Det er snart sommer og snart tid for late feriedager. Reiser, grilling, lukten av solkrem, bølgeskvulp, ja du skjønner greia. Dette innlegget er ikke ment for å støte noen, tvert i mot er dette mine meninger om en sak og jeg har ikke behov for at alle skal være enige. MEN jeg har skjønt at en del foreldre reiser på ferie uten barna sine. Altså, da snakker jeg ikke om en weekend i Roma, eller ei litta høstferie i København. Jeg snakker om en 2 ukers sydentur midt på sommeren uten de små.
For meg blir det helt feil. For det første er dette en av de få mulighetene folk flest har til å være sammen med barna sine hele dagen, flere dager i strekk. Om jeg snakker for meg selv vil jeg tro at de som jobber i skolen og barnahagen ser barna mine mer en meg hver eneste uke. Jeg gleder meg til ferier, til å dele tid med de og ikke minst oppleve ting sammen. At de minste ikke får så mye ut av en reise er bare en dårlig unnskyldning. De elsker jo mammaen og pappaen sin og vil bare være sammen med dem uansett hvor og når. Å reise med barna er helt fantastisk. Vi har det så gøy når vi er sammen på tur.
For det andre trenger barna også ferie. De er på “jobb” like lenge som jeg er, hver eneste dag. De har oppgaver, rutiner og prosjekter som skal fullføres. De må forholde seg til mange mennesker, være i aktivitet og følge med på opplegget. Jobben til min lille T består kanskje mest av å grave i sandkassen, men gosh som han legger sjelen sin i det. Og snuppeliten har mye hun skal lære, jobber hardt og utvikler seg med stormskritt. Klart de trenger ferie.
Jeg skjønner jo at det er mange ting som spiller inn. Men barna trenger ikke en tur til syden, eller ferier med mye fart og spenning. De trenger bare å være sammen med foreldrene sine en liten stund. Få et lite avbrekk. Slappe av, nyte noen dager alene, sammen.
Let`s travel the world together kiddos <3
-M
Ferie hjemme sammen med besteforeldre, tanter og annen familie uten mamma og pappa er også ferie, ikke glem det. Det er også en del foreldre som absolutt trenger alenetid sammen, uten barna. Og som kan få reise ut uten å måtte dømmes for det.
Som alenemor ( far har ingen samvær) så har jeg ingen mulighet for avlastning i hverdagen eller helg. Min lille prins og jeg har familien min 50 mil unna. Hverdagen er bare oss og våre faste rutiner hver eneste dag. Ferie for meg og mini kan fint være at han får ferie til å være med sine besteforeldre og tanter med og uten mammaen sin. Noen ganger er det lov å kunne prioritere seg selv, når man aldri får gjort det ellers i løpet av et år. Hvis jeg kan ta meg en uke uten mini for å hente inn krefter og hente styrke, pleie meg selv slik at JEG HAR DET BRA.. så er det en bra måte å utnytte ferie på, slik at jeg er meg selv, jeg er meg på mitt beste. Min sønn trenger å ha mammaen sin på sitt beste for å kunne ha en fin hverdag ellers. Noen ganger trenger barn ferie fra sine foreldre også.
Anonym: Nå var meningen med det innlegget her at jeg syns det er voldsomt som mamma og pappa å reise to uker til syden alene midt i ferien ?? Ikke at en alenemor kan få en uke alene for å hente inn krefter ?? Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvor uendelig mye jeg ser opp til alenemødre og alt de klarer ?? Selvfølgelig trenger man avlastning, men jeg tror også at barn trenger også alenetid sammen med foreldrene sine uten barnehage og hverdag ??