Kjære mamma der ute. Du som hver eneste dag strekker deg langt for å prøve å oppnå en tittel du trolig aldri kommer til å ta i mot, om du mot formodning endelig skulle få den. Tittelen “supermamma”. Kjære mamma der ute. Du som aldri føler deg helt bra nok, som ofte kjenner på dårlig samvittighet. Du som leser om hvordan ting bør være og føler at du svikter når det ikke helt blir slik.
Jeg føler deg.
Mammalivet er mye. Det starter den dagen man har en positiv test i hånda og slutter aldri. Gleder, bekymringer, tanker, sorger, sinne, latter. Ikke så rart at en noen ganger føler at man kommer litt til kort, når man faktisk har begitt seg ut på sitt livs største oppgave.
Jeg forstår hvorfor du har lyst til å lese, hvorfor du er redd for å bli pirket på og hvorfor du noen ganger har skuldrene helt opp under ørene. Men du? Gi deg selv litt slækk da!
Du skjønner, det er ganske mange ting jeg husker fra min egen mor når jeg var liten. Ingen av de tingene er om jeg spiste nok variert kost, hadde riktig matpakke, riktig tannkrem eller ergonomisk riktig sekk. Jeg ble nok ikke oppdratt etter boka, ikke halshugget om jeg noen ganger blåste ut banneord eller lagt når det egentlig var sengetid. Men ta det helt med ro, jeg har ingen varige men og har blitt en helt normal voksen (tror jeg).
Det jeg derimot husker fra jeg var liten er hvor sykt flink mamma var til å ta ut flis fra foten min, at hun bare EN gang klemstret haka mi i låsen på sykkelhjelmen og at hun ble over seg av dårlig samvittighet når hun hadde glemt å ta på meg refleks. Jeg husker at hun oppfordret meg til å spise opp maten min, lærte meg å være høflig mot andre mennesker og at hun alltid hadde de plastrene jeg likte best i skapet.
Du skjønner, det er ikke alltid de tingene andre henger seg opp i som er de viktigste.
Få dårlig samvittighet for ikke å ha tatt på refleks, i stedet for når du sa “faen” når du brant deg under middagen. Det går bra at et barn spiser en sjokolade, så lenge de spiser og får i seg næring. Barna dine blir oppdratt slik du oppdrar dem, drit i hvordan naboen din gjør det, så lenge barna ender opp med gode grunnverdier er du good to go. Slutt å henge deg opp i rutiner, bøker, fjas og mas. Ta det litt mer på sparket. Det blir som regel mennesker av de fleste til slutt. Og jeg tror nok at en mindre stressa mamma er det beste for barna uansett.
Du er bra nok sånn du er, og de tingene barna kommer til å ta med seg når de er voksne er IKKE de tingene mammapolitiet sa at du burde gjøre, men de tingene du gjorde av kjærlighet.
-M
Tusen takk 😍💓
Litt utenfor min komfortgrense å i det hele tatt kommentere på en blogg (merkelig at den terskelen skulle være så høy 😅 ) men nå var det virkelig på tide! Jeg synes du skriver så bra, og slike innlegg som dette letter ofte min egen mamma-samvittighet en god del! Bryr meg fint lite om mammapolitiet, hopper glatt over sånt. Men min største kritiker er som regel meg selv, selv om jeg veit at jeg duger som mamma og at sønnen min mest sannsynlig ikke lider noen nød, at han til og med har det ganske så bra 😉 Men det er så godt å få en påminnelse av og til – så tusen takk!😊
Ha en fin kveld!😊
Cathrine: Åhh for en fin melding å få <3 Ja er det ikke rart, til og med jeg som blogger selv har litt sperre for å kommentere på blogger, haha! Min største kritiker er også meg selv, det er bare noen ganger så viktig å komme på at man egentlig gjør en skikkelig fin jobb og at det barna trenger aller mest er trygghet og kjærlighet! Håper kvelden din er fin søte <3