg elsker bilder og syns det er en fantastisk måte å forevige minner og gjøre dem klarere i hodet 🙂 Samtidig vet jeg at det bare er meg og at det ikke automatisk gjelder barna mine. Derfor prøver jeg å være forsiktig og ta hensyn til det så godt jeg bare kan <3 🙂

    4. Hilde: Helt enig med deg her 🙂 Litt samme greia som hos meg. Jeg ble mamma når jeg var 18 og internett/sosiale medier var en ganske ny greie. Jeg delte som bare rakkern for jeg var jo så stolt! Men det var lite informasjon om hva det kunne gjøre og hvor stort internett egentlig faktisk var. Nå viser jeg mye mer forsiktighet 🙂 Jeg kommer nok aldri til å slutte å dele helt, fordi de også syns det er gøy å være med på bildene der man for eksempel kler seg ut eller gjør noe gøy. Men å dele av hverdagen deres eller bilder som på en måte er “private” kommer jeg aldri til å gjøre. De går heller rett i fotoalbumet 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg